Sri Lankas parlamentforsamling utsatt igjen, under den pågående krisen

Av K. Ratnayake
20 November 2018

Parlamentet på Sri Lanka var i går samlet mindre enn ti minutter, før det igjen ble suspendert under de pågående konfliktene mellom styringselitens stridende fraksjoner. Presidenten Maithripala Sirisena utstedt et notat etter den korte samlingen, der han takket «partiledere og parlamentarikere for å ha bidratt til et fredelig og konsensfullt handlingsforløp».

Sirisenas notat var en tynt tilslørt referanse til at gårsdagens korte parlamentsesjon, i motsetning til i forrige uke, ikke brøt ut i voldelige sammenstøt mellom rivaliserende parlamentsmedlemmer. Lederne for det politiske etablissementets konkurrerende fraksjoner frykter at slike offentlige eksponeringer av bølleri skal undergrave ytterligere deres bedragerske påstander om å være forkjempere for «demokrati».

Parlamentets galleri for offentligheten var stengt i går, i forventningen om videre sammenstøt i salen. Store politikommandokontingenter var utplassert rundt bygningen.

Til tross for Sirisenas lovprising av den «fredelige» og «konsensuelle» oppførselen blir fraksjonskrigen innen det politiske etablissementet stadig dypere.

Et møte mellom alle parlamentspartiene på søndag ble avsluttet uten at man kom til noen avtale.

Ved samlingen forsøkte Sirisena og Mahinda Rajapakse, som han utnevnte som statsminister i det forfatningsstridige politiske kuppet den 26. oktober, å blokkere nok et mistillitsvotum fremsatt av deres motstandere.

Støttespillere for den oppsagte statsministeren Ranil Wickremesinghe fra Det forente nasjonalpartiet (UNP), fikk med hell ført sitt mistillitsvotum gjennom parlamentet sist fredag. UNP hevder at partiet har et parlamentarisk flertall og krever Wickremesinghe gjeninnsatt som statsminister.

Sirisena insisterte imidlertid på at fredagens avstemming var ugyldig og at et slikt forslag bare kunne avgjøres ved elektronisk avstemming eller ved personlig navneopprop.

UNP-ledere hadde flagget at de ville introdusere nok et mistillitsvotum i går, som deres rivaler truet med å blokkere.

Rajapakse-lojalister forhindret forslaget ved å sørge for at det ikke ble satt opp på parlamentforsamlingens agenda. Begge fraksjonene ble til slutt enige om å utnevne en spesialkomité, for å treffe videre beslutninger om parlamentariske anliggender.

Under den korte parlamentsesjonen krevde Rajapakse-fraksjonen et flertall i spesialkomitéen, med den begrunnels at den representerer regjeringen.

Anura Kumara Dissanayake, leder av opposisjonspartiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), kontret kravet med støtte fra UNP, og sa at det ikke foreligger noen regjering.

Dissanayake sa at komité-representasjonen måtte være basert på antallet plasser hvert parti holder. JVP støtter UNPs bud om å komme tilbake til makten, for å etablere en «stabil» regjering for styringseliten.

Etter disse utvekslingene utsatte den stedfortredende ordstyreren en videre parlamentsamling til fredag.

I går fremmet flere UNP-parlamentsrepresentanter, med støtte fra JVP og Den tamilske nasjonalalliansen (TNA), et forslag til parlamentsekretæren med krav om at finansmidler til statsministeren og hans kontor blir begrenset.

De fire dagene frem til neste parlamentsforsamling vil bli brukt til hestehandling mellom de rivaliserende fraksjonene, med det formål å få etablert et eget flertall. Wickremesinghe vil forsøke å beholde og øke sitt faktiske flertall, mens Rajapakse vil forsøke å bestikke og mobbe parlamentsmedlemmer inn i sin leir.

Etter at Rajapakse ble utnevnt til statsminister i oktober suspenderte Sirisena parlamentet i et forsøke på å få gitt Rajapakse nok tid til å sikre seg et flertall. Da dette mislyktes oppløste Sirisena parlamentet, men det ble blokkert av en foreløpig rettsbeslutning fra Høyesterett.

Sirisena er dokumentert med at gjennom hele det korrupte spillfekteriet har parlamentsmedlemmer blitt kjøpt og solgt til priser på opptil 500 millioner rupees. Det foreligger påstander om at presidenten selv har engasjert seg i slike aktiviteter.

Både den Sirisena/Rajapakse-ledede fraksjonen på den ene siden, og Wickremesinges tilhengere på den andre, har fortsatt å hevde at de slåss for å «forsvare demokratiet».

