“Identitetspolitikk har skapt et tankefengsel...mens Julian råtner i ett langt mer virkelig”

Student ved Oxford University oppfordrer til forsvar for Julian Assange

25 May 2019

Følgende brev ble mottatt fra Kristen, en student ved Oxford University som deltok på det offentlige møtet i London den 12. mai, som var sammenkalt av Socialist Equality Party til forsvar for den fengslede Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange og den modigevarsleren Chelsea Manning.

Kristen sendte sine kommentarer til Alice Summers fra International Youth and Students for Social Equality, som respons på hennes kommentarer til møtet. Alices tale omhandlet grunnleggende politiske og teoretiske problemstillinger som må løses for å føre frem forsvaret for Assange og Manning ved universitetene, der identitetspolitikk og andre former for antimarxisme er så utbredt.

Alice Summers taler til London-møtet

Jeg deltok på møtet på søndag fordi Julian Assange er en av oss. Dersom Assange blir utlevert til Amerika og stilt for retten under spionasjeloven, vil han sannsynligvis møte dødsstraffen. Men dette handler ikke bare om én manns liv eller død. Intet mindre enn sannheten og friheten står på spill. Det er foruroligende å oppleve medienes taushet. Mange journalister tjener som ingenting annet enn regjeringers talerør, og det ser ut til å være ren feighet som hindrer flere fra å snakke ut.

I dag har de kommet for Assange, men i morgen vil de fortsette med å gå etter alle som søker sannheten og som stiller de etablerte makter til ansvar. Derfor var møtet som ble holdt i London, og resolusjonen som ble vedtatt av så stor betydning. Vi må stå sammen og beskytte alle varslere, journalister og utgivere som tar stor personlig risiko for vår rett til å få vite. Om ikke annet, så må mediene se det som sitt ansvar å gjøre slik avdekket informasjon kjent for samfunnet. Det er vårt ansvar å opptre som et folk.

Studenters fordømmelse av Assange er en bekymringsfull illustrasjon på kraften identitetspolitikken har fått over denne generasjonen. Mange er ikke klar over at Assange har uttalt sin beredskap til å møte anklagene i Sverige, forutsatt at påtalemyndighetene kan garantere at ikke en utlevering til Amerika blir gjennomført. For meg synes det klart at dette åpenbart ikke handler om seksuelle overgrep, og likevel har mange fordømt ham før han engang har blitt funnet skyldig.

Identitetspolitikkens triumf ved våre universiteter har gjort studentene ute av stand til en seriøs analyse av det som går for seg bak nyhetsgardinet. I et slikt miljø blir det stadig vanskeligere å snakke mot de oppfatningene som holdes av et svært høyrøstet tilsynelatende flertall. En slik knebling av atferd og tanker tillater behandlingen av Assange å skje ubehindret, og gir forrang for et visst språk og visse oppfatninger over veldig virkelige og svært farlige realiteter. Identitetspolitikken begrenser vår frihet.

Vi må komme oss ut av denne begrensende tankegangen, vi må kaste av oss buret som denne politikken fanger våre tanker og handlinger i, og vi må handle sammen for å sikre Assanges løslatelse. Identitetspolitikken har skapt et tankefengsel vi vansmekter i, mens Julian råtner i et som er langt mer reelt.

I anledning av Peterloo-massakren i 1819 skrev Percy Bysshe Shelley diktet AnarkietsMaske. Diktets siste strofe tjener for meg som et budskap om mot, på et tidspunkt da vi kanskje trenger det mer enn noensinne:

«Stå opp som løver etter søvn,

i uslåelige antall,

Rist lenkene til jorden som dugg,

som i søvnen la seg over dere.

Dere er de mange – de er få.»

Vi må forene oss og stå sammen mot behandlingen av Julian Assange, og for alle de som setter menneskehetens frihet høyere enn sin egen. Vi må kaste av oss frykten som holder oss buret inne. Fremfor alt må vi huske at vi ikke har noe å tape, annet enn våre lenker.