Egypt iscenesetter referendum for å institusjonalisere general Sisis diktatur

Av Bill Van Auken
20 April 2019

Egypts militærdominerte diktatur haster denne helgen på med et referendum om konstitusjonelle tilleggsendringer som effektivt sett vil gjøre general Abdel Fattah al-Sisi til diktator for livstid, samtidig som det vil institusjonalisere den blodige undertrykkingen hans regime har gjennomført mot alle former for politisk opposisjon, og spesielt mot den egyptiske arbeiderklassen.

Planen for den tre-dager-lange folkeavstemmingen som iverksettes lørdag ble annonsert på onsdag, bare én dag etter at landets parlament, fylt opp med Sisi-supportere, godkjente de foreslåtte tilleggsendringene til den egyptiske grunnloven med den overveldende marginen av 554 mot 22, med én tilbakeholdt stemme. Avstemmingen ble iscenesatt som en patriotisk begivenhet, der parlamentarikerne viftet med små egyptiske flagg og nasjonalhymner ble avspilt i bakgrunnen.

Folkeavstemmingen blir arrangert under betingelser der det ikke har vært tid for den egyptiske befolkningen til engang å vurdere de vidtrekkende tilleggsendringene til grunnloven, som ikke bare forlenger presidentperioden til seks år, men som også etablerer en «overgangsperiode» som tillater Sisi å tilsidesette begrensningen på to påfølgende perioder og åpner for at han kan stille for en tredje og forbli i embetet til minst 2030. De gir ham også full kontroll over domstolene, samtidig som de utvider militærets allerede overveldende rolle i landets politiske anliggender.

En av tilleggsendringene etablerer militærets ansvar for å «sikre Konstitusjonen og demokratiet, bevare statens grunnleggende fundamenter og dens borgerlige karakter, folkets erobringer og individenes rettigheter og friheter».

Den konstitusjonelle «reformen» institusjonaliserer den allerede utbredte praksisen med å stille sivile for militære domstoler. Anslagsvis 15 000 mennesker, deriblant 150 barn, har konfrontert slike tannhjulrettsprosesser siden 2013-kuppet som styrtet landets valgte president Mohammed Morsi og førte Sisi til makten, ifølge estimatene fra menneskerettighetsorganisasjoner.

Sisi konsoliderte sitt styre med egyptiske sikkerhetsstyrkers massakre på over 1 000 mennesker på Kairos Rabaa-torg i 2013. Siden den gang har mer enn 60 000 mennesker blitt kastet inn i regimets fengsler av politiske grunner, der de har vært utsatt for tøylesløs tortur. Siden begynnelsen av 2019 har regimet henrettet 15 politiske fanger, dømt til døden på det ene grunnlaget av tilståelser fremtvunget under tortur.

I virkelig orwellsk stil har regimet tapetsert Kairos gater med propagandaplakater, og hengt gigantiske bannere på Tahrir-plassen – den ikoniske settingen for massedemonstrasjonene i 2011, som førte til fallet av det 30-år-lange USA-støttede diktaturet til Hosni Mubarak – som alle oppfordrer egypterne til å «gjøre det rette» og stemme «ja», i et referendum der innholdet ikke engang har blitt dem bekjentgjort.

Amnesty International meldte en erklæring som fordømte de konstitusjonelle endringstilleggene som utformet for å «styrke medlemmer av sikkerhetsstyrkenes straffefrihet for menneskerettighetsbrudd», mens Human Rights Watch uttalte at de var skrevet for å «institusjonalisere autoritært styre».

Amr Waked, en av Egypts mest kjente skuespillere, og som er bannlyst i sitt eget land, talte på en pressekonferanse i Paris sammenkalt av menneskerettighetsgrupper, der han sa: «Disse endringstilleggene ville bringe oss tilbake til et diktatur passende for middelalderen.»

Skuespilleren fordømte de vestlige stormaktene som støtter Sisi-regjeringen, spesielt med massive våpenavtaler.

«Hvorfor gir dere diktaturet legitimitet? Hvorfor selger dere det våpen?» forlangte han å få vite. «Har dere blitt til våpenhandlere?» Han advarte for at de som støtter Sisi i dag, én dag vil måtte betale en pris «høyere enn deres investeringer for å holde ham ved makten».

Washington står først og aller fremst blant de som støtter det blodstenkte diktaturet, der Kongressen har godkjent Trump-administrasjonens anmodning om $ 3 milliarder [NOK 25 milliarder] i støtte til Sisi-regimet, og med ytterligere $ 1,4 milliarder [NOK 12 milliarder] på trappene for 2020.

Trump ønsket Sisi velkommen til Det hvite hus i forrige uke, hyllet ham for å gjøre «en fantastisk jobb i en svært vanskelig situasjon», og erklærte: «Vi er enige om så mange ting» og blant dem uten tvil støtten for drakoniske metoder for undertrykkingen av opposisjon innenlands, der den amerikanske presidenten klart skulle ønske han kunne anvende de samme tiltakene i USA som Sisi gjør i Egypt.

