Trump lufter forslag om kansellering av 2020-valget

9 May 2019

På søndag re-tvitret Donald Trump et innlegg fra den erkereaksjonære evangeliske predikanten og prominente Trump-fortrolige Jerry Falwell Jr., som oppfordret presidenten til å forlenge sin periode fra det konstitusjonelle mandatet på fire år, til seks.

Med henvisning til bestrebelsene ledet av Det demokratiske partiet for å brennmerke Trump som en Russland-kollaboratør, sa tweeten: «Trump burde få 2 år lagt til sin første periode, som kompensasjon for tiden stjålet av dette korrupte mislykkede kuppet.»

Med sin re-tvitring av dette forslaget truer Trump faktisk med å kansellere valgene i 2020, og derved å erklære seg hevet over loven. Artikkel II i Den amerikanske konstitusjonen sier at presidenten «skal holde sitt embete i en periode på fire år».

Trumps handling er en direkte trussel om å oppheve Konstitusjonen. Borgerlig politikk har degenerert i en slik grad at politiske og juridiske normer ansett som fundamentale siden Den amerikanske revolusjon, nå utfordres av en presidents tweets.

Trumps republikanske støttespillere hevder at Trump bare spøkte. Men kansellering av valg er ikke noe presidenter spøker om. Presidenten er den mektigste personen i verden og ethvert av hans ord blir nøye fulgt i USA og internasjonalt. Politikere, forretningsfolk og beslutningstakere rundt om i verden analyserer selv tilsynelatende trivielle utsagn eller spontane [‘off-the-cuff’] kommentarer for deres dypere betydning.

Trumps re-tweet av en prominent, politisk aktiv evangelisk predikant er ikke en vits. Det er et seriøst signal, sendt bevisst til både supportere og motstandere, som vil forstå at Trump er seriøs og at han er beredt til å forfølge antikonstitusjonelle metoder for å holde seg ved makten. Det er del av et stadig klarere diktatorisk mønster, som Trump og hans fascistiske rådgivere har planlagt lenge.

Da han i april aksepterte en prisutmerkelse ved en seremoni side-om-side med militærledere, sa Trump: «Dette er virkelig vakkert. Dette vil få sin faste plass, i det minste for seks år, i Oval Office.»

I 2018 fortalte Trump den kinesiske presidenten Xi Jinping at det var «flott» at Xi nå var «president for livstid», og han sa: «Kanskje vi skal prøve det en dag.» Under opptakten til 2016-valget truet Trump gjentatte ganger med å se bort fra valgresultatene dersom demokratkandidaten Hillary Clinton skulle vise seg å vinne. Som respons på et debattspørsmål der han var spurt om han ville akseptere et tapende resultat, sa han: «Det vil jeg si deg på dét tidspunktet. Jeg vil holde deg i spenning.»

Det var Trumps nåværende advokat Rudy Giuliani, tidligere borgermester i New York, som foreslo kanselleringen av borgermestervalget i november 2001 i kjølvannet av 9/11-angrepene, der han argumenterte for at semi-diktatoriske metoder var nødvendige, til tross for at han var juridisk ut over sin periode.

Trumps presidentskap har inkludert mange tilsvarende autoritære prøveballonger. Han plasserte soldater bak seg under sin innsettingstale, han planla å holde en militærparade i Washington DC, og han implementert et forbud mot innreisende fra flere muslimske land.

Han har etablert et nettverk av interneringsleirer, foreslått dødsstraff for narkotikahandlere, han roste nynazister som «gode mennesker», oppfordret til oppheving av en juridisk rettsbasert prosess for innvandrere, og sa hans støttespillere var berettiget til å anvende vold mot hans opponenter, han utplasserte hæren innenriks, separerte innvandrerbarn fra deres foreldre, og han erklærte en nasjonal nødssituasjon for å tilegne seg midler for å bygge en grensemur.

I denne sammenhengen er responsen fra Det demokratiske partiet like skremmende.

