Beijing avlyser handelssamtaler med Washington etter amerikanske sanksjoner mot Kina for våpenanskaffelser

Av Nick Beams
22 September 2018

I en betydelig erskalering av de globale spenningene har USA pålagt en kinesisk militærenhet og dens direktør sanksjoner for anskaffelser av militærutstyr fra Russlands viktigste våpeneksportør Rosoboronexport, i strid med det ensidige forbudet Washington innførte i 2017.

Kinas respons på tiltaket var å kansellere handelssamtaler og et planlagt toppnivåbesøk i Washington av visepresidenten Liu He, som skulle finne sted neste uke.

Ved torsdagens kunngjøringen av sanksjonene sa det amerikanske utenriksdepartementet at Kinas departement for utstyrsutvikling og direktøren Li Shangfu hadde gjort «en betydelig transaksjon», som i 2017 involverte kjøp av Su-35-kampfly og i 2018 av S-400-missiler.

Anskaffelsene ble av USA erklært å være i strid med 2017-loven om sanksjoner mot USAs fiender [Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act], som ble vedtatt som respons på angivelig russisk innblanding i det amerikanske 2016-presidentvalget.

Utenriksdepartementets pressetalsperson Heather Nauert sa at sanksjonene mot den kinesiske militærenheten ble påkalt for «ytterligere å legge kostnader på den russiske regjeringen, som svar på deres ondsinnede aktiviteter». USA ville fortsette å oppfordre alle land til å begrense relasjonene til de russiske etterretnings- og forsvarssektorene «som begge er knyttet til ondsinnede aktiviteter over hele verden».

Kinas utenriksdepartement avleverte det som ble beskrevet som «skarpe klager» til Washington over USAs handlinger, som blokkerer militærenheten fra å gjennomføre transaksjoner med det amerikanske finanssystemet.

Geng Shuang, talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet, sa at de amerikanske handlingene hadde «brutt de grunnleggende normene for internasjonale relasjoner og alvorlig skadet forholdene mellom de to landene.»

Shuang uttalte på en pressekonferanse: «Kina er meget opprørt av denne urimelige handlingen fra USAs side. Vi oppfordrer USA sterkt til umiddelbart å korrigere sine feil og tilbakekalle de såkalte sanksjonene. Ellers må landet stå for alle konsekvensene.»

Som respons på beslutningen om å straffe den kinesiske militærenheten og et separat trekk for å sette 33 russere på ei svarteliste uttalte Russlands viseutenriksminister Sergei Ryabkov at sanksjoner hadde blitt gjort til en slags «nasjonalunderholdning» og var ubrukelige.

Deretter fortsatte han, i en betydelig eskalering av språkbruken: «Ingen vil noengang lykkes med å diktere sine egne vilkår på Russland. Operatørene av Washingtons sanksjonsmaskineri anbefales å bekjentgjøre seg med vår historie, i det minste rent overfladisk, for å forstå at de kaster bort sin tid. Å leke med ilden er dumt, fordi det kan bli farlig.»

Innføringen av den nye sanksjonsrunden kom på slutten av ei uke med en betydelig økning av både økonomiske og geo-politiske konflikter.

På mandag annonserte USA innføringen av en 10 prosent tolltariff på kinesiske varer til verdi av anslagsvis $ 200 milliarder, og med trussel om heving til 25 prosent førstkommende januar, i en vesentlig eskalering av sine handelskrigstiltak.

Den dominerende fraksjonen i Trumps Hvite hus, anført av den amerikanske handelsrepresentanten Robert Lighthizer og den økonomiske rådgiveren Peter Navarro, insisterer på at tiltakene er nødvendige på grunnlag av «nasjonal sikkerhet», for å motvirke Kinas tiltak for å utvide sin industrielle og teknologiske base, som de anser som en trussel mot amerikansk økonomisk hegemoni og i siste instans USAs militære overherredømme.

