Trump erklærer global krig mot sosialisme

Av Bill Van Auken
20 February 2019

Den amerikanske presidenten Donald Trump slapp fra seg en global tirade mot sosialisme ved et Florida-universitet på mandag, der han målrettet Venezuela som fronten i dette fascistiske korstoget.

Talen, som ble holdt for et håndplukket publikum av republikanske operatører og høyreorienterte venezuelanske og kubanske eksilanter som ropte «USA, USA, USA» og «Trump, Trump, Trump» – såvel som responsen på den – hadde en fascistisk karakter. Den gjenopprettet språket ikke bare fra McCarthyismen og John Birch Society i USA på 1950-tallet, men fra Mussolini og Hitler i Europa på 1930-tallet.

Presidentens hysteriske antisosialisme, som hermet de fascistiske diktatorene, var kombinert med imperialistisk krigshissing. Trump ga det venezuelanske militæret et ultimatum, om enten å kapitulere for amerikansk regimeendring eller bli slaktet. Han gjorde det klart at Washington ser kuppet mot Nicolás Maduros regjering som bare det første trinnet i en hemisfære-dekkende krig for omveltninger i Nicaragua og på Cuba, og for å utrydde den voksende innflytelsen fra USAs geo-politiske rivaler – Kina og Russland – i Latin-Amerika.

For Trump representerte talen i Miami uten tvil en av de første salvene i 2020-valgkampen, der han har til hensikt å mobilisere de aller mest ultrahøyreorienterte elementene i USA. Han har til hensikt å sette demokratene på defensiven og tvinge dem til å benekte enhver tilknytning til «sosialisme» eller «venstrisme». På samme måte regner han også med deres medfødte feighet: at ingen av dem vil stå frem for å advare det amerikanske folket om at mannen i Det hvite hus har – som hans medhjelpere har avslørt – studert Adolf Hitlers taler og skrifter, og gjennomfører politikk som fører til direkte diktatur og politi-undertrykking.

Trumps tale, breddfull med løfter om et globalt korstog mot «kommunisme og sosialisme», reflekterte den voksende frykten i det amerikanske styringsoligarkiet for deres makt og rikdom – ikke fra den tamme politikken til slike som Bernie Sanders eller Alexandria Ocasio-Cortez – men snarere fra en farlig utfordring nedenfra. Dette styringssjiktet er rystet av en jevn vekst av streiker, blant andre de som bryter ut i opposisjon til de eksisterende fagforbundene, samt en utbredt radikalisering av både arbeidere og ungdommer. Nylige meningsmålinger har i økende grad uttrykt den yngre generasjonens preferanse for sosialisme fremfor kapitalismen. Denne frykten blant Amerikas milliardærer og multimillionærer danner en kjernekrets for den fascistiske agendaen som blir fremmet av Donald Trump.

Talen kom også bare få dager etter erklæringen av en nødssituasjon, som har som umiddelbart formål å anvende militæret til å bygge en mur langs grensa mellom USA og Mexico. Implikasjonene er imidlertid langt bredere. Erklæringen er et frontalangrep på kjernenormer for konstitusjonelle og demokratiske rettigheter, rettet mot fremveksten av sosial opposisjon i USA. Trump og hans sjefsrådgivere opererer etter en fascistisk manual.

I sin antikommunistiske tirade erklærte Trump at «sosialismen av natur ikke respekterer grenser», og «alltid søker å ekspandere», en beklagelse som reflekterer styringsklassens frykt for arbeiderklassens voksende internasjonale bevegelse. Dette inkluderer utbruddet av meksikanske arbeideres streiker i maquiladora-fabrikker, som forer den amerikanske bilindustrien fra sørsiden av den samme amerikanske grensa som Trump ønsker å stenge av.

Mot bakteppet av dette gryende uttrykket for arbeidsklassens internasjonale enhet gyter Trump ut giftig nasjonalisme og fremmedhat, og er som ekko av fascistene fra 1930-tallet.

«Sosialismens skumringstime er kommet i vår hemisfære,» refererte Trump fra en tale som ble utarbeidet av hans fascistiske medhjelper Stephen Miller.

Sosialisme, proklamerte han, handler «kun om én ting, makt for den styrende klassen». Det den leverte var kun «korrupsjon, utbytting og forfall». Hvordan denne definisjonen var i det aller minste forskjellig fra den regjeringen og den sosiale orden han selv presiderer over, forsøkte ikke Trump engang å forklare.

Angående Venezuela erklærte Trump i sin tale at Washington søker «en fredelig maktoverføring, men alle muligheter er åpne».

Denne direkte trusselen om en amerikansk militærintervensjon kommer samtidig som Pentagon har blitt stadig mer involvert i en gjennomskuelig provokasjon på Venezuelas grense, ved hjelp av det amerikanske flyvåpnets C-17-fraktfly for å transportere frakt som beskrives som «humanitær bistand» til den kolombianske grensebyen Cúcuta. Washington har en velkjent historikk for å anvende lignende «humanitære» narrespill i Mellom-Amerika og andre steder, som en måte for å levere våpen til terroriststyrker.

Formålet med lagringen av USAID-forsyninger på grensa er å fremprovosere en konfrontasjon med det venezuelanske militæret, som deretter kan brukes som påskudd for direkte amerikansk militærintervensjon.

Trumps fusjonering av amerikansk imperialismes ambisjon om å slavebinde Latin-Amerika med rabiat antikommunisme må nødvendigvis, dersom det ikke stoppes, føre til en hemisfæredekkende krig og til masseundertrykking i USA.

Innen denne politiske konteksten bør det legges spesielt merke til Trumps stadig mer voldelige trusler mot de han oppfatter som sine personlige fiender. Hans krav om «gjengjeldelse» mot Alec Baldwin, som i sin siste Trump-parodi på fjernsynsshowet Saturday Night Live forarget presidenten, var ikke mindre enn en ansporing til et fysisk angrep på skuespilleren. Denne politiske episoden må tas seriøst. Men, som det kunne forventes, ble trusselen mot Baldwin, så vel som Trumps tirade i Florida, ignorert av de store fjernsynsnettene på mandagskveldens nyhetssendinger.