Tysklands storkoalisjonsregjering vedtar krigsbudsjett

Av Johannes Stern
27 November 2018

Den 14. november vedtok Tysklands storkoalisjonsregjering – bestående av Den kristelig-demokratiske union (CDU), Den kristelig-sosiale union (CSU) og Det tyske sosialdemokratisk parti (SPD) – et lovforslag som vil øke landets militærbudsjett med massive 12 prosent. Tyske forsvarsutgifter vil øke med € 4,71 milliarder, til totalt € 43,23 milliarder neste år.

Budsjettet markerer et vendepunkt i Tysklands etterkrigshistorie og er en del av et omfattende pådriv for gjenopprustning.

Under sine overveielser har parlamentets budsjettkomité, som omfatter alle partiene representert i Bundestag, og som ledes av ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD), plusset på ytterligere € 327 millioner til regjeringens foreslåtte militærbudsjett. Komitéen økte også betydelig de såkalte engasjementsbevillingene, hvilket baner vei for en akselerert gjenopprustning de kommende årene. Militærutleggene for neste år øker med 32 prosent til € 35,49 milliarder. Det utgjør € 5,68 milliarder mer enn opprinnelig planlagt i budsjettutkastet til finansminister Olaf Scholz, fra SPD.

Forsvarsminister Ursula von der Leyen (CDU) gjorde det klart i sin tale til Bundestag at dette bare er begynnelsen. Hun sa at «finansiell planlegging på mellom-lang sikt» ikke reflekterer «hva fremtiden faktisk vil bringe». Fremtidige forpliktelser, forklarte hun, måtte måles «mot 2020-budsjettet».

Militærbudsjettet måtte «fortsette å økes for å nå det ambisiøse målet om 1,5 prosent av BNP for militær og forsvar i 2024». «Unionspartiene» (CDU og CSU) og SPD ble enige i sitt koalisjonsmandat om å øke forsvarsutgiftene til 2 prosent av BNP innen 2024, en årlig økning på mer enn € 75 milliarder.

Von der Leyen forklarte i detalj hva de store summene er til: nemlig gjenopprustning og forberedelser til krig. De ekstra «milliarder av euro for militære anskaffelser» ville tillate Bundeswehr (hæren) å «fortsette pågående prosjekter», sa hun. Hun understreket at «alt fortsetter i mange, mange år» og la til at det nå var mulig å «starte tilleggsprosjekter, som for eksempel Puma pansrede infanteri-kjøretøy for VJTF 2023». Very High Readiness Joint Task Force er NATOs High Commitment Task Force [Høyberedskapsspesialstyrker] mot Russland, som vil bli ledet av Tyskland neste år.

I tillegg kunne «andre vesentlige prosjekter» nå føres frem, skrøyt von der Leyen, der hun utpekte «det taktiske luftforsvarssystemet, MKS-180-prosjektet og ubåtssamarbeidet med Norge». Det var også «mer penger til Cyber-gruppen – 15.000 menn og kvinner – mer penger til utdanning på cyber-anliggender og innovative initiativ som Cyber Innovation Hub og Cyber Agency».

Poengtert la hun til: «Vi gjør alt dette for å være klare for handling ... grunnlaget er også lagt for et tungtransporthelikopter. ... En god dag for Luftwaffe (luftvåpenet)!»

Også planlagt er videreutviklingen av uavhengige europeiske militærstrukturer. Hun sa: «For ett år siden ble Tornerose vekket fra søvnen etter Lisboa-traktaten.» Hun refererte til den europeiske forsvarsunionen, som hun bemerket «har ligget sovende i ti år».

Dette innebar «en slutt på fragmentering og et sterkt incitament til en unison utvikling». Hun fortsatte: «Vi ønsker felles væpnede styrker med nasjonalt ansvar, men så nært knyttet, bevæpnet og utstyrt at de kan utføre handlinger sammen, for oppdrag som den tysk-franske brigaden i Mali» eller det som «det tysk-nederlandske korpset har gjort i mange år».