I forrige uke deltok kinesiske tropper i Russlands største krigsspill siden 1981. Det var første gang styrker fra et land utenfor det tidligere Sovjetunionen deltok, og en indikasjon på at Russland og Kina til tross for forskjellene dem imellom, føler behovet for tettere samarbeid konfrontert med voksende amerikansk krigshissing.

Den kontinuerlige bevegelsen i retning av en oppstykking av verden i rivaliserende leirer ble understreket av kommentarer fra Alexander Sherin, nestleder for forsvarskomitéen i Russlands underhus i Dumaen [parlamentet].

Sherin uttalte: «Hver gang Trump kommer med uttalelser i forhold til slike seriøse land – med en befolkning på over en milliard mennesker, land som har atomvåpen – skyver han bare disse landene nærmere hverandre. Takket være amerikanske handlinger smir Russland enda tettere relasjoner med Kina, India, Tyrkia og Iran.»

Tyrkia, en NATO-alliert av USA, har antydet at de ønsker å kjøpe de samme S-400 bakke-til-luft-missilene som er gjenstand for de amerikanske sanksjonstiltakene mot Kina, hvilket øker utsikten for at landet kan bli straffet om det motsetter seg amerikansk press og gjennomfører anskaffelsen.

Kreml-talsmannen Dmitry Peskov pekte på en økonomisk dimensjon av de amerikanske sanksjonene da han sa at de var et forsøk på «urettferdig og uærlig å skade» den russiske våpenindustrien, som var en «superkonkurrent» for amerikanske foretak.

USA er i stand til å bruke sanksjonspisken for å tvinge igjennom sine interesser på grunn av den dominerende rollen dollaren spiller i det internasjonale finanssystemet. Det betyr at land og foretak som trosser deres diktater kan lide alvorlige konsekvenser, selv om de ikke har betydelige relasjoner med USA selv, fordi økonomiske sanksjoner rammer deres globale operasjoner.

Dette fører nå til en motreaksjon og en søken etter måter å utvikle midler for gjennomføringen av handel og finanstransaksjoner uten å måtte ty til den amerikanske valutaen.

Den såkalte de-dollariseringen var et vesentlig diskusjonstema på Eastern Economic Forum [Det østlige økonomitoppmøtet] avholdt i Vladivostok tidligere denne måneden. Toppmøtet hadde deltagelse av delegasjoner fra mer enn 60 land, inkludert representanter for storforetak fra Russland, Kina og Japan.

Den europeiske unionen (EU) ser også på alternativer til dollaren, som svar på de kommende amerikanske sanksjonene mot europeiske selskap som fortsetter å handle med Iran etter den 4. november.

I sin EU-tilstandsrapport [State of the European Union] tidligere denne måneden oppfordret kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker om tiltak for å sikre at euroen kunne spille en større rolle i internasjonale transaksjoner.

Åpenbart med det kommende amerikanske forbudet mot kjøp av iransk olje i tankene, sa han: «Det er absurd at Europa betaler 80 prosent av sin regning for energiimport – til en verdi av € 300 milliarder i året – i amerikanske dollar, når bare omtrent 2 prosent av vår energiimport kommer fra USA.»

Som svar på de siste amerikanske sanksjonene sa den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov i går at de «diskrediterer dollarsystemet» og at Russland ville unngå å bruke den amerikanske valutaen for handel. «Flere og flere av våre partnere i Asia og Latin-Amerika begynner å komme til samme konklusjon,» sa han.

Motreaksjonen mot Washingtons anvendelse av den enorme finansielle makten de er tildelt av den amerikanske dollarens internasjonale rolle, fører til en glidning i retning av en av de viktigste utviklingstrekkene på 1930-tallet: dannelsen av rivaliserende handels- og valutablokker, som spilte en vesentlig rolle for å legge forholdene til rette for utbruddet av Den andre verdenskrigen.