Mobiliser arbeiderklassen til forsvar for retten til abort

Av redaksjonsrådet for WSWS
22 May 2019

Mange tusen var forventet å marsjere og samles på tvers av USA på tirsdag i «Stop the Bans»-protester til forsvar for retten til abort. Demonstrasjonene er som respons på det hittil usette angrepet på denne essensielle demokratiske rettigheten, både på føderalt og delstat-nivå. De gjenspeiler den brede støtten i befolkningen for kvinners rett til sitt eget valg.

Donald Trump har lovet å gjøre omveltingen av høyesterettsbeslutningen fra 1972 – saken Roe v. Wade – som forbød USAs delstater fra å forby abort, til en sentralplanke for sin gjenvalgskampanje. Siden hans innvielse for 26 måneder siden har antiabortlover blitt vedtatt i 16 stater.

Bare siden januar har fire stater – Georgia, Kentucky, Mississippi og Ohio – vedtatt «fosterhjertebank»-lover som forbyr abort etter sjette uke av graviditeten. Det eneste formålet med disse lovene er å blokkere det store flertallet av aborter, siden få kvinner engang er sikre på at de er gravide bare seks uker etter unnfangelsen.

Angrepet ble steppet opp i forrige uke. Sist onsdag vedtok Alabama den mest formidable loven hittil. Den pålegger fengselsramme på opptil 99 år for en lege som utfører abort annet enn for å redde livet til ei gravid kvinne. På fredag vedtok Missouri sin egen lov om å forby abort etter åtte ukers graviditet, og innførte fengselsrammer på opptil 15 år for leger som bryter bestemmelsene.

I likhet med mange av disse lovene definerer tiltaket innført i Texas liv som igangsatt ved unnfangelsen, og gjør potensielt hver ei kvinne som får utført en abort til kandidat for ‘death row’. I Louisiana sa den demokratiske guvernøren John Bel Edwards på torsdag at han vil undertegne et «hjerterytme»-lovfremlegg så snart det kommer til hans skrivebord.

Alle disse lovene krenker Roe v. Wade og påfølgende høyesterettsbeslutninger om abortrettigheter og vil bli utfordret i retten og sannsynligvis bli blokkert, og derved sette scenen for et oppgjør i Den amerikanske høyesterett. Ingen burde tro at denne kapitaliststatens institusjon, med sitt flertall av ytrehøyre, antiabortrepresentanter, kan stoles på for beskyttesen av denne rettigheten. Flertallet på fem representanter for det ultrahøyre i høyesteretten søker en anledning til å omgjøre Roe v. Wade, til tross for de overfladiske uttalelsene fra fire av de fem om at Roe var et avklart presedensanliggende under deres bekreftelseshøringer for Kongressen.

Disse delstatslovene er handlinger av middelaldersk barbari. Konsekvensene dersom domstolene opprettholder dem, ville være å tvinge kvinner som ønsker abort over til bakgateprosedyrer, med sterkt økt risiko for død eller lemlestelse. Denne faren vil spesielt gjelde kvinner av arbeidsklassen, siden mer velstående kvinner vil kunne reise til andre delstater for å få tilgang til prosedyren.

Som tillegg den juridiske kontrarevolusjonen mot Roe gjelder også tilbaketrekkingen av sosialstøtte for kvinner som ønsker abort. Ifølge Guttmacher-instituttet er det i 90 prosent av alle amerikanske ‘counties’ [lokal administrasjonsenhet; kommune] ingen som tilbyr abortinngrep. I syv amerikanske stater er det bare én enkelt abortmulighet i hele staten. Alabama har bare tre. Selv en stor, tett befolket stat i Midtvesten som Ohio har bare 10, som der er ned fra 45 i 1992. Tjuesju store amerikanske byer har ingen abortmulighet.

Hovedorganisasjonene som organiserte tirsdagens protester – Planned Parenthood, Women’s March, American Civil Liberties Union (ACLU) og NARAL-Pro-Choice America – er politisk tilknyttet Det demokratiske partiet. Men dette amerikanske big-business-partiet kan ikke stoles på, eller presses til å forsvare denne grunnleggende rettigheten.

