Parti de l’égalité socialist (PES) holdt møte i Paris om «gul vest»-protestene

Av våre reportere
18 December 2018

På søndag holdt Parti de l'égalité socialiste (PES) et offentlig møte i Paris om de pågående «gul vest»-protestene i Frankrike. Med tittelen «Hvilket revolusjonært perspektiv for de gule vestene», hadde møtet talere fra Storbritannias Socialist Equality Party (SEP), Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) i Tyskland og det franske PES. Møtet ble kringkastet live til Berlin og Montreal.

Det var flere dusin deltakere på møtet, deriblant flere «gul vest»-protesterende i tillegg til representanter for tamil-samfunnet i Paris. Det ble en livlig diskusjon, med spørsmål og bidrag fra gulvet etter hver talers bidrag.

Alex Lantier talte for PES og gjennomgikk forløpet for gul-vest-protestene. I løpet av få uker vokste en protest mot den franske presidenten Emmanuel Macrons regressive drivstoffbeskatning til en arbeiderklassebevegelse mot sosial ulikhet og den eksisterende orden, og for Macrons avgang. Lantier forklarte at gul-vest-protestene er en del av et internasjonalt oppsving i klassekampen, der arbeidere trer inn i kamp, uavhengig av og mot hele det politiske etablissementet, inkludert de nasjonale fagforeningsbyråkratiene.

Han understreket at dette bekreftet Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonales insistering på at det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen i 1991 ikke representerte «historiens slutt», og opphøret av kampen for sosialisme. Snarere var det epoken der arbeidernes kamp ble holdt i sjakk av middelklassens «venstre»-partier som gikk mot sin slutt.

Lantier gjennomgikk hvordan gul-vest-protestene brøt ut utenfor fagforeningenes og det politiske etablissementets kontroll, slik det har eksistert over det siste halve århundret siden generalstreiken i mai 1968. Disse organisasjonene var enten likegyldige eller åpent fiendtlige til protestene.

Han fremhevet PES’ oppfordring til etableringen av aksjonskomitéer i arbeiderklassen, som en måte for arbeidere å organisere seg for kamp, på et internasjonalt nivå, og uavhengig av de utdaterte og fiendtlige nasjonale byråkratiene. I kontekst av slike kamper og oppbyggingen av slike organisasjoner, vil PES og de andre europeiske seksjonene av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) gripe inn for å forklare nødvendigheten av å overføre makt til arbeiderklassen.

Christoph Vandreier, assisterende nasjonalsekretær for det tyske partiet SGP, og forfatter av boka Warum sind sie wieder da? [Hvorfor er de tilbake igjen?] om gjenkomsten av tysk fascisme, var neste taler. Vandreier hadde med hilsner fra SGP, som stiller liste ved vårens Europa-valg med ham som førstekandidat, og han fortalte at arbeidere i Tyskland og videre forbi, fulgte oppmerksomt med på gul-vest-protestene, med både sympati og solidaritet, samtidig som det er voksende opposisjon blant tyske arbeidere mot lønnsnedskjæringer og fabrikknedleggelser.

Vandreier gjennomgikk SGPs kampanje for å opponere mot legitimeringen av tysk militarisme, og de påfølgende forsøkene fra høyreorienterte ekstremister innen det tyske akademía på å hvitvaske nazismens forbrytelser. Han forklarte hvordan tysk imperialismes forsøk på å overvinne folkelig motstand mot krig og fascisme førte den til forsøk på rehabilitering av hitlerisme – en prosess som nå utfolder seg i alle europeiske land, eksempelvis med Macrons gunstige referanser til den franske fascistdiktatoren Philippe Pétain.

Som med gul-vest-protestene, og regjeringspolitikken som er gjennomgående misaktet, er SGP det eneste politiske partiet som har forsøkt å samle den store foreliggende og uanvendte opposisjonen blant arbeidere og ungdommen, og bevæpne den med et sosialistisk og antikrigsprogram. Vandreier forklarte også den kraftige støtten som SGPs kampanje har frembrakt blant berørte studenter på universitet-campusene over hele Tyskland.

Til slutt talte Chris Marsden, nasjonalsekretær for SEP i Storbritannia, der han understrekte at utbruddet av gul-vest-protester, etter et tiår med dyp kapitalistisk krise og krig, bekrefter Leo Trotskijs grunnleggende oppfatninger om kapitalismens natur og kapitalistiske kriser. Som han skrev i Overgangsprogrammet for grunnleggingen av Den fjerde internasjonale for 80 år siden i Paris, er kapitalismen i en dødelig krise. Det avgjørende spørsmålet er revolusjonært lederskap i den internasjonale arbeiderklassen.

Marsden bemerket at for mange gul-vest-protesterende kan begrepet ‘sosialist’ i utgangspunktet påkalle bilder av kyniske karrierister som president François Hollande fra Det sosialistiske partiet (PS). Men når de trer inn i kamp mot det franske og det internasjonale finansaristokratiet vil arbeiderne imidlertid bli tvunget til å ekspropriere de superrike, og bygge en arbeiderstat som forfølger sosialistiske politiske retningslinjer.

Marsden skisserte trotskismens historie og understreket at den var basert på kampen mot stalinismen, pabloismen og middelklasseradikalismen, at ICFI henvender seg til arbeiderklassen og kjemper for å samle den til en kamp for sosialisme. Han forklarte at ICFIs historie demonstrerer at historikken til sosialdemokratiets, stalinismens og det småborgerlig pseudo-venstres politikk ikke kan tilskrives marxismen, men heller til deres fiendtlighet mot marxisme, sosialisme og arbeiderklassen generelt. Oppgaven nå er å bygge ICFI som den ekte marxistiske forankringen i arbeiderklassen.

Talerne fikk spørsmål om hvilken rolle aksjonskomitéer kunne spille i arbeidernes kamp, om tyske arbeideres holdning til dreiningen av den offisielle politikken mot det ytrehøyre, og om utviklingen og den politiske karakteren av gul-vest-bevegelsen.

Møtedeltakere ble igjen etter den formelle avslutningen for å diskutere politiske spørsmål og handle litteratur fra PES.

En møtedeltaker, Andréa, sa at siden hun bodde i Paris-området var hun ikke først så opptatt av drivstoffbeskatningen, på grunn av tilgjengeligheten av offentlig massetransport, men hun regnet seg likevel som en «gul vest». Hun forklarte: «Jeg er fra samme klassen, jeg har de samme problemene som de har. Jeg vil ha en grunnleggende endring for arbeiderklassen. Vi må leve og jobbe på en bedre måte. Vi er de som jobber og skaper rikdommen, men vi overlever på ingenting.»

Hun sa at PES-møtet var unikt ved at det forsøkte å gi en politisk og historisk forklaring på hvor gul-vest-protestbevegelsen stammer fra og hva den representerer. Hun sa: «Det var et veldig konstruktivt møte, det tillot deg å forstå bevegelsen og forutse hva som kan skje senere. «De gule vestene» trenger en mer solid organisasjon. Vi vil ikke at dette bare skal være nok en protest som føres for en rettferdig sak, men så i siste instans er dømt av mangelen på organisasjon og politisk besluttsomhet.»