Tidligere i år fløy Frankrikes president Emmanuel Macron, som står overfor stigende sosial protest på hjemmebane, til Kairo for å undertegne ca. 30 avtaler med Sisi-regimet, som Paris har erklært et «strategisk partnerskap» med.

Tyskland har på samme måte også etablert nære forbindelser med Sisi-regimet, mens Sisi var vertskap for statsoverhoder som i februar fløy inn fra hele Europa for å omfavne den egyptiske tyrannen på et første toppmøte noensinne mellom Den europeiske union (EU) og Ligaen av arabiske stater (LAS), avholdt i Sharm el-Sheikh.

USAs og de europeiske stormaktenes støtte for Sisi handler ikke bare om pengeorienterte vurderinger på vegne av de vesentlige våpenleverandørene. De har omfavnet ham nettopp på grunn av hans ledende rolle i undertrykkingen av den revolusjonære bevegelsen av arbeidere og unge mennesker som veltet Mubarak i 2011 og som truet med å spre seg over hele regionen, og inspirerte millioner over hele kloden.

Det egyptiske regimet har blokkert mer enn 34 000 nettsteder i et forsøk på å stenge ned en internasjonal opposisjonskampanje som blir ført under tittelen Batel, eller «Tomrommet», som forsøker å uttrykke avvisning av endringstilleggene og regjeringens riggede folkeavstemming. Nesten 300 000 mennesker har registrert sin støtte til kampanjen til tross for regjeringens tilslag, som har forstyrret et stort antall nettsteder som tilhører bedrifter, religiøse organisasjoner og andre uten tilknytning til opposisjonstiltaket.

Folkeavstemmingen vil ikke ha mer legitimitet enn de to valgene Sisi har iscenesatt for presidentskapet. Han vant det siste med 97 prosent, etter å ha diskvalifisert og sperret inne alle troverdige opponenter.

Det er imidlertid ingen i vesten som antyder at hans regjering er «illegitim», i kontrast til de krigerske kravene om omveltning av Venezuelas president Nicolás Maduro over valgene som ble arrangert i 2018, som var en paragon av demokrati i sammenligning med skuevalgene i Egypt.

I tillegg til voldelig å undertrykke den egyptiske arbeiderklassens motstand, spiller Sisi en stadig mer sentral rolle i kontrarevolusjonære konspirasjoner på tvers av hele regionen. På mandag arrangerte han et møte med den tidligere libyske generalen og lengetidige CIA-operatøren Khalifa Haftar, til og med mens dennes «Libyske Nasjonale Hær» (LNA) eskalerte beleiringen av Tripoli, hvor mer enn 200 ble drept, 600 skadet og over 13 000 sivile har blitt fordrevet av kampene.

Siti presenterte en uttalelse som berømmet Haftars «innsatser for å bekjempe terrorisme og ekstremistgrupper og militser, for å oppnå sikkerhet og stabilitet ...» Ifølge nyhetsrapporter tilbød det egyptiske regimet også Haftar sofistikert militærutstyr, inkludert nattsynsbriller og antifly-forstyrringsenheter for å bistå til angrepet på den libyske hovedstaden.

Samtidig har høynivå egyptiske delegasjoner dratt til Khartoum for å bistå det sudanesiske militæret med å kvele det folkelige masseopprøret som forrige torsdag tvang ut landets styrer Omar al-Bashir.

De millioner av arbeidere og ungdommer som har vært på gatene i Algerie siden februar, og tvang president Abdelaziz Bouteflika til å trekke seg, retter oppmerksomhet til de blodige egyptiske begivenhetene, samtidig som den algeriske hæren ledet av general Ahmed Gaed Salah hevder at den vil føre tilsyn med en «overgang» og forøvrig slipper løs eskalerende undertrykking av protestene.

Wall Streets og den vestlig finanskapitalens godkjenning av Sisis diktatur ble uttrykt på onsdag da ratingbyrået Moodys hevet Egypts kredittvurdering til B2 med et «stabilt» perspektiv, med forsikringer om at «lønnsomheten vil forbli sterk» i det kuede landet.

Under forhold hvor 40 prosent av befolkningen lever under desperat fattigdom, og overlever på mindre enn $ 2 dagen [NOK 17], og hvor selv disse skarve inntektene blir erodert av en inflasjon som har steget til 15 prosent, kan en slik stabilitet, sammen med Sisis drømmer om å forbli president for livstid, snart vise seg å være kortvarig. Arbeiderklassens mektige bevegelse i områder som tekstilfabrikkbyene i Nil-deltaet og i Egypts havnebyer, som fikk ned Mubarak, vil uunngåelig bryte ut igjen. Det kritiske spørsmålet er å assimilere lærdommene fra sviket av Den egyptiske revolusjonen i 2011 og bygge et nytt revolusjonært lederskap i arbeiderklassen, som en seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI).