Amerikanske pedagoger krever frihet for Julian Assange og Chelsea Manning

Av WSWS Teacher Newsletter
3 June 2019

WikiLeaks-gründeren Julian Assange, syk etter år med innesperring i den ekvadorianske London-ambassaden, mottar økende støtte fra arbeidere, skoleelever, studenter og intellektuelle over hele verden. Assange, som for tiden er låst inn i Storbritannias Belmarsh-fengsel for en falsk kausjonsovertredelse, står overfor en potensiell fengselsdom på 175 år dersom han skulle bli utlevert til USA for å møte regjeringens anklager i henhold til spionasjeloven av 1917.

I sin første offentliggjorte uttalelse siden fengslingen i Belmarsh-fengselet skrev Assange til den britiske journalisten Gordon Dimmack: «Jeg er forsvarsløs og regner med deg og andre av god karakter for å redde mitt liv.» Han la til: «Sannheten er til slutt alt vi har.»

Journalistens appell om støtte blir imøtekommet av stadig bredere lag av arbeiderklassen, der millioner motsetter seg Trump-administrasjonens frontalangrep på pressefriheten og den amerikanske grunnlovens første endringstillegg. [‘First Amendment of the US Constitution’]

Angrepet på demokratiske rettigheter treffer en spesielt sensitiv nerve blant pedagoger i USA, der tusenvis av lærere fortsetter sine streiker for bedre lønninger, mindre klassestørrelser og for finansieringen av offentlig utdanning, og der de selv står overfor mulig pågripelse, bøter og avskjedigelser for sine «ulovlige» streiker og for anvendelsen av sine sykedager for å kunne utøve sin rett til å protestere. I Kentucky krevde statens utdanningskommisjonær Wayne Lewis nylig å få oppgitt navn på alle lærere fra skoledistriktet Jefferson County Public Schools, som hadde ringt inn sykemeldinger for dagene det fant sted massemøter ved statens Capitol-bygning fra den 28. februar.

«Assange-saken er et angrep på ‘First Amendment’-rettigheter og på pressefriheten, og vil ha en nedkjølende effekt på enhver kritikk av imperiet,» sa læreren Gavin fra Detroit til WSWS Teacher Newsletter. Han la til: «Anvendelsen av spionasjeloven, spesielt mot en ikke-amerikansk statsborger, er en farlig presedens og et varselskudd for hele verden, om at ingen verdensborger kan bruke pressen til å kritisere amerikanske forbrytelser.»

«De [den amerikanske regjeringen] må få stoppet Assange og Manning, med disse vanvittige 170-år-anklagene fordi de har avslørt en liten del av det som er et vell av informasjon – om at USA er den største utøveren av brudd på menneskerettighetene i hele verden.»

Joanne fordømte rollen hovedstrømsmediene spiller i forfølgelsen av Assange og Manning, der hun skrev inn til Teacher Newsletter for å melde følgende: «Julian ER EN JOURNALIST. Grunnen til at menneskene ved makten vil skade ham og Chelsea, er fordi deres rapporter avslørte korrupsjonen. Rapportene avslørte tropper som dreper uskyldige mennesker. Nå finner de på flere løgner for å tiltale ham. Ingen tropper ble skadet, bare at administrasjonen er satt i forlegenhet, og eksponeringen av noen syke drapsmenn. Den amerikanske befolkningen trenger VARSLERE for å få stoppet korrupsjonen, men det ser ut til at ikke engang varslere bremser korrupsjonen. De som burde tiltales er hovedstrømsmediene, som bruker sin posisjon til å lyve for det amerikanske folket, for å holde på sine høye lønninger. De som burde bli rettsforfulgt er oligarkene som beordrer hovedstrømsmediene til å lyve og gå sine ærender, under trusler om å sparke de som avviker.»

Styringskomitéen for koalisjonen av grunnplankomitéer meldte en uttalelse den 18. april, som forklarer hvorfor arbeidere burde støtte Assange og Manning. Uttalelsen sa blant annet: «Assange er ikke en kriminell, men en helt. Han har blitt jaktet på, og forfulgt for å ha avslørt krigsforbrytelser, inkludert amerikanske militærstyrkers nedslakting av uskyldige sivile i Irak og Afghanistan. De egentlige kriminelle er de som lanserte disse krigene, inkludert George W. Bush, Dick Cheney og ledende politiske figurer i både Det demokratiske og Det republikanske partiet.»

Som respons på uttalelsen fra den 18. april skrev en bibliotekar meget velformulert til Teacher Newsletter:

«Jeg skriver for å uttrykke min fulle støtte til erklæringen meldt av styringskomitéen for koalisjonen av grunnplankomitéer til forsvar for Julian Assange.»

«Som direktør for et offentlig bibliotek kan jeg ikke få fremhevet godt nok nødvendigheten av en fri presse og arbeidsklasseleseres absolutte rett til å få vite sannheten. Forfølgelsen av Assange, så vel som den fornyede fengslingen av Chelsea Manning for å nekte å gi informasjon mot ham, er ment å sende en nedkjølende melding til andre som kunne rapportere sannheten. Med dét ville dere bli utsatt for fengsel, tortur og den mulige død.»

«I mediene er det stor ståhei om trusselen om ‘falske’ nyheter, der både konservative og liberale som hevder at nyheter rapportert av ‘den andre siden’ i det minste er partiske, og i verste fall helt falske. Det de fleste mennesker av arbeiderklassen imidlertid vet er at nyhetene som kommer fra alle hovedmediekildene ikke er til å stole på. Fakta blir utelatt, vesentlige begivenheter og saker av kritisk betydning for deres liv og velvære blir undertrykt, eller blir bare gitt minimal og partisk dekning; eksempler fra de senere år inkluderer den falske dekningen av Den egyptiske revolusjonen i 2011, mangelen på rapportering om de katastrofale betingelsene som arbeidere i Hellas konfronterer, streikebølger over Kina, og de katastrofale implikasjonene av global oppvarming for livet på jorda.»

«Offentlige bibliotek over hele USA blir bedt om å tilby undervisning om hvordan man oppdager ‘falske’ nyheter, for at lesere bedre kan oppdage partiskhet, manglende autoritet og hvordan man skal faktasjekke artikler og rapporter, og spesielt i et online-miljø. Men anbefalingene vi blir gitt av de som gyter ut av seg om kampen mot falske nyheter, er å lede lesere til slike nyhetskilder som New York Times, Washington Post og andre grundig diskrediterte mediekonglomerater.»

«Disse angivelig objektive nyhetskildene er ikke mer enn talerør for styringseliten. De er ansvarlige for falsk rapportering, og senere begraver de ethvert dementi dypt inne i avisa der det er minst sannsynlighet for at leserne skal legge merke seg dem – ett eksempel er New York Times’ rolle i spredningen av løgnene om masseødeleggelsesvåpen under opptakten til krigen mot Irak. Styringsklassen er vettskremt for at befolkningen skal få vite sannheten, der de nå står overfor et online-miljø hvor medlemmer av arbeiderklassen kan dele den egentlige sannheten, i ord og bilder; og derfor bestrebelsene på å sæle inn de offentlige bibliotekene for å spre løgnen om at de store mediekildene er til å stole på.»

«Jeg minnes jeg som barn på begynnelsen av 1970-tallet så nyhetsberetninger på fjernsyn som forferdet meg. Små vietnamesiske barn løp nakne i skrekk ned en grusvei, jaget av amerikanske militærhelikoptre. Jeg husker mine foreldres og eldre søskens raseri da de så disse grusomhetene, og de krevde en slutt på krigen. Jeg husker også at jeg så protesterende i gatene i Buffalo, der jeg vokste opp, som under samme perioden krevde at USA kom seg ut av Sørøst-Asia, og at de som var ved makten og var ansvarlige for disse forbrytelsene, måtte straffes. Dét var det siste gispet der mediene utøvde sin sanne rolle som ‘Den fjerde statsmakt’ i vårt demokrati.»

«Edmund Burke, den anglo-irske statsmannen og politiske teoretikeren fra det 18. århundre, erklærte at ‘det er Tre statsmakter representert her i parlamentet; men der oppe, på Reporternes galleri, der sitter det en fjerde statsmakt, mer viktig enn dere alle.’ I dag skriker de ved makten om at Pressen er en fiende av Staten og de bestreber seg på å knuse den, der de anvender modige journalister og varslere som Assange, Manning og Edward Snowden som eksempler på hva som vil skje med alle som tør å avsløre sannheten. Mens demokrati krever en fri og åpen presse, kan ikke tyranni tåle den.»

«Jeg melder meg med på oppropet om løslatelse av Julian Assange, og for at alle anklager mot ham blir droppet, og at han får sin fulle frihet til å fortsette å rapportere sannheten. Han, sammen med Manning og Snowden, er helter som fortjener vår fulle støtte og beskyttelse.»

Etter bekjentgjøringen om at Trump-administrasjonen hadde rettet 17 anklagepunkter mot Assange under spionasjloven, mottok WSWS mange flere støtteuttalelser fra arbeidere.

Joanne, en offentlig ansatt videregåendelærer i Melbourne, Australia, sa: «Jeg står med Julian Assange og Chelsea Manning i deres kamp mot undertrykkelse av sannhet. Jeg skal stå med dem den 12. juni under lunsjpausen, selv om det bare skulle bli meg. Min skole er veldig konservativ og ville ikke gå god for min stillingstagen, men ‘jeg må stå imot, og jeg skal stå imot.’»

Adjunktprofessor Rebecca ga uttrykk for den bredt anlagte formeningen at krigsforbryterne må fengsles og varslerne frigjøres, der hun sa: «Julian Assange og Chelsea Manning blir målrettet fordi den korrupte borgerlige regjeringen i USA bestreber seg på å fortsette å begå og dekke over sine krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene i utlandet, i forsøk på å opprettholde sin posisjon som det globale maktsentret.»

«Konfrontert med sin svekkede globale økonomiske stilling og den voksende verdensomspennende sosiale opposisjonen mot kapitalisme, vil USAs regjering arbeide for å erstatte sin tapte økonomiske makt med bruk av militærstyrke, for å opprettholde gunstige sosiale og geopolitiske relasjoner. Den typen radikal journalistikk som Assange og Manning praktiserte er livsviktig nå, hvis vi skal ha en sjanse for å få stoppet dette.»

«Anklagene mot Assange og Manning må droppes, og de må løslates. Deres heltemot og djervhet må feires og deres journalistikk må reises som en modell, ikke som en forbrytelse.»

Tegn deg for å motta WSWS Teacher Newsletter

WSWS oppfordrer lærere og støttespillere til å tegne seg for å motta Teachers Newsletter med hyppige oppdateringer og for å melde kommentarer eller spørsmål. Klikk her.