I flere tiår har demokratene kapitulert for den republikanske høyresiden på saken om abortrettigheter, og har erodert disse rettighetene til det punkt at i mye av landet har retten til abort for kvinner av arbeidsklassen for alle praktiske formål blitt opphevet. Abort er ikke dekket under Medicaid eller Obamacare, som betyr at kvinner som er i disse helseforsikringsprogrammene selv må betale regningen. Arbeiderklassekvinner kan ikke fly til New York eller Chicago eller Los Angeles for å få avsluttet en uønsket graviditet. Obama tillot begrensninger for dekningen av fødselskontroll pålagt av religionsbaserte arbeidsgivere.

Nancy Pelosi tvitret denne uka mot «dette ubarmhjertige og grusomme republikanske angrepet på kvinners helse». Men under 2018-kampanjen uttalte hun at forsvaret av retten til abort ikke var en «litmus test» og hun insisterte på å støtte demokrater i noen kongressdistrikter som hadde like «grusomme» oppfatninger.

Bernie Sanders, Joe Biden, Kamala Harris, Kirsten Gillibrand og andre presidentkandidater fordømte også Alabama-loven. Men ingen av dem har gjort forsvaret for abortrettigheter, spesielt i sør og i landlige områder, til et vesentlig anliggende for deres presidentkampanjer. Dette til tross for Trumps gjentatte løfter om å få omgjort Roe v. Wade.

Den systematiske utviskingen av abortrettigheter over hele landet har tiltrukket seg bare en brøkdel av energien, pengene og medieoppmerksomheten som har vært viet demokratenes reaksjonære #MeToo-kampanje, som søker å få forbedret formuene til høyinntektskvinner – skuespillere, konserndirektører, fastansatte professorer – ved å fjerne deres mannlige overordnede og jevnbyrdige, ved stort sett oppblåste påstander om seksuelle misgjerninger.

Nå har det uopphørlige snakket om «bemyndigelse» av kvinner – som selvfølgelig betyr borgerlige kvinner – støtt på den pinlige opptredenen fra Alabamas første kvinnelige guvernør, engang hyllet som en modererende innflytelse på Det republikanske partiet, der hun undertegnet til lov den mest restriktive antikvinnelovgivningen i nyere amerikansk historie.

Angrepet på abortrettigheter er knyttet an til den kolossale veksten av sosial ulikhet, Washingtons krigstrusler mot Iran, Venezuela, Nord-Korea, Russland og Kina og militariseringen av samfunnet innen USAs grenser, kampanjen for internettsensur, Trumps brutale overgrep mot innvandrere og appeller til rasistiske og fascistiske sentimenter, og hans pådriv for å etablere seg et personlig autoritært regime. Demokratene har ikke motsatt seg Trumps pro-foretak-politikk og har vært så godt som tause om politstatangrep på innvandrere. I steden har de basert sin opposisjon på en høyreorientert kampanje for en mer aggressiv politikk mot Russland og til forsvar for CIA og FBI.

Den demokratiske frontkandidaten Joe Biden lanserte sin presidentkampanje i helgen med en appell for tverrpartienhet med republikanerne, der han presenterte seg som «forener» og avsto fra enhver kommentar om sosial ulikhet eller fattigdom.

Kampen for å forsvare abortrettigheter, og alle demokratiske rettigheter, krever et brudd med og en kamp mot Det demokratiske partiet og hele det kapitalistiske to-parti-oppsettet. Pådrivet i retning av diktatur og middelaldersk barbarbari er et internasjonalt fenomen drevet frem av den dypeste krisen i verdenskapitalismens historie.

Det må reises krav om fri og gratis abort- og fødselskontrolltjenester som del av et sosialistisk helsesystem som garanterer helsetjenester av høy kvalitet for hver mann, hver kvinne og hvert barn.

Kampen for dette kravet og for forsvaret av de demokratiske rettighetene krever en kamp for å få slutt på kapitalismen og for å etablere sosialisme. Den eneste sosiale kraften som er i stand til å gjennomføre dette er arbeiderklassen. De som er fast bestemt på å forsvare retten til abort og demokratiske rettigheter generelt, må koble disse saksanliggendene sammen med kampen mot krig og sosial ulikhet, og vende seg til massen av arbeidere og ungdommer. Forsvaret for abortrettigheter må knyttes til lærer- og helsepersonalets voksende kamper og til bilarbeidernes kommende slag.

De som samstemmer med dette perspektivet burde melde seg med i Socialist Equality Party (SEP) og Den internasjonale ungdommen og studentene for sosial likhet (IYSSE) for å bygge det revolusjonære lederskapet som skal til for å lede de massekampene som ligger forut.