Joseph Farrell, ambassadør for WikiLeaks: «Å gå inn i et fengsel er en stor, truende, undertrykkende fornemmelse»

Av våre reportere
1 June 2019

Joseph A. Farrell er en WikiLeaks-ambassadør og et styremedlem for Senter for undersøkende journalistikk [Center for Investigative Journalism]. Han snakket med World Socialist Web Site utenfor Westminster Magistrates Court.

Joseph A. Farrell

Spurt om drøftelsene i retten, sa Farrell: «Det var prosedyrebasert, det var alltid ment å være en prosedyresak i dag. Julian var for uvel til å delta. Han kunne ha deltatt over en videolink. Dere må huske at det faktisk var Belmarsh [fengselsmyndighetene] som plasserte ham på den medisinske avdelingen. Så, det er en indikasjon på hvor dårlig han må være.»

«Jeg vet ikke nøyaktig status for hans helsetilstand. Han gjennomgår en evaluering for å avklare det. Dere må også huske at det å være i et supermax-fengsel er vanskelig for enhver, men Julian har tilbrakt sju år i den ekvadorianske ambassaden før dette. Det var syv år uten tilstrekkelig medisinsk behandling. Han fikk ikke lov til å motta sykehusbehandling, og det siste året i Ecuadors ambassade var en ekstrem belastning.»

«Den ekvadorianske regjeringen under Moreno avbrøt all tilgang til telefon, kommunikasjon, internett. Han fikk ikke ha besøkende. De satte ham de facto i isolat, og det var en stor mengde spionering på ham. Ecuador handlet på en veldig sadistisk måte, som selvfølgelig påvirker en persons helse. Så, han er kom til Belmarsh i en verre tilstand enn en som kanskje blir sendt til Belmarsh rett fra gata.»

Farrell besøkte Assange i Belmarsh for noen uker siden, sammen med WikiLeaks-redaktøren Kristinn Hrafnsson og Pamela Anderson.

Han sa: «Dere vet at han er en sterk person, psykologisk sterk, men det var tydelig at han hadde mistet mye kroppsvekt, og det har klart forverret seg siden han har vært der i syv uker nå.»

«Prosessen med å gå inn i et fengsel er en stor, truende, undertrykkende fornemmelse. Du må gå gjennom ulike venterom. Du blir fullstendig gjennomsøkt. De ser deg i munnen og i ørene, for å se om du bringer med noe inn. Du får ikke gi fangen noen ting, du kan ikke vise ham et papirark eller noe. Du kan kjøpe ham kaffe og smørbrød.»

Han møtte Assange «i et rom sammen med andre fanger og besøkende, men Pamela og Kristinn hadde et privatrom. Han hadde truffet Kristinn dagen før, men han hadde ikke sett sine advokater mye. Han har blitt holdt i cella si ca. 23 timer av dagen.»