Australias statsminister avviser fornyeded opprop om å forsvare Julian Assange

Av Mike Head
8 November 2018

Den australske statsministeren Scott Morrison avviste blankt og foraktelig nye oppfordringer fra familien og tilhengere av WikiLeaks-utgiveren Julian Assange om at hans hjemlands regjering måtte sikre den australske statsborgerens grunnleggende rett til å returnere, fri for trusselen om utlevering for å konfrontere fingerte spionasjeanklager i USA.

Både Assanges far John Shipton og hans mor Christine Assange har fornyet sine krav til den australske regjeringen om å opprettholde sitt ansvar overfor deres sønn, som nå er i en alvorlig dårlig helsetilstand og står i fare for at den ekvadorianske regjeringen opphever hans politiske asyl i London-ambassaden.

Julian Assange

Morrison nevnte ikke disse anmodningene da han ble spurt om Assanges situasjon under et intervju på en Gold-Coast-radiostasjon på mandag. I stedet prøvde Morrison å le vekk en oppfordring fra skuespiller Pamela Anderson, presentert på Nine Networks’ «60 Minutes»-program på søndag kveld, om at han måtte forsvare Assange, gi ham tilbake hans australske pass og sikre hans ubehindrede passasje hjem.

Spurt om han hadde tenkt å respektere Andersons råd lo Morrison høyt før han svarte: «Nei». Han la til: «Jeg har mange kamerater som har spurt meg om de kan få være min spesielle utsending for å håndtere saken med Pamela Anderson. Men la nå det være, den seriøse saken er nei, vår holdning til den har ikke endret seg.»

Bortsett fra Morrisons ubehøvlede insinuasjon utgjør hans kommentarer den første direkte uttalelsen fra den liberale-nasjonale koalisjonsregjeringen om dens uforandrede støtte til den amerikanske administrasjonens påtrykk, assistert av den britiske regjeringen, for å få klørne i Assange.

Som Labor-regjeringen før den er nåværende koalisjonsregjering fast bestemt på å se Assange låst vekk for livstid i USA, eller til og med henrettet, fordi hans modige og prinsippfaste arbeid med WikiLeaks gjennom mange år har bidratt til å avsløre krigsforbrytelser, massovervåkning og antidemokratiske intriger, begått av USA og landets allierte.

Offentlighetens respons på Morrisons standpunkt pekte imidlertid på den omfattende støtten Assange har i Australia, slik det også er tilfelle internasjonalt. «60 Minutes»-programmet gjennomførte en nettundersøkelse om Morrisons avvisning av Andersons forespørsel. Med referanse til «Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange» ble det spurt: «Mener du at han burde få lov til å komme hjem?» Av de 5.448 som responderte innen fristen for avstemmingen var over meldte 91 prosent «ja».

Som en refleksjon av disse underliggende sentimentene anvendte Anderson «60 Minutes»-intervjuet til å erklære: «Scott Morrison, forsvar din venn og la Julian få tilbake sitt pass og bring ham tilbake til Australia og vær stolt av ham og arranger en parade for ham når han kommer hjem.»

Assanges far John Shipton støttet Anderson uttalelse i et brev til statsministeren. Shipton skrev også et lignende brev til Morrisons forgjenger Malcolm Turnbull, før han ble fjernet fra embetet via et bakromskupp innen Liberal Party den 24. august.

Christine Assange publiserte en video på YouTube som sier at sønnen hennes er i «akutt, kritisk fare» og lider et «langsomt og grusomt drap», der hans helse forverres alvorlig. «Hans undersøkende leger har advart om at disse forholdene er livstruende,» sier hun.

Christine Assange påpeker at hennes sønn er «en prisbelønnet journalist, høyt elsket og respektert for sin modige eksponering av alvorlige forbrytelser på høyt nivå, hvilket er av allmenn interesse, men at han nå er alene, syk og i smerte.» Hun understreker at han effektivt sett har vært innesperret siden 2010 uten at en eneste anklage er hevet mot ham.

Hun fordømmer den nylige «protokollen» som ble pålagt WikiLeaks-utgiveren av Ecuadors regjering. I prinsippet fortsetter protokollen den åtte-måneder-lange avstengningen av all hans kommunikasjon med omverdenen, med mindre han sier seg villig til å gi fra seg sin rett til å komme med politiske kommentarer som vurderes skadelige for Ecuadors utenlandsrelasjoner.

