Med økende spenninger egget NATO-generalsekretæren den amerikanske Kongressen til konfrontasjon med Russland

Av Bill Van Auken
5 April 2019

NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg holdt på onsdag en tale til en fellessesjon i den amerikanske Kongressen, en første-gangsbegivenhet for en leder av den USA-ledede imperialistalliansen, der han promoterte militæropprustning mot Russland under forhold der stadig større revner truer med å rive NATO fra hverandre.

I sin platte tale, som ble avbrutt 18 ganger av stående ovasjoner fra de forsamlede amerikanske senatorene og representantene, hevdet Stoltenberg at han ikke presset på for en ny Kaldkrig, men han gjorde det likevel klart at NATO-alliansens sentrale akse er og forblir forberedelse for en militær konfrontasjon med Moskva.

NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg taler til Kongressen [fotorettighet: C-Span]

«For første gang har vi kampklare tropper utplassert i øst av vår allianse,» sa han. «Vi har økt våre styrkers beredskap, tredoblet størrelsen av NATO Response Force, modernisert vår kommandostruktur, styrket vårt cyberforsvar, og vi har styrket støtten til våre nære partnere, Georgia og Ukraina, suverene nasjoner med suverene rettigheter å velge sin egen kurs.»

Dette skrytet over utplasseringen av væpnede bataljoner helt ved de russiske grensene kom samtidig som det i Washington ble holdt et toppmøte for NATO-utenriksministre, der det ble godkjent planer for sending av NATO-krigsskip til Kertsj-stredet. Denne passasjen mellom Svartehavet og Azovhavet var sist november skueplass for en provokasjon fra Ukraina, som endte i en væpnet konfrontasjon der Russland anholdt tre ukrainske skip og to dusin sjømenn.

«Vi skal sørge for at vi har evnen til å avskrekke et svært aggressivt Russland,» fortalte Kay Bailey Hutchison, USAs ambassadør til NATO, på tirsdag til reportere i korridorene utenfor NATO-utenriksministrenes møte. Hun sa at den forestående NATO-intervensjonen var utformet for å «sikre at det er en trygg passasje for ukrainske fartøy gjennom Kertsj-stredet».

Kremls talsmann Dmitry Peskov fordømte den planlagte handlingen, og erklærte: «Det er negativt. Vi forstår ikke hva de mener. Situasjonen rundt Kertsj-stredet og shipping er velkjent, og i tråd med internasjonal lovgivning, med internasjonale lover, er Russlands posisjon helt konsistent, og det er også kjent.»

Stoltenberg solidariserte seg også med Washington over Trump-administrasjonens kullkasting av traktaten om mellomdistanse-nukleærvåpenmissiler (INF) fra 1987, der han bemerket at «NATO-allierte har støttet USAs posisjon på det sterkeste i denne sammenhengen.» Washingtons handling, berettiget med ubegrunnede påstander om at Russland har overtrådt avtalen, baner vei for et nytt farlig atomvåpenkappløp.

Amerikanske embetsrepresentanter har innrømmet at en hovedmotivasjonsfaktor for Washingtons handling er at Kina, som ikke er bundet av INF-traktaten, utplasserer missiler for å kontre Washingtons militæromringing utført under «vippe til Asia»-strategiens banner.

En russisk fjernsynskommentator beskrev Stoltenbergs tale som et «velkjent knippe trusler og fobier» basert på bekymringen over at Russland «hadde plassert sine grenser for nært opp til NATO».

Nancy Pelosi, speaker i Representantenes hus, holdt en foto-op med Stoltenberg der hun gjøt ut at NATO-sjefens opptreden på Capitol Hill var en «jubileringsanledning», og hun takket ham for hans «lederskap for å gjøre verden til et fredeligere sted».

Demokratenes parlamentarikere var de mest entusiastiske i sin hyllest av NATO-generalsekretæren, der de åpenbart så sin hyllest av ham som en irettesetting av den republikanske presidenten Donald Trump, som i valgkampen sin i 2016 beskrev NATO-alliansen som «foreldet», og som gjentatte ganger har hevdet at europeiske medlemmer utnytter USA ved å basere seg på landets militære makt, samtidig som de oppnår urettferdige handelsfordeler.