Rajapakse-supportere erklærte på en pressekonferanse i går at «den eneste veien ut til krisen» var et nyvalg til parlamentet. Rajapakse har fremmet slike krav helt siden hans parti Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP) vant et flertall av kommunene ved kommune-valgene i februar.

I sin pressebriefing sa lederne av Wickremesinghe-fraksjonen at de er imot at det blir holdt valg så lenge «en ulovlig regjering» er ved makten.

Som Socialist Equality Partys [Sosialistisk Likhetsparti] erklæring «Kamp for en sosialistisk løsning på den politiske krisen på Sri Lanka» forklarte:

«Ingen av den styrende klassens fraksjoner forsvarer de grunnleggende demokratiske rettighetene til arbeidende mennesker. Parlamentet har alltid vært et røykteppe som borgerskapet hensynsløst fremmer sine klasserinteresser bak, på bekostning av arbeidere og fattige. Nå blir denne fasaden blåst vekk, selv om de rivaliserende partiene erklærer deres troskap til ‘demokrati’.»

De bitre innbydeskampene handler om hvordan best å forsvare interessene til Sri Lankas kapitalistklasse, samtidig som de sosiale og geo-politiske spenningene vokser.

Sirisena kom til makten i presidentvalget i 2015 ved å utnytte den utbredte fiendtligheten mot det foregående autokratiske Rajapakse-regimet, som inkluderer krigsforbrytelser og grovt misbruk av de demokratiske rettighetene under den etnisk-baserte borgerkrigen mot de separatistiske Frigjøringstigrene (LTTE) [Liberation Tigers of Tamil Eelam].

Sirisenas 2015-bud på presidentembetet ble støttet av USA. Washington var ikke imot Rajapakses antidemokratiske tiltak, men var fiendtlig innstilt til hans nære bånd til Beijing, under betingelser med en amerikansk konfrontasjon mot Kina over hele regionen.

I den nåværende krisen har Washington antydet at de er dypt bekymret for at en ny Sirisena-Rajapakse-regjering kunne orientere seg mot Beijing, og dermed underminere USAs innflytelse på den geo-strategisk kritisk posisjonerte øya.

USA, sammen med sin nære allierte India, har signalisert sin støtte for Wickremesinghe, som i sin tur har utstedt appeller til det «internasjonale samfunn» om å støtte hans bedragerske kampanje for «demokrati».

Bak deres poseringer er alle fraksjoner av den styrende eliten forpliktet til å undertrykke de voksende kampene i arbeiderklassen.

«Enhetsregjeringen» til Sirisena-Wickremesinghe som ble etablert i 2015, påla vidtrekkende angrep på levekårene for arbeidende mennesker, som del av et IMF- diktert innstrammingsprogram.

Disse tiltakene utløste en rekke kamper blant viktige deler av arbeiderne og studentene. Sirisena-Wickremesinghe-regjeringen reagerte gjentatte ganger ved å utkommandere militæret og politiet mot protester og streikevakter.

Deler av styringseliten er redd for at den voldelige innbyrdeskrigingen innen eliten utdyper den utbredte sosiale motstanden, og for at det destabiliserer Sri Lankas relasjoner med stormaktene.

I lederartikkelen i helgenes Sunday Island står det: «Å dra Sri Lankas navn ned i gjørma, både hjemme og i utlandet, som de har gjort i parlamentet de tre dager fra onsdag til fredag i forrige uke, er noe som angår hele folket.»

Sunday Times-redaksjonen på sin side erklærte: «Mens disse politikerne slåss seg imellom – som om deres liv var avhengig av utfallet, i et grep etter makten som har slått feil, forblir resten av landet forvirret, fylt av avsky og hensatt i en tilstand av animert spenning.» Avisa advarte: «Hvis duellen fortsetter, med hele verden som tilskuere, vil dette landet snart skli fra randen av anarki ned til en pariasstat.»

Sammenbruddet av de gamle formene for parlamentarisk styre, som alltid var innrettet mot å forsvare den herskende elitens interesser, er en advarsel til arbeiderklassen. Det forespeiler en stadig mer direkte dreining i retning av diktatoriske og autoritære former for styre.

Arbeiderklassen kan bare forsvare sine demokratiske og sosiale rettigheter ved å bryte med alle styringselitens fraksjoner, og samle bak seg de fattige og undertrykte. Det som trengs er en kamp for arbeidernes og bøndenes regjering, som ville begynne med omorganiseringen av samfunnet basert på vanlige menneskers interesser, som del av kampen for internasjonal sosialisme.

Vi oppfordrer arbeidere og ungdom til å ta opp denne kampen, ved å bli med i SEP.