Russland: 98 arrestert under opposisjonledede protester i Jekaterinburg

Av Clara Weiss
20 May 2019

Siden den 13. mai, da protester begynte mot byggingen av ei ortodokse kirke på et torg i Jekaterinburg i Ural i Russland, har 98 personer blitt arrestert av russisk opprørspoliti.

Som en refleksjon av det incestuøse forholdet mellom oligarkiet, staten og den ortodokse kirka som oppsto med restaureringen av kapitalisme i Russland, støttes byggingen av kirka av de lokale myndighetene og finansieres i vesentlig grad av de to oligarkene Igor Altushkin (nettoformue NOK 33 milliarder) og Andrei Kozitsyn (nettoformue NOK 10,5 milliarder). Begge gjorde de sine formuer i Ural-gruveindustrien og opprettholder tette bånd til Russlands president Vladimir Putin.

Protestene begynte forrige mandag og trakk en folkemengde på opp til 2 000 personer, som okkuperte parken der kirka er planlagt bygd. Protestene eskalerte over natta til et voldelig sammenstøt mellom demonstranter og det russiske opprørspolitiet OMON, som er underlagt innenriksdepartementet. OMON lanserte et brutalt tilslag og arresterte den kvelden dusiner av protesterende. Flere demonstranter ble skadet, deriblant en 17 år gammel gutt. Siden protestene startet har 98 personer blitt arrestert, blant annet flere personer fra staben til den høyreorienterte opposisjonspolitikeren Alexej Navalnyj.

På torsdag intervenerte president Putin og kalte for en folkeavstemming om bygging av kirka. Folkeavstemmingen var planlagt avholdt lørdag den 18. mai. Nettundersøkelser har vist at flertallet av bybefolkningen motsetter seg bygging av kirka.

Siden begynnelsen av protestene i Jekaterinburg har tilsvarende mindre protester mot bygging av bygninger i parker og torg blitt avholdt over hele landet. Ledere av protestene i Jekaterinburg var i løpet av forrige uke i ferd med å fremforhandle et kompromiss med de lokale myndighetene.

Protestene ble straks støttet av de borgerlige vestlige mediene, som var raske til hyklersk å fordømme politiets voldelige tilslag.

Så reaksjonært som oligarkenes og statens planlagte kirke-prosjekt er, må arbeidere advares om de politiske kreftene som leder protestene. De er tett innordnet med den høyreorienterte, imperialiststøttede opposisjonen til Alexej Navalnyj, som hadde sin lokale kampanjestab involvert i organiseringen av protestene.

Fedor Krasheninnikov, en av hovedfigurene bak protestene, har en lang historikk for høyreorienterte politiske allianser i regionen, og er medlem av den USA-støttede liberale opposisjonen.

Mens han enda var student, i årene fra 1994 til 1998, var han medlem av det nasjonalistiske ytrehøyrepartiet Det liberal-nasjonale demokratiske partiet (LDPR) i Jekaterinburg, og partiets lokale byrådsrepresentant. Vladimir Zhirinovskij, lederen av LDPR, er notorisk for sine voldelige utbrudd i fascistiske språkvendinger, med fordømmelser av jøder, sinti og roma og innvandrere, og han har de siste to tiårene fungert som en lojal opposisjon for Putin.

På 2000-tallet grunnla Krasheninnikov et business-konsulentbyrå i Jekaterinburg og var del av ulike nasjonalistiske grupperinger, inkludert Partiet for Russlands gjenoppstandelse (Partiia Vozrozhdeniia Rossii) som hadde nære tilknytninger til det stalinistiske og ytrehøyre-nasjonalistiske Føderasjonen Russlands kommunistparti (KPRF). Han deltok, i ulike roller, i flere region- og byduma-valg.

I 2011 var han medgrunnlegger av Folkets frihetsparti (Partiia Narodnoi Svobody), eller PARNAS. Partiet var ledet av Boris Nemtsov inntil han ble myrdet under uavklarte omstendigheter i 2015. Nemtsov, så vel som PARNAS generelt, har langtidige og velkjente bånd til USAs utenriksdepartement og CIA. I 2011 var Krasheninnikov også medforfatter av ei bok om «transparent demokrati» med Leonid Volkov, en av Alexej Navalnyjs nærmeste rådgivere. Krasheninnikov ble en ledende figur i antiPutin-protestbevegelsen i årene 2011 og 2012 innen sjikt av den øvre middelklassen, og har offentlig angrepet Putins utenrikspolitikk i Ukraina siden 2014, og fordømt annekteringen av Krim-halvøya og «den russiske invasjonen» øst i landet.