Assange sier at hennes sønn er utsatt for «taushet i isolat, avskåret fra all kontakt og torturert i hjertet av London. Det moderne buret for politiske fanger er ikke lenger Tower of London, det er nå den ekvadorianske ambassaden.»

Assange forklarer: «Over de siste seks årene har den britiske regjeringen nektet hans anmodning om tilgang til grunnleggende helsebehov, frisk luft, mosjon, solskinn for å få vitamin D, og tilgang til riktig medisinsk- og tannpleie. Som et resultat har hans helse blitt alvorlig forverret.»

Hun advarer for at den amerikanske regjeringen «ikke vil stoppe for noe» for å få fanget hennes sønn. USAs visepresident Mike Pence besøkte Ecuador for å sikre et løfte fra landets president Lenín Moreno om å få kastet WikiLeaks-grunnleggeren ut fra ambassaden, men Moreno vurderte «den politiske prisen for høy», så den nye protokollen er en del av et tiltak for «bryte ned» hennes sønn og «tvinge ham til å forlate».

Den ekvadorianske utenriksministeren José Valencia understreket nettopp den hensikten denne uka ved igjen å erklære at Julian Assange ville «møte konsekvensene» dersom han overtrådte protokollen. Valencia erklærte feilaktig at retten til politisk asyl ikke omfatter retten til ytringsfrihet, og refererte en utgått 1929-konvensjon. Han uttalte han seg til Ecuadors statseide kringkasting, åpenbart nervøs for den offentlige reaksjonen: «Hittil er det, så vidt vi vet, ingen utleveringsanmodning fra noe land.»

I virkeligheten fortsetter både den ekvadorianske og den britiske regjeringen å nekte å gi Assange noen garanti mot å bli utlevert til USA. Assange har tilbudt å forlate ambassaden for å bli fengslet for å ha overtrådt kausjonsbestemmelsene for en europeisk arrestordre som ble utstedt over fingerte svenske påstander om seksuelle misgjerninger og senere droppet – men bare hvis han er beskyttet mot utlevering til USA.

Intensiveringen av den amerikanske regjeringens forfølgelse av Assange blir anført av demokratene og deres tilhørende mediekanaler, eksempelvis New York Times, som uten det minste troverdige bevis har forsøkt å knytte Assange til deres påstander om russisk «innblanding». Når det gjelder republikanerne har noen tidligere oppfordret til at WikiLeaks-grunnleggeren måtte myrdes eller sendes til Guantanamo Bay.

I 2012 ble Assange tvunget til å henvende seg til Ecuador for asyl fordi den daværende australske Labor-regjeringen stilte seg helt bak Obama-administrasjonens forsøk på å forfølge ham. På samme måte har den liberal-nasjonale regjeringen, som innehar embetet siden 2013, samarbeidet med Washington og nektet å bruke sitt diplomatiske og juridiske skjønn med tilhørende anledning til å sikre Assanges rett til frihet og en trygg retur til Australia.

Socialist Equality Party (Australia) [Sosialistisk Likhetparti] organiserte en kraftig protest i Sydney i juni, som inkluderte et opprop [lenke til video og norsk transkripsjon] fra den kjente journalisten John Pilger, og der James Cogan på vegne av SEP fremmet krav [lenke til video og engelsk tekst] til den australske regjeringen om at den måtte gripe inn. I sin iver etter å opprettholde Washingtons støtte nektet statsminister Turnbull til å med å svare. Nå har hans etterfølger, som den amerikanske presidenten Donald Trump umiddelbart gratulerte etter innsettelsen, gått et trinn videre ved å offentlig erklære at «vår holdning på saken ikke har endret seg».

Denne utviklingen understreker nødvendigheten av mobiliseringen av arbeiderklassen som en uavhengig kraft, i Australia, USA, Storbritannia, Ecuador og internasjonalt, til forsvar for WikiLeaks-grunnleggeren fra den amerikanske statens angrep. Assanges skjebne kan ikke overlates i hendene på kapitalistregjeringer. Mer enn noensinne må kravet reises om at Julian Assange blir tilkjent sine grunnleggende demokratiske rettigheter og kan få forlate den ekvadorianske ambassaden, uskadet og ubehindret og med en garanti mot utlevering til USA.

Forfatteren anbefaler også:

The Sydney rally to defend Julian Assange: An important step forward [engelsk tekst]

[18 June 2018]