Med rapporten fra spesialrådgiver Robert Mueller som ikke klarte å bekrefte demokratenes uopphørlige påstander om Trumps «samspill» med Kreml i den påståtte innblandingen i 2016-valget, er demokratenes omfavnelse av Stoltenberg samtidig del av partiets fortsatte kjør for å motsette seg Trump-administrasjonen fra høyre, med krav om en stadig mer aggressiv militaristisk politikk mot Russland.

Mens Stoltenberg forsøkte å portrettere de stadig bitrere splittelsene innen NATO som «et tegn på styrke» og «demokrati», avleverte USAs visepresident Mike Pence det som utgjorde ultimatumer til både Tyrkia og Tyskland, da han talte ved et NATO-jubiléumsarrangement i Washington, om å bøye seg for Washingtons diktater, og hvis ikke.

«Tyrkia må velge,» sa Pence. «Vil landet være en essensiell partner i historiens mest vellykkede militærallianse, eller vil landet risikere dette partnerskapets sikkerhet ved å fatte så hensynsløse beslutninger, som undergraver vår allianse?»

Den amerikanske visepresidenten refererte til Ankaras beslutning om å kjøpe missilforsvarsystemet S-400 fra Russland, som Washington har gjengjeldt med å stoppe leveringen av F-35-jagerflyene som blir tilgjengeliggjort for andre NATO-land.

Tyrkias visepresident Fuat Oktay avleverte et krasst tilsvar til Pences ultimatum, der han tvitret: «USA må velge. Vil landet forbli Tyrkiets allierte, eller vil landet risikere vårt vennskap ved å slå seg sammen med terrorister for å underminere NATO-alliertes forsvar mot sine fiender.»

Oktays referanse var til Pentagons fortsatte opprusting og støtte til den syrisk-kurdiske separatistmilitsen YPG, som Ankara ser som ei grein av den tyrkisk-kurdiske bevegelsen PKK, som landet har ført en blodig antiopprørskampanje mot i flere tiår.

Tidligere gjorde den tyrkiske utenriksministeren Mevlut Cavusoglu det klart, da han talte på et annet arrangement i Washington, at Ankara ikke var i ferd med å bøye seg for Washingtons krav. «Det er en sluttført avtale,» sa han angående S-400-kjøpet. «Tyrkia trenger ikke å velge mellom Russland og noen som helst andre, og vi ser ikke vårt forhold til Russland som et alternativ til andre.»

Pence rettet også sin ildgiving mot Berlin, der han fordømte den tyske regjeringen for å nekte «å gjøre den nødvendige investeringen, med 2 prosent av BNP, til vårt felles forsvar».

Mens den tyske regjeringen gjenoppruster i en skala usett siden Hitlers Tredje rikes fall – en økning av militærutgiftene med 40 prosent siden 2014 – utla Pence det som at Berlin unndro seg sitt ansvar.

Mer poengtert fordømte han den tyske regjeringen for å gå videre med Nord-Stream-2-rørledningsprosjektet, som befordrer russisk naturgass til Tyskland via Østersjøen, og insisterte på at Tyskland løp risiko for å bli «en fange av Russland». Washington har presset på for at Tyskland må godta flytende naturgass (LNG) levert av amerikanske selskaper, som et alternativ til russisk gass.

I sitt møte med Stoltenberg på tirsdag presset Trump på de samme saksanliggendene, mens han tilsynelatende forsøkte å mykne tonen for de nakne imperialistinteressene Washington forfølger, ved å erklære sin «store respekt» for Tyskland.

«Min far er tysk, var tysk,» sa Trump. «Født på et veldig flott sted i Tyskland, så jeg har en meget god følelse for Tyskland.» Dette var tredje gang at Trump offentlig har hevdet at hans far Fred Trump var født i Tyskland, mens det er offentlig dokumentert at han faktisk ble født i New York City i 1905.