I en artikkel publisert i New York Times med tittelen «Pelosi advarer demokratene: Hold dere i sentrum, ellers kan Trump utfordre valgresultatene», et intervju med demokratenes Nancy Pelosi, Speaker of the House [o. anm.: tilsvarende Norges Stortingspresident, men i langt større grad en politisk aktiv funksjon], som refererte til hennes «bekymring for at Mr. Trump ikke ville gi fra seg makten frivillig, skulle han neste år tape gjenvalget med en liten margin.»

I intervjuet, som var gjennomført før Trumps tweet, sa Pelosi med referanse til midtperiodevalget i 2018: «Dersom vi hadde vunnet med fire plasser [i Representantenes hus], hver med tusen stemmer, ville han ikke ha respektert valget. Han ville ha forgiftet det offentlige sinn. Han ville ha utfordret hvert av valgløpene; han ville ha sagt at dere ikke kan innsette disse menneskene. Vi måtte vinne. Tenk deg om vi ikke hadde vunnet – åh, ikke tenk tanken engang. Så, når vi ser fremover, da må vi ha samme tilnærming.»

Som svar på nakne trusler om å krenke forfatningen er demokratenes strategi å «eie sentrum-venstre, eie hovedstrømmen», forteller Pelosi til Times. I stedet for å fordømme Trumps forslag om å utvide hans periode, eller advare ham om de alvorlige kriminelle konsekvensene av å kansellere et presidentvalg, instruerer Pelosi demokratene til «ikke å engasjere seg i noen av vårt partis andre utskeielser», og gjør det klart at partiet ikke vil tillate noen som helst sosial reform.

Dette kommer fra et parti som har vunnet flertallet av stemmene i alle unntatt ett av de siste åtte presidentvalgene, og alikevel ikke klarte å bestride det stjålne valget i år 2000, da US Supreme Court [Høyesterett] skrev at amerikanerne ikke har retten til å velge president. Pelosis uttalelse er en bekreftelse på at demokratene tror det er omstendigheter der de måtte godta kanselleringen av et valg. Skulle Trump følge opp sin trussel er det meste Pelosi og Senatets minoritetsleder [demokraten] Charles Schumer ville gjøre, å love å innmelde et søksmål!

Demokratenes ubehjelpelighet i møte med Trumps trussel om å kansellere et presidentvalg står i skarp kontrast til heftigheten av deres påstanderer om at Trump har tilrettelagt for Russlands anvendelse av $ 100 000 for å «blande seg inn i» det siste valget.

Pelosi-intervjuet avslører antiRussland-kampanjen som bedragersk og absurd. Dersom Trump hadde samspilt med Russland, ville ikke da hans trussel om å nekte å akseptere valgresultatene vært bevis for at Vladimir Putin «underminerer vårt demokrati?» Og utgjør ikke Trumps trussel kort og godt et brudd på hans ed om å «beskytte og forsvare» Konstitusjonens Artikkel II – en ‘impeach’-bar handling? [O. anm.: impeachment: ‘riksrett’; Kongressens juridiske mulighet til å avsette presidenten.]

Demokratene kombinerer en total likegyldighet overfor essensielle anliggender for demokratiske rettigheter med støtte til vesentlige sider av Trumps politiske agenda. På mandag publiserte New York Times en uttalelse fra avisas redaksjonsråd med tittelen «Gi Trump hans grensepenger». Demokratene samarbeider med Trump om et nytt infrastrukturprogram, og de utlåner støtte til hans bestrebelser for å styrte Venezuelas regjering, og for å pålegge Kina tariffer.

Fremfor alt er de motivert av frykten for sosial opposisjon fra arbeiderklassen, som er sterkest manifestert i den økende støtten for sosialisme. Demokratene tør ikke utfordre Trump ved å reise de sosiale, økonomiske og demokratiske misbehagene til de brede massene av befolkningen, fordi de mener det kan utløse omfattende streiker og protester som ville utfordre Wall Streets profitter og amerikansk imperialismes planer om militæraggresjon og verdensdominans.

En seriøs advarsel er berettiget. Trumps tweet og Pelosis intervju klorer bare i overflata av de antidemokratiske og diktatoriske bestrebelsene som blir diskutert bak lukkede dører i Det hvite hus, i Pentagon, Langley og Fort Meade.

Eric London