Et amerikansk budsjett for verdensomspennende krig

13 March 2019

Budsjettforslaget som ble offentliggjort på mandag av Det hvite hus må tas som en alvorlig advarsel av den internasjonale arbeiderklassen. Den amerikanske regjeringen forbereder for fullskala krig i utlandet og rå angrep på levestandarder og de sosiale rettigheter for arbeidende mennesker innenriks. Den mektigste imperialiststaten ansøker et rekordnivå for militærutlegg, samtidig som den krever hittil usette nedskjæringer av utgifter til sosiale nødvendigheter som helsetjenester, utdanning og miljøet.

Trump-administrasjonen foreslår å gi Pentagon en økning som er nesten det dobbelte av det militæretablissementet selv har forespurt – en 4,7 prosent heving av dagens utlegg, så godt som det dobbelte av den 2,4 prosent økningen forsvarsdepartementets embetsrepresentanter hadde planlagt. Dollarøkningen er $ 34 milliarder [NOK 295 milliarder], mens Pentagon forespurte bare om $ 17 milliarder [NOK 148 milliarder].

Totale amerikanske militærutgifter på $ 750 milliarder [NOK 6,516 billioner] ville være større enn 2018-militærbudsjettene til de neste 14 landene til sammen – Kina, Saudi-Arabia, Russland, India, Storbritannia, Frankrike, Japan, Tyskland, Sør-Korea, Brasil, Australia, Italia, Israel og Irak.

Kanskje det mest oppsiktsvekkende og uhyggelige tallet i budsjettforslaget er den foreslåtte økningen for Oversjøiske beredskapsoperasjoner (OCO) [Overseas Contingency Operations], alle-formål krigføringskategorien som inkluderer finansiering for amerikanske intervensjoner i Afghanistan, Irak og Syria, drone-krigføring over det bredere Midtøsten og Nord-Afrika, og den amerikanske militæroppbyggingen på grensene til Russland (European Deterrence Initiative) [Europeisk avskrekkingsinitiativ]. Mens budsjettåret 2019 tilgjengeliggjør $ 69 milliarder [NOK 600 milliarder] til OCO, blåses forslaget for budsjettåret 2020 opp til det svimlende beløpet $ 164 milliarder [NOK 1,425 billioner].

Initielle pressemeldinger, som refererer kilder fra Det hvite hus, hevder at dette er en regnskapsmessig gimmick, som omdefinerer en betydelig del av det regulære Pentagon-budsjettet til OCO for å kunne tillate militæret nominelt å overholde utgiftsbegrensningene satt i 2011, under begge partienes påtegnede budsjettavtale mellom Obama-administrasjonen og Kongressens republikanere, men siden da rutinemessig omgått i Kongressens budsjettkjøpslåing. Under dét scenarioet ville Trump-administrasjonen erklære at den nå observerte begrensningene, og pålegger dem på innenriksutgiftene gjennom en rå på-alle-poster nedskjæring på minst fem prosent. Samtidig ville de samlede militærutgiftene gå til himmels, siden penger til OCO ikke regnes med i de avtalte utgiftsbegrensningene.

Uansett sannhetsgehalten i disse påstandene har det å sluse nesten $ 100 milliarder [NOK 869 milliarder] mer til OCO implikasjoner langt utover Trumps manøvreringer med Kongressen, og ville ganske sikkert fremprovosere alarm i Teheran, Moskva og Beijing. Det ville gi Pentagon mer enn nok penger til å føre en vesentlig krig, som eksempelvis en invasjon av Iran eller Venezuela, begge land mål for Trumps knyttnevehytting de siste månedene, eller av Nord-Korea, dersom nåværende samtaler mellom Washington og Pyongyang skulle kollapse helt. Denne enorme summen kunne til og med brukes til å finansiere de innledende fasene av en krig med Kina eller Russland, hvis ikke en slik konflikt straks skulle eskalere til et verdensødeleggende nukleært holocaust.

Enn videre, gitt Trumps pågående tiltak for å bruke erklæringen av en bedragersk «nasjonal nødssituasjon» på grensa mellom USA og Mexico for å omdirigere Pentagon-midler til å bygge sin grensemur, ville opprettelsen av et gigantisk OCO-‘slush’-fond på $ 164 milliarder gi øverstekommandanten [‘commander-in-chief’] nesten frie tøyler for militæroperasjoner rundt om i verden, eller innen USA selv. For en fornemmelse av omfanget av krigsallokeringen, OCO-fondet på $164 er i seg selv omtrent det samme som det totale militærbudsjettet til Kina, som er på $ 168 milliarder [NOK 1,46 billioner], og det er nesten tre ganger Russlands militærbudsjett på $ 63 milliarder [NOK 547 milliarder]. Det ville dekket for Trumps grensemur, frem og tilbake og mer.