Von der Leyen la til: «På denne måten utvikles hæren av europeere sakte nedenfra. Det er vårt mål.»

Kansler Angela Merkel (CDU) bønnfalte i forrige uke Europaparlamentet om «en ekte europeisk hær», i stand til å håndheve de økonomiske og geo-strategiske interessene til Tyskland og Europa, over hele verden.

Etableringen av en europeisk militærunion under tysk lederskap støttes av Venstrepartiet [die Linke] og De grønne. På mandag oppfordret Dietmar Bartsch, leder av Venstrepartiets Bundestag-gruppe, den tyske regjeringen til «ikke bare å snakke om det, men få det til å skje». Og Annalena Baerbock, leder for partiet De grønne, forlangte i et intervju at: «EU må kunne føre verdenspolitikk i en dramatisk endret situasjon.»

Von der Leyens tale gjør det klart at alle partier representert i Bundestag – fra Venstrepartiet og De grønne, til ytrehøyrepartiet AfD – jobber tett sammen, for å sikre gjenopplivingen av tysk militarisme, i møte med voksende opposisjon i befolkningen.

På begynnelsen av sin tale takket forsvarsministeren «på vegne av vårt Bundeswehr» representanter for alle de politiske gruppene «for godt og konstruktivt samarbeid» i Bundestag-komitéene. Spesielt takket hun AfD-representanten Martin Hohmann, som ble ekskludert fra CDU for 15 år siden etter å ha holdt en antisemittisk tale.

Den eneste kritikken av det nye krigsbudsjettet i den påfølgende Bundestag-debatten kom fra høyre. «Jeg mener at pengene vi har budsjettert til forsvarssektoren ikke skal brukes på unødvendige konsultasjoner, men heller må lande der de trengs: for Bundeswehrs våpen og utstyr,» advarte sosialdemokraten Siemtje Möller.

På vegne av AfD krevde Hohmann den videre «inkluderingen av prosjekter som er viktige for å opprettholde effektivitet». Eksempler inkluderte STH-tungtransporthelikopteret og et nytt angrepsgevær. Hva angår tungtransporthelikopteret «hadde regjeringen tatt opp denne nødvendigheten i aller siste øyeblikk» og det var AfD «takknemlig for».

Marie-Agnes Strack-Zimmermann, nestleder for det nyliberale Fri-demokratiske partiet, sa: «Vi øker utgiftene. Vi fortsetter å følge den nye kursen som er satt. Vi fokuserer på anskaffelser for store prosjekter, men til tross for alt dette er den operasjonelle beredskapen for de viktigste våpensystemene fortsatt upålitelig.»

Lignende lojal kritikk kom fra representanter for De grønne og Venstrepartiet. Tobias Lindner, De grønnes leder av forsvarskomitéen, uttalte: «Bundeswehr står overfor store utfordringer; de har problemer. Men vi Grønne er overbevist om at det ikke hjelper å tømme mer og mer penger inn i disse skrøplige strukturene, uten å endre dem.» Det er «uærlig mot våre soldater ... å bare legge ned noe penger i små mengder.»

«Opprustningsprosjektene tar mye lengre tid og blir stadig dyrere,» klagde Tobias Pflüger, som sitter for Venstrepartiet i Bundestag-forsvarskomitéen. Som del av et forslag til en resolusjon fremmet Venstrepartiets fraksjon sine egne forslag til et mer effektivt forsvarsbudsjett. Rollen her er å tilsløre gjenopplivingen av tysk militarisme ved å bruke setninger om «menneskelighet» og «utvikling».

Følgelig foreslo Venstrepartiet å «redusere totalutgiftene i den nåværende planen med € 6 milliarder» og «omdirigere disse midlene til økt utviklingsbistand ... humanitær hjelp og sivile kriseforebyggende tiltak».