Krasheninnikov er en av de mest innflytelsesrike politiske figurene i Ural, og han argumenterer for større uavhengighet fra Moskva gjennom en desentralisering av hele Den russsiske føderasjonen og et regionalt autonomi for Ural. Det ble rapportert at ved protestene forrige uke ble slagord som «Ural er vårt», som er assosiert med dette perspektivet, angivelig også ropt.

Næringslivsdagsavisa Kommersant bemerket i 2012 at Krasheninnikov var blant de «lokale forretningsmenn som føler seg klemt av Moskva [-forretningsmenn]», og som oppmuntret til lokale separatisttendenser innen elitene. I 2003 var Krasheninnikov i kampanjestaben til Anton Bakov, lederen av Monarkistpartiet i Russland, og var betraktet som den «grå kardinal» i den separatistiske tendensstriden for en «Uralrepublikk». I 1993 ble en «Uralrepublikk» meget kortvarig proklamert i deler av regionen Sverdlovsk, som Jekaterinburg er del av, men av mangel på noen særlig støttebasis, ble den raskt oppløst av daværende president Boris Jeltsin.

Spesielt under Putin har Kreml presset på for en sterk sentralisert kontroll over regionene fra Moskva, etter de mange vesentlige konfliktene med regionale eliter på 1990-tallet. De siste årene har imidlertid sett økende spenninger mellom oligarkene i Moskva og regionale forretningsmenn.

Protestene i Jekaterinburg er del av den overordnede strategien til den imperialiststøttede liberale opposisjonen i Russland, som har en historikk med oppildning av og støtte for protester som angivelig har som formål å beskytte miljøet eller «grønne områder», så vel som sesesjonistiske og regionalistiske bevegelser.

Historisk sett har protester til forsvar av parker, torg og miljøområder dannet grunnlag for den liberale opposisjonens og pseudo-venstres allianser med ekstremt nasjonalistiske og monarkistiske krefter. Slike protester har også blitt støttet av amerikansk imperialisme. Blant de siste eksemplene var protester i forbindelse med Khimki-skogen i nærheten av Moskva, som begynte i 2010. Lederen av disse protestene, den lokale forretningskvinna Jevgeniya Chirikova, ble i 2012 tildelt «Women of Courage»-prisen av USAs visepresident Joe Biden.

Støtten for regionalistiske og separatistiske tendenser innen deler av det lokale borgerskapet i regioner som Ural, som er rik på energiressurser og har en sterk industriell base, har også vært et hovedfokus for programmet til den liberale opposisjonen, spesielt under Navalnyj. I hans valgprogrammer og andre uttalelser har Navalnyj flere ganger vektlagt behovet for større regionalt autonomi, det vil si større makt for regionale eliter. Navalnyj deltok også i flere av de fascistiske Russiske marsjene, hvor han ropte slagord som «Slutt å fôre Kaukasus», et slagord som ikke bare er rasistisk, men også et kodeord for ulike separatisttendenser som promoterer oppstykkingen av Den russiske føderasjon i sin nåværende form.

Amerikansk imperialisme byr støtte til slike krefter og programmer, som del av sine bestrebelser på å forberede regimeendring i Moskva og oppstykking av Den russiske føderasjon, for å få den tidligere Sovjetunionens ressurser under direkte kontroll.

Under betingelser av en massiv økonomisk og sosial krise er promoteringen av denne typen høyreorienterte middelklasseprotester også rettet inn på å avlede oppmerksomheten fra de store problemene som arbeiderklassen står overfor, fremfor alt faren for en USA-ledet krig mot Russland og den forødende sosiale krisen. Russland har blitt ekstremt hardt rammet av USAs og EUs økonomiske sanksjoner siden begynnelsen av Ukraina-krisen i 2014. På grunn av den russiske økonomiens store avhengighet av oljeprisen er Russland også posisjonert til å lide betydelige økonomiske tilbakeslag av den eskalerende handelskrigen mellom USA og Kina.

I den russiske bilindustrien er hundretusenvis av arbeidsplasser truet, der det amerikanske konsernet Ford nå i sommer permitterer tusenvis av arbeidere. I første kvartal i år er reallønningene, som har falt i flere år, redusert med ytterligere 2,9 prosent, og forbrukertilliten falt til et historisk lavt nivå. I én meningsmåling sa 79 prosent at de vurderte Russland allerede å være i en lavkonjunktur. En annen meningsmåling tidligere i år viste at 80 prosent av russiske husholdninger sliter med å kunne handle selv grunnleggende nødvendigheter.

Forfatteren anbefaler også:

Hva representerer den russiske «opposisjonslederen» Alexej Navalnyj?

[9. januar 2018]