Argentinske arbeidere og studenter demonstrerer mot «hungerbudsjett»

Av Rafael Azul
27 October 2018

I de tidlige morgentimene sist torsdag, etter en 18-timers debatt som utspilte seg samtidig med voldelige sammenstøt utenfor nasjonalforsamlingen [Congreso de la Nación Argentina], godkjente den Kongressens nedre kammer et drakonisk innsparingsbudsjett som vil kutte offentlige utgifter med US$ 10 milliarder. Avstemmingsresultatet var 138 i favør og 103 imot.

Nedskjæringsbudsjettet ble krevd av Det internasjonale pengefondet (IMF), i tillegg til andre angrep på arbeidsplasser og sosiale rettigheter, som prisen for en redningsoperasjon for den tungt forgjeldede argentinske regjeringen. IMF har lovet US$ 57 milliarder over tre år for å balansere regjeringsfinansene, der brorparten av midlene går direkte inn i hvelvene til den argentinske og den internasjonale finanskapitalen.

På onsdag den 25. oktober marsjerte titusenvis til nasjonalforsamlingen under bannere som avviste president Maurico Macris foreslåtte nedskjæringsbudsjett og som fordømte IMF. Streikende lærere og helsepersonell, sammen med studenter og arbeidere fra Buenos Aires’ industriforsteder fordømte tiltaket som et «hungerbudsjett». Arbeiderne meldte seg med i protestmarsjen i opposisjon mot budsjettforslaget og krevde en gjenåpning av lønnstilpasningen, for å bryte gjennom statens pålagte tak på 15 prosent (med priser som ifølge et estimat er forventet å stige over 40 prosent i år), og i protest mot dollariseringen av økonomien.

Allerede på tirsdagen begynte demonstranter å samle seg i nærheten av Argentinas nasjonalforsamling, i påvente av debatten og avstemmingen over budsjettforslaget.

Evita-bevegelsen (peronister), Folkets økonomiforbund (CTEP, peronister), Den kjempende klassebevegelsen (stalisistisk-maoistisk), og Folkefronten Darío Santillán (venstrepopulistisk), i tillegg til grupper som representerer de arbeidsløse og andre sosialorganisasjoner, opprettet suppekjøkken for nattevåken, som respons til onsdagens debatt i det nedre kammeret om den såkalte Statsregnskapstilpasningen.

Da finansdebatten startet på onsdag var det sammenstøt mellom rasende demonstranter og politiets barrikader, som var reist i påvente av massedemonstrasjonen. Etter mønster av tiltakene iverksatt mot de som demonstrerte mot pensjonsreformene sist desember, responderte Buenos-Aires-politiet med en brutal og hensynsløs undertrykking. Det ble skutt med gummikuler og tåregass-skyene var så tette at de til og med drev inn i selve parlamentkammeret. Dusinvis ble såret og 30 demonstranter ble arrestert.

Det peronistiske fagforeningsbyråkratiet CTA og CGT, som fem dager tidligere kynisk hadde organisert en massiv katolsk masse i Buenos Aires forstaden Luján, dedikert til arbeidere og pensjonister, ignorerte i vesentlig grad budsjettprotesten.

For å oppfylle IMF-pålagte mål kutter budsjettet utleggene til utdanning med 16 prosent, offentlige prosjekter med 30 prosent, voksenutdanning med 40 prosent og transport med 30 prosent (med elimineringen av transportsubsidiene), mens den fullt ut betjener den argentinske gjelden til Wall Street. Rentebetalingene for den argentinske gjelden som er denominert i dollar representerer 20 prosent av budsjettet, etter justering for effekten av inflasjonen.

Dette budsjettet plasserer gjeldsbetjeningen foran behovene til arbeiderklassefamilier og ungdom. Gjeldsbetjeningen er det eneste budsjettelementet som har blitt økt.

Betalinger på gjelden utgjør 26 ganger så mye som det som er budsjettert for boligprogrammer, 16 ganger vitenskaps- og teknologibudsjettet, 11 ganger beløpet budjettert for sosialhjelp, 5 ganger så mye som tildelingene for helse og transport, 3 ganger mer enn for utdanning og kultur, og to ganger budsjettet for offentligpensjon.

Justert for inflasjonen vil investeringene i infrastruktur bli nedskåret med 77 prosent, barnehager med 68 prosent, skoleteknologiprogrammer med 69 prosent, lærerestipendier med 60 prosent, lærerutdanning med 39 prosent og studentstipendier med 35 prosent.

Budsjettet har som mål å oppnå et nullunderskudd for budsjettåret 2019 og forventer to år med negativ økonomisk vekst.

Mens det gjenstår at det argentinske Senatet skal stemme over budsjettfremlegget, ønsket president Macris regjering det delvis godkjent før møtet med IMF som fant sted på fredag, dagen etter avstemmingen i det nedre parlamentkammeret. Med dette avstemmingsresultatet inne godkjente IMF en umiddelbar overføring av US$ 5,4 milliarder, mindre enn halvparten av de US$ 13,6 milliardene Macri hadde håpet på.

Det massive raseriet mot nedskjæringspolitikken til Macri-administrasjonen signalerer utbruddet av en sosial eksplosjon over hele Argentina, som går utover avvisningen av gjelden til Wall Street, og er mye lik den sosiale eksplosjonen fra 2001 og 2002. Men den eksplosjonen, som resulterte i en serie regjeringer som falt på bare noen få uker, etterlot den herskende klassen i sadelen.

Det som kreves nå er at arbeiderklassen bevæpner seg med et internasjonalistisk sosialistisk program for en omorganisering av samfunnet. Som et første skritt må arbeiderklassen i Argentina bryte med de peronistiske partiene og fagforeningene, såvel som med de nasjonalistiske programmene til pseudo-venstre-organisasjonene. Den argentinske arbeiderklassen må bygge en uavhengig bevegelse som forbinder seg med arbeidere over hele Latin-Amerika, Mellom-Amerika og Nord-Amerika.