Den franske styringseliten angriper «de gule vestene», mens de hevder å slåss mot antisemittisme

Av Alex Lantier
22 February 2019

Big-business-partiet PS – Sosialistpartiet – kalte for demonstrasjoner i flere byer på tirsdag kveld, etter en krangel sist lørdag mellom den høyreorienterte eks-maoisten og kommentatoren Alain Finkielkraut og en protesterende ikledd gul vest. Den gul-vest-kledde mannen, som er kjent av fransk etterretning for sine islamistiske bånd, kalte Finkielkraut en «skitten sionist». Siden det har mediene kjørt en voldsom kampanje for å fordømme «det antisemittiske venstre» og kreve at «de gule vestene» støtter PS-demonstrasjonen.

Antisemittisme er en reaksjonær og avskyelig ideologi, uløselig knyttet til fascismen og verdenshistoriens verste folkemord: massakren av jødene i det fascistiske Europa. Massemordet på seks millioner jøder, deriblant nesten alle de mer enn 76 000 jødene som ble deportert fra Frankrike til nazidødsleirene, med aktiv bistand fra det nazi-kollaborerende Vichy-regimet, er en forferdelig forbrytelse som ikke kan, og aldri vil bli glemt. Kampen mot ethvert spor av antisemittisk innflytelse er del av det essensielle arbeidet for enhver sosialistisk organisering av arbeiderklassen.

Men PS er ikke i en posisjon til å skulle belære noen om antisemittisme. En granskning av den reaksjonære historikken til PS og president Emmanuel Macrons parti LRM – La République en marche [Republikken på marsj] – avslører deres påstander om å opponere mot antisemittisme som et politisk bedrageri. Mens de mønstrer en kampanje for å sverte hele «gul vest»-bevegelsen mot sosial ulikhet som genocidal og rasistisk, og for å diskreditere den voksende opposisjonen i arbeiderklassen over hele Europa, appellerer de selv til rasisme og styrker nyfascistiske tendenser.

PS inviterte så godt som hele det franske politisk etablissement til å ta del i deres demonstrasjon. Statsminister Edouard Philippe og 23 andre LRM-ministre deltok, sammen med de tidligere presidentene François Hollande og Nicolas Sarkozy. Det stalinistiske franske Kommunistpartiet (PCF), De Grønne, Demokrati-bevegelsen til François Bayrou, lederen av høyrefløypartiet ‘Les Republicains’ (LR) Laurent Wauquiez, og Nicolas Dupont-Aignan fra partiet ‘Debout la France’ (DLF) [Frankrike Stå Opp], som er alliert med nyfascist-lederen Marine Le Pen – deltok alle.

PS-lederen Olivier Faure inviterte Marine Le Pen og sa at hun ville være «velkommen». Han nektet å invitere hennes parti ‘Rassemblement national’ (RN) [Nasjonal samling], der han uttalte at «hele partiets historie nettopp er knyttet til spørsmålet om antisemittisme og rasisme». Faure ønsket å få Vichys politiske etterkommeres støtte mot «de gule vestene», men uten å avsløre sin egen bedragerske manøvre ved å la figurer som Marines far Jean-Marie, som er dømt for antisemittiske utsagn, delta i en demonstrasjon angivelig sammenkalt mot antisemittisme.

Le Pen deltok til slutt ikke i demonstrasjonen. Hennes parti RN publiserte et kommuniké der de bekjentgjorde at de nektet å marsjere «sammen med organisasjoner og politikere som ikke har gjort noe mot spredningen av islamistiske nettverk i folkelige nabolag, men heller har oppmuntret dem, og som til og med omtaler dem i et kriminelt og uansvarlig dobbeltsnakk».

Mens de «gul vest»-protesterende har mobilisert mot Macron med støtte fra flertallet av den franske befolkningen, mobiliserer PS nå regjeringen, med støtte fra det politiske etablissementet, mot «de gule vestene», samtidig som partiet inngår avtaler med antisemittiske krefter. Partiet fikk bred støtte i offisielle kretser. Ved siden av Frimurerne sendte fagforbundene topprepresentanter til PS-protesten, etter å ha avlyst streiker for å isolere «gul vest»-protestene.

På demonstrasjonen fordømte sjef for Generalføderasjonen for Arbeid (CGT) Philippe Martinez igjen «de gule vesene», som han svertet som nyfascister før deres første protest den 17. november for å berettige fagforeningenes beslutning om å legge ned streiker i solidaritet med deres aksjoner. Han oppfordret imidlertid CGT-medlemmene til å gå med i PS-protesten. Der hevdet han at «de gule vestenes» rasisme «har sjokkert meg fra protestenes begynnelse, og en liten del av gul-vest-bevegelsen forgifter resten».

De eneste delene av det politiske etablisssementet som ikke var velkommen var de som ikke falt inn på rekke med mediekampanjen som svertet «de gule vestene». Jean-Luc Mélenchons parti LFI – ‘La France insoumise’ [Ukuelige Frankrike] – klaget over at han ikke hadde blitt invitert. Han var målet for en mediekampanje for å ha kritisert PS for «den politiske utnyttelsen av kampen mot rasisme og antisemittisme». Men Mélenchon, en tidligere PS-minister, bestemte seg til slutt for å bli med på denne politiske utnyttingshandlingen og deltok i PS-demonstrasjonen i Marseille.

