Forferdelse over arresteringen av WikiLeaks-utgiver Julian Assange over hele verden

Av Niles Niemuth
13 April 2019

Raseriet vokser etter torsdag formiddags arrestasjon av journalisten og WikiLeaks-utgiveren Julian Assange i den ekvadorianske ambassaden i London. Assange ble slept ut fra ambassaden av en mobb av britiske politibetjenter og kastet i ei fengselscelle, etter at hans politiske asyl ble illegalt kansellert av den ekvadorianske presidenten Lenín Moreno.

Etter nesten syv års innesperring i ambassaden står Assange nå overfor muligheten for ett år i et britisk fengsel og en utlevering til USA. Agnes Callamard, FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, hadde advart for at tiltak for å utvise Assange og hans mulige utlevering til USA satte ham i fare for «alvorlige menneskerettighetsbrudd».

Protester kalt av Socialist Equality Party (SEP) i Assanges hjemland Australia, i Sydney og Melbourne på fredag, hadde deltakelse av hundrevis av mennesker som fordømte Assanges arrestering og krevde hans frihet. SEP-samlingene ble livestreamet via Facebook, og hadde i løpet av få timer blitt sett av tusenvis av mennesker. En protest ble også holdt utenfor den britiske ambassaden i Washington, D.C.

SEP Australias Sydney-samling til forsvar for Julian Assange på fredag [appeller på engelsk]

Ben Wizner, direktøren for American Civil Liberties Unions (ACLU) Prosjekt for ytring, personvern og teknologi, varslet: «Enhver amerikansk tiltale av Assange for WikiLeaks’ publiseringsvirksomhet ville være enestående og forfatningsstridig, og ville åpne døra for kriminell etterforskning av andre nyhetsorganisasjoner. Videre, tiltale av en utenlandsk utgiver for å bryte amerikanske lover for hemmeligholdelse setter en særlig farlig presedens for amerikanske journalister, som rutinemessig bryter andre lands lover for hemmelighold for å levere informasjon som er av avgjørende betydning for allmennheten.»

Den amerikanske uavhengige journalisten Chris Hedges skrev at utgiverens arrestering «sletter ut alle forestillinger om lov og rett, og rettighetene for en fri presse». Den australske journalisten og dokumentarfilmskaperen John Pilger erklærte at Assanges tvungne utvisning fra ambassaden og den ekvadorianske regjeringens medvirkning, var «forbrytelser mot den mest grunnleggende naturlige rettferdigheten» og markerte en advarsel for alle journalister.

Assange ble på torsdag først dømt av en britisk dommerfullmektig for å ha krenket kausjonsbetingelsene som ble satt over oppblåste påstander om seksuelle overgrep i Sverige, som anklagere for lenge siden har droppet. Dato for hans domfelling er enda ikke angitt.

Deretter, i et trekk som bekreftet frykten som drev Assange til å søke tilflukt i den ekvadorianske ambassaden, ble hans arrestasjon på kausjonsanklager etterfulgt av opphevelsen av forseglingen på kriminalanklager mot ham fra Trump-administrasjonen. Anklagen ble innmeldt og arkivert av anklagere for mer enn ett år siden, den 6. mars 2018.

«Siden 2010 har vi advart for at Julian Assange ville møte rettsforfølgelse og utlevering til USA ... og desverre, i dag har advarselen blitt bevist og berettiget,» uttalte Assanges advokat Jennifer Robinson til journalister på en pressekonferanse, etter å ha møtt ham i politiets forvaring på torsdag ettermiddag. «Jeg har nettopp vært sammen med Mr. Assange i politicellene. Han vil takke alle sine støttespillere for deres løpende støtte – og han sa: ‘Hva sa jeg’ [‘I told you so.’]»

Assange må nå vente i fengsel til den 2. mai på en utleveringshøring, som vil avgjøre om han kan flys til USA for å stå for retten der.