Spesifikke kategorier for militærutgifter som er rapportert inkluderer $ 104 milliarder [NOK 904 milliarder] for forskning og utvikling, med hovedfokus på hypersoniske våpen (missiler og fly med hastigheter flere ganger lydens), på kunstig-intelligens AI-systemer (cyber-krigføring og automatiserte slagmarksvåpen) og «rom-baserte teknologier». Marinen vil kontrahere to nye Gerald-Ford-klasse superhangarskip, som hvert koster oppmot $ 13 milliarder [NOK 113 milliarder]. Luftvåpenet vil anskaffe oppgraderte F-15 jagerfly fra Boeing og flere F-35 jagerfly fra Lockheed Martin. Titalls milliarder dollar vil gå til å oppdatere og modernisere det amerikanske atomvåpenarsenalet.

Så er det budsjettelementet «krisebehov» [‘emergency requirements’] som er på $ 9,2 milliarder [NOK 80 milliarder] som skal «adressere grensesikkerhet og orkan-gjenoppretting». Elementet viet til «orkan-gjenoppretting» er for tidligere og fremtidig skade på amerikanske militæranlegg og kostnaden for utplasseringen av amerikanske militærressurser under og etter en storm, og ikke for sivile behov. Og «grensesikkerhet» ville gi Trump ytterligere en pengesekk for å finansiere grensemuren mellom USA og Mexico, i tillegg til de $ 8,6 milliardene [NOK 75 milliarder] som formelt er forespurt i budsjettet for det formålet.

Samtidig med forespørselen om denne bonanzaen for Pentagon ville Trump-budsjettet pålegge de største nedskjæringene i Medicaid og Medicare noen sinne, nesten $ 2 billioner [NOK 17,4 billioner] over 10 år. Medicaid ville bli omgjort til blokktilskudd til statene, med utgiftsøkninger begrenset til den totale inflasjonsraten, ikke den mye høyere inflasjonen for kostnadene for helsetjenestene, hvilket nesten umiddelbart ville tvinge statene til nedskjæringer. I tillegg vil utvidelsen av Medicaid under Obama-care bli trukket tilbake, og kutte ut helseforsikringsdekningen for mer enn 10 millioner mennesker. De totale innsparingene over 10 år er anslått til $ 1,1 billioner [NOK 9,56 billioner]. Ytterlige $ 845 milliarder [NOK 7,342 billioner] ville bli kuttet fra Medicare ved å skjære ned refusjoner til sykehus og andre helsetjenestetilbydere og eliminere «sløsing, svindel og misbruk».

Ifølge et sammendrag fra Det hvite hus rapportert av Washington Post, vil andre føderale sosialutgifter bli nedskjært enda mer prosentvis, selv om det utgjør mindre som dollarbeløp: $ 327 milliarder [NOK 2,8 billioner] over 10 år fra matbonger [‘food stamps’; matbistand for trengende], boligbistand og andre behovsprøvde programmer; $ 200 milliarder [NOK 1,738 billioner] fra pensjonsprogrammer for føderalt- og postansatte; $ 207 milliarder [NOK 1,799 billioner] fra college-studentlånprogrammer, inkludert de som besørger mat- og boligbistand; nedskjæringer på 32 prosent for miljøverndepartementet, 22 prosent for transportdepartementet, 11 prosent for innenriksdepartementet, 12 prosent for utdanningsdepartementet og 12 prosent for helse og sosialdepartementet.

Responsen fra Kongressens demokrater og mediene på Trump-budsjettet har vært å fokusere på forespørselen om $ 8,6 milliarder [NOK 75 milliarder] for grensemuren – saksanliggendet som var utløser for den 35-dager-lange delvise nedstengningen av den føderale regjeringen, som endte i slutten av januar. Dette er en bevisst avledningsmanøver, som tillater demokratene å posere som uforsonlige motstandere av Trump mens de krangler med ham over en sum som representerer mindre enn to promille av et budsjett på $ 4,6 billioner [NOK 40 billioner].

Ledelsen av Det demokratiske partiet omfavner fullt og helt Trumps militærbudsjett som del av en to-parti-avtale fra i fjor, og de er like entusiastiske i sin støtte for Pentagon i år. Faktisk har demokratene generelt angrepet Trump fra høyre i utenrikspolitikken, med krav om en mer aggressiv holdning mot Russland i Syria og Øst-Europa, mot Nord-Korea, og i opposisjonen mot Kina, spesielt på handel.

Til og med på grensesikkerheten er det full støtte fra demokratene for ytterligere massive utgiftsøkninger for å anvende mer teknologi og ansette flere bøller i Customs and Border Protection (CBP) [‘toll- og grensevern’] og Immigration and Customs Enforcement (ICE) [‘innvandrings- og tolltilsyn’] for å forfølge innvandrere, så lenge det ikke er øremerket som penger for Trumps mur.

Leveransen av Trumps budsjettforslag igangsetter en helt forutsigbar og kynisk skuekamp i Washington. Demokratene vil fordømme de foreslåtte kuttene for Medicaid, Medicare og andre sosialprogrammer, og sverge å bekjempe dem til døden. De vil til slutt inngå en avtale med Trump som inkluderer store nye kutt i sosialprogrammer, som imidlertid ikke vil gå så langt som forslagene fra Det hvite hus, som en gjenytelse for fullfinansieringen av det amerikanske militær-etterretningsapparatet, den mest reaksjonære og farlige styrken på planeten.

Patric Martin