Mer enn 240 000 støtter kinesiske teknologiarbeideres protest

Av Mike Ingram
23 May 2019

En protest iverksatt av teknologiarbeidere i Kina mot umenneskelige arbeidsforhold har fått stor støtte fra programvareingeniører og andre internasjonalt.

I mars i år opprettet en GitHub-bruker som kalte seg 996icu et prosjekt han kalte 996.icu. Prosjektet ble benevnt for å protestere mot «996»-arbeidskulturen i kinesiske teknologibedrifter. Navnet har opphav i arbeidstidsplanen fra kl. 09:00 til 21:00, seks dager i uka, altså «9-til-9-6-dager-i-uka». ICU ble tillagt for å illustrere at arbeidere som følger en sånn tidsplan risikerer å ende opp som pasient på en intensivavdeling - ‘Intensive Care Unit’.

GitHub er verdens største open-source-programkodelager og utviklingsplattform, som Microsoft kjøpte sist oktober for $ 7,5 milliarder [NOK 65,53 milliarder]. GitHub har mer enn 36 millioner brukere og er kodelagervertskap for mer enn 96 millioner enkeltprosjekter fra 2,1 millioner organisasjoner fra hele verden. I motsetning til sosialmedier er ikke GitHub blokkert av Kinas brannmur, da det er den dominerende plattformen for utvikleres samarbeid og er en avgjørende del av kinesiske teknologiselskapers daglige videreutvikling og driftsoperasjoner. Prosjektet 996.icu har blitt «stjernet» (‘starred’; ‘likt’) mer enn 244 000 ganger og blir fulgt av 4 790 brukere, hvilket gjør det til ett av de mest populære repositoriene [kodelagerne; programmeringsprosjektene] i GitHubs historie.

Mer enn 500 brukere har bidratt til ei liste over selskaper som praktiserer 996-arbeidstidsskjemaet. Lista inneholder kjente selskap som Huawei, Alibaba, Baidu og Youzan.

Et prosjekt startet av Microsoft og GitHub-arbeidere, MSWorkers/support.996.ICU har vært stjernet mer enn 9 000 ganger. Nettstedet er vertskap for en petisjon [underskriftskampanje] på kinesisk og engelsk som er undertegnet av 486 tech-arbeidere. Petisjonen bemerker: «Siden det gikk viralt har kinesiske innenriksnettlesere [‘browsere’], som de anvendt av Tencent og Alibaba, begrenset tilgangen til 996.ICU-kodelageret for deres nettlesere, og advart brukere om at lageret inneholder illegalt eller skadelig innhold. Vi må ta med i betraktning muligheten for at Microsoft og GitHub også vil bli presset til å fjerne kodelageret.»

Arbeiderne sier at de «står i solidaritet med teknologiarbeidere i Kina» og vet at «dette er et problem som krysser de nasjonale grensene».

Petisjonen erklærer: «Akkurat de samme problemene gjennomsyrer Microsoft på tvers av fulltids- og tilfeldighetsjobbene, og i industrien som helhet. En annen grunn til at vi må stå i solidaritet med kinesiske arbeidere er at historien forteller oss at multinasjonale selskap vil sette arbeidere opp mot hverandre i et kappløp til bunnen når de outsourcer jobber og utnytter svake arbeidsstandarder i sin jakt på profitt. Vi må finne sammen på tvers av nasjonale grenser for å sikre rettferdige arbeidsforhold for alle over hele verden,» og den konkluderer med: «Vi oppfordrer Microsoft og GitHub til å holde 996.ICU GitHub-kodelageret usensurert og tilgjengelig for alle

Kinesisk arbeidslov erklærer: «Staten skal utøve et arbeidstidssystem hvor arbeidere ikke skal arbeide mer enn åtte timer om dagen, ikke mer enn 44 timer i uka, i gjennomsnitt.»

Arbeidsgivere kan «forlenge arbeidstiden på grunn av produksjons- eller forretningsbehov», men «det skal generelt ikke være mer enn én time om dagen,» eller «ikke mer enn tre timer om dagen» når «spesielle årsaker tilsier det». Tekonologiforetak har åpent overtrådt arbeidsloven i Kina i årevis. I september 2016 annonserte den klassifiserte annonseringsnettsiden 58.com offisielt sin adoptering av 996-arbeidstidsskjemaet. Jack Ma, milliarder-medgrunnlegger av Alibaba og Kinas rikeste mann, kalte 996 en «stor velsignelse» og sa: «De som kan holde seg til en 996-tidsplan er de som har funnet sin lidenskap hinsides monetære gevinster.»

996-protesten er del av en voksende bevegelse av arbeiderklassen internasjonalt som er drevet frem av kapitalismens globale krise. Nikkei Asian Review rapporterte i mars om ei bølge av oppsigelser på tvers av den kinesiske teknologibransjen. Tencent Holdings, som opererer sosialmedieplattformen WeChat, kunngjorde den 19. mars at de ville degradere 10 prosent av mellomlederne for å ha «kommet for kort i forhold til forventningene». Mer enn 200 personer er berørt, ifølge rapporter.

Siden februar har det vært rapporter om at nettspill-leverandørene NetEase og JD.com, den nest-største e-handelsplattformen, også har kuttet stabene. Den amerikanske teknologigiganten Oracle annonserte planer om å permittere 500 eldre ansatte ved sitt kinesiske utviklingssenter i Beijing, og utløste protester denne måneden.

Som det ble hevdet av Microsoft- og GitHub-arbeiderne er denne praksisen på ingen måte begrenset til Kina. Teslas medgrunnlegger Elon Musk tvitret nylig at «ingen har noen gang forandret verden på 40 timer i uka.» En Guardian-artikkel fra mai 2017 gir et glimt av hva det betyr for arbeidere på Musks fabrikk i Freemont, California:

«Ambulanser har blitt tilkalt mer enn 100 ganger siden 2014 for arbeidere som opplever besvimmelser, svimmelhet, anfall, besvær og unormal pust og brystsmerter, ifølge hendelsesrapporter Guardian har fått innsyn i. Hundrevis flere ble tilkalt for skader og andre medisinske problemer,» sier artikkelen.

Amazon-grunnleggeren Jeff Bezos skrev, i et brev fra 1997: «Du kan jobbe lenge, hardt eller smart, men hos Amazon.com kan du ikke velge to av tre.» Hva dette betyr for Amazon-arbeidere har blitt godt dokumentert av World Socialist Web Site og International Amazon Workers’ Voice.

Fjoråret så betydelige protester blant amerikanske teknologiarbeidere. Hos Google og Amazon utfordret arbeidere kontraktene som solgte kunstig intelligens (AI) og ansiktsgjenkjenningsteknologi til Pentagon og politiet. Hos Microsoft og Salesforce ble det meldt protester mot salg av ‘cloud computing’-tjenester til immigrantsagenturer som separerte familier ved den sørlige grensa. Nå tar arbeidere hos Microsoft og GitHub stilling i solidaritet med arbeidere i Kina som kjemper mot superutbyttingen av transnasjonale foretak.