Han har blitt anklaget av det amerikanske justisdepartementet for konspirasjon for å begå datamaskininntrengning i strid med loven om databedrageri og misbruk [Computer Fraud and Abuse Act], med påstander om at utgiveren prøvde, men mislyktes, i å bistå varsleren Chelsea Manning til å knekke et passord som ville ha tillatt henne å skjule sin identitet for hennes tilgang til hemmelig informasjon på et datanettverk tilhørende forsvarsdepartementet.

Anklagen stammer fra ikke-publiserte webchat-logger, angivelig i den amerikanske regjeringens besittelse, mellom Manning og et individ i WikiLeaks, som gikk under pseudonymet «Ox» og «preassociation», som regjeringen påstår var Assange. På grunnlag av samtalene i disse hemmelige loggene, hevder regjeringen at Assange søkte å inngå en kriminell konspirasjon med Manning for å «samarbeide om anskaffelsen og formidlingen av de klassifiserte posteringene».

Del av SEPs Melbourne-samling til forsvar for Julian Assange

Electronic Frontier Foundation publiserte en erklæring om at tiltalen av Assange «ved roten var et angrep på publiseringen av lekket materiale, og det seneste tiltaket i en nesten ti-år-lang innsats for å straffe en varsler og utgiveren av hennes lekkede materiale ... hvis Assange faktisk blir utlevert, kan regjeringen utstede ytterligere anklager. Det burde den ikke gjøre. Lekkasjer er en viktig del av den frie strømmen av informasjon, som er avgjørende for vårt demokrati. Rapportering om lekkede materialer, inkludert rapportering om klassifisert informasjon, spiller en essensiell rolle i amerikansk journalistikk.»

Manning lekket en massiv tro av hemmelig informasjon til WikiLeaks i 2010, som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, inkludert den beryktede ‘Collateral Murder’-videoen som viser et krigshelikopterangrep i Bagdad som drepte minst 12 sivile, deriblant to Reutersjournalister. Dokumentene WikiLeaks publiserte ble utgitt av nyhetsbyråer over hele verden, deriblant av New York Times og Guardian.

Massimo Moratti, Amnesty Internationals nestleder for etterforskning i Europa, utga en erklæring som krever at Storbritannia nekter å utlevere «eller på annen måte sende» Assange til USA, fordi han konfronterer «en veldig reell risiko for at han kan bli stilt overfor overtredelser av menneskerettighetene, herunder vilkårene for frihetsberøvelse, som ville bryte med det absolutte forbudet mot tortur og annen slett behandling, og en urettferdig rettssak etterfulgt av mulig henrettelse, på grunn av hans arbeid med WikiLeaks.»

Den britiske regjeringens forsikringer til Moreno-regjeringen om at Assange ikke ville bli utlevert til et land hvor han kunne bli torturert eller møte dødsstraff, er verdiløse.

Mens konspirasjonsanklagen kan gi maksimalt fem års fengselstraff, kan det ikke utelukkes at den amerikanske regjeringen har flere anklager som venter på å få forseglingen brudt så snart Assange befinner seg i amerikansk forvaring, inkludert spionasjeanklager som bærer dødsstraff. Obama-administrasjonen utsatte Manning for tortur gjennom isolert innesperring, og drev henne til å prøve selvmord ved flere anledninger.

Manning har vært fengslet i Alexandria, Virginia siden den 8. mars, etter at hun nektet å vitne for en storjury innkalt for å bringe oppblåste anklager mot Assange. Hennes fengsling har innebært 28 dager i isolasjon. Hennes advokater innmelte på torsdag en appell basert på åpningen av forseglingen på anklagen mot Assange, og argumenterte for at å tvinge henne til å vitne ville ha vært «duplikat av bevis som allerede er i storjuryens besittelse». Videre, ble det hevdet, viste dette at hennes fortsatte frihetsberøvelse ikke var av tvingende karakter, men derimot «rent straffende», og derfor i strid med loven.