PS-LRM-propaganda mot antisemittisme er hyklersk og korrupt til margen. Den nylige veksten av antisemittisk kriminalitet i Europa er et ekstremt alvorlig fenomen; i løpet av det siste året har den økt 60 prosent i Tyskland og 69 prosent i Frankrike. Men det er umulig å bekjempe antisemittismens vekst uten å slåss mot hele styringsklassen og kapitalistsystemet.

I Tyskland understreker offisiell statistikk ytrehøyres rolle, som ansvarlig for det aller meste av slike forbrytelser. Men ytrehøyre florerer med stilltiende støtte fra Tysklands storkoalisjonsregjering, med innenriksminister Horst Seehofer som famøst hyllet nynazistopptøyer i Chemnitz, der en jødisk restaurant ble angrepet.

I Frankrike har PS og Macrons LRM-regjering, som oppsto fra partiet i 2017, spilt den sentrale rollen for legitimeringen av arven fra fransk politisk antisemittisme.

To ganger inviterte Hollande Marine Le Pen til presidentpalasset Elysée. Det var de første gangene en nyfascistisk politiker var invitert til Elysée. Samtidig forsøkte han å få strippingen av nasjonalitet innskrevet i grunnloven, den juridiske mekanismen som Vichy-regimet anvendte for å deportere jøder til dødsleirene og rettferdiggjøre undertrykkingen av ‘La Resistance’ – den franske motstandsbevegelsen under krigen. Til slutt hyllet Macron nå sist november marskalk Philippe Pétain, sjefen for Vichy-regimet som godkjente disse deporteringene.

Målet for alle denne politikken som styrker antisemittismen er den voksende opposisjonen i arbeiderklassen. Ved siden av «gul vest»-protestene i Frankrike, utfolder det seg streiker i Portugal, Belgia og Tyskland. Styringsklassen er vettskremt og den søker på alle mulige måter å oppildne politiske betingelser for å gjennomføre undertrykking i bredere skala.

Derfor deltok forhenværende PS-statsminister Manuel Valls på en protestdemonstrasjon i Madrid arrangert av de spanske høyrepartiene, inkludert det nye fascistpartiet Vox. Denne demonstrasjonen var rettet inn mot å installere en høyrekoalisjonsregjering som ville inkludere Vox – et parti som forsvarer historikken til fascistdiktatoren Francisco Francos hær under Borgerkrigen, det vil si anvendelsen av massemord mot venstreorienterte arbeidere.

«Gul vest»-bevegelsen uttrykker avvisningen, fra arbeidere og betydelige sjikt av middelklassen, av den politikken som har vært pålagt i Europa over flere tiår. Det er nå kritisk å trekke politiske lærdommer. Etter tre tiår med voksende imperialistkrig siden den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991, og et tiår med dype nedskjæringer siden 2008-finanskrasjet, er kapitalismen i dødskrise. Veksten av antisemittisme er igjen uløselig knyttet til denne kapitalismekrisen.

Kampen mot antisemittismen krever et bevisst brudd med alle disse politiske tendensene, som legitimerer antisemittisme mens de hevder å bekjempe den, og en kamp for å bygge en trotskistisk fortropp i arbeiderklassen. Faure forsøkte å presentere PS som den historiske motstanderen av antisemittisme ved å nevne PS-grunnleggeren François Mitterrands deltagelse i en protest mot skjendingen av en kirkegård i Carpentras i 1990. Faktisk motbeviser dette eksemplet hans argumenter.

Mitterrand, en forhenværende Vichy-embetsmann, deltok kynisk samtidig som en skandale brøt ut over hans fortsatte bånd til René Bousquet, politimesteren i Vichy som organisert masseraidet mot jøder i Vél d'Hiv i 1942. Den skandalen viste at alliansen dannet mellom det stalinistiske franske Kommunistpartiet PCF, småborgerlige pabloist-krefter som dagens Nytt Antikapitalistparti NPA, og PS etter generalstreiken i mai 1968, var ei reaksjonær felle for arbeidernes bevegelse. Det etterlot arbeiderklassen bundet hender-og-føtter til PS, et borgerlig parti som forfølger en politikk for nedskjæringer og militarisme.

Tretti år senere promoterer etterkommerne fra disse partiene stilltiende antisemittisme, for å forgifte den politiske atmosfæren, samtidig som de kynisk hevder å bekjempe den.

PES – Parti de l'égalité socialiste [Sosialistisk Likhetsparti] – baserer sin politikk på det voksende internasjonale oppsvinget i klassekampen, som «gul vest»-bevegelsen i Frankrike er et uttrykk for. Partiet bekjemper antisemittisme ved å forsøke å bevæpne arbeiderklassen med et marxistisk og internasjonalistisk, det vil si et trotskistisk program, for å kjempe for politisk makt, mot stalinistiske og pabloistiske tendenser som har kapitulert for kapitalismen, som råtner i oppreist stilling.