Millioner demonstrerer i Hong Kong mot utleveringslov

Av Ben McGrath
18 June 2019

To millioner demonstrerte i HongKong på søndag, nesten en tredjedel av byens befolkning, med krav om en fullstendige tilbaketrekking av forslaget for utleveringslov og for Carrie Lams avgang som byens øverste offisielle embetsrepresentant, Chief Executive [administrerende direktør].

Demonstrantene fylte Hong Kongs sentrumsområder Central, Wan Chai, Causeway Bay og Admiralty der regjeringen er lokalisert, med talekor som «Trekk det tilbake» og «Gå av». Mange av demonstrantene var ungdom og studenter, og inkluderte elever på videregåendenivå. Størrelsen av protesten var det dobbelte av forrige søndags, og deltakerne utgjorde nå to av hver syvende beboer i byen.

Masseprotestene i Hong Kong er nok en indikasjon på gjenoppblussingen av arbeiderklassens kamper internasjonalt. Mens det offisielle lederskapet for protesten er fast bestemt på å begrense kravene, er de underliggende drivkreftene uten tvil en utbredt misnøye over de store sosiale forskjellene i byen, mellom den ultrarike eliten som dikterer politikken og de brede lag av befolkningen som sliter med å få endene til å møtes.

Lam kunngjorde på en pressekonferanse på lørdag at behandlingen av lovforslaget ville bli utsatt, selv om regjeringen fortsatt planlegger å få vedtatt loven i fremtiden. Lam håpet dette ville være nok til å spre og stagge den offentlige misnøyen og sa: «Nå er det på tide å gjenopprette roen i samfunnet, så raskt som mulig.»

Det motsatte har vært tilfelle. Lams beslutning bare oppildnet det allmenne raseriet fordi lovforslaget, som ville tillate utleveringer til fastlands-Kina, ikke er fullstendig trukket. De protesterende fordømte Lam for å ignorere den brede allmenne fiendtligheten til lovforslaget og er dypt bekymret for at dersom forslaget blir vedtatt til lov ville Beijing anvende den til å få arrestert politiske aktivister og opponenter av det stalinistiske regimet.

Savana Ho, en 25 år gammel student som protesterte mot regjeringen, uttrykte raseriet følt av mange, da hun sa: «Hong Kongs befolkning slipper opp for måter og ideer for å redde byen sin. Regjeringen tvinger innbyggerne til å måtte gjøre alt vi kan.»

En annen demonstrant, med etternavn Wong, fordømte politivolden som ble anvendt under protestdemonstrasjonen sist onsdag. Hun sa at protesten var «mye større i dag. Det er mange flere. Jeg kom i dag på grunn av hva som skjedde på onsdag, med politivolden.»

På onsdag anvendte politiet tåregass, vannkanoner og gummikuler mot tusenvis av fredelige demonstranter som protesterte utenfor Det lovgivende rådet. Lam fordømte da de protesterende som «oppviglere».

Opposisjonen mot utleveringslovforslaget begynte ikke den 9. juni. Siden lovgivningen først ble introdusert i februar har den allmenne misnøyen bare vokst. Dette ble tydelig vist den 4. juni, under den årlige våken i Hong Kong for markering av årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass der arrangementet i år trakk et rekordantall deltakere på 180 000. Mange av deltakerne demonstrerte da mot forslaget til utleveringslov.

Stalinistregimet i Beijing vet det ikke kan tillate et sentrum for politisk opposisjon så nært store industriområder som Shenzhen, der arbeidsklassens harme også vokser. Regimet frykter samtidig at masseprotestene i Hong Kong skal spre seg til fastlandet.

Han Zheng, den kinesiske sentralregjeringens sjef for Hong Kong, og én av syv medlemmer av den øverste stående komitéen av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) politbyrået, møtte Lam fredag kveld. Neste dag annonserte hun beslutningen om å utsette behandlingen av lovforslaget. En talsmann for Kinas statsråds kontor for Hong Kongs og Macaos anliggender, uttalte: «Vi støtter, respekterer og forstår avgjørelsen (om å utsette saksbehandlingen).»

Den offisielle opposisjonen i Hong Kong, en gruppering som kalles pan-demokratene, bestreber seg på å utnytte protestene for sin egen fordel. Claudia Mo fra det høyreorienterte sjåvinistiske Hong Kong First Party har posert som en radikal motstander av Lam og av utleveringsforslaget. Hun sa på søndag: «Min vrede har vært oppdemmet. Suspenderingen er bare en utsettelse. Planen blir bare forsinket. Det handler ikke om hva, det er et spørsmål om når. Derfor kommer jeg nå ut.»

Utsettelsen av lovforslaget er ment å tilby Lam, eller en fremtidig representant i hennes post, tid til å utarbeide en avtale bak kulissene med pan-demokratene.

Lam strakk ut en hånd til pan-demokratene under sin pressekonferanse på lørdag, hvor hun sa at byregjeringen hadde suspendert lovforslaget for å «starte kommunikasjonen på ny med alle samfunnssektorene, gjennomføre flere forklaringstiltak og høre på samfunnets ulike synspunkter. Jeg vil understreke at regjeringen har et åpent sinn for fullt ut å respektere samfunnets ulike syn på lovforslaget.»

Akkurat som Lams pro-Beijing-administrasjon frykter også pan-demokratene at masseprotester mot utleveringslovforslaget skal bli fokuspunkt for bredere misnøye blant arbeidere over forverrende levekår og sosial ulikhet.

Tjue prosent av Hongkong-befolkningen, eller 1,37 millioner mennesker, lever i fattigdom og konfronterer en alvorlig boligkrise. Medianprisen for et hjem er 18 ganger gjennomsnittlig husstandsinntekt. Etter regjeringens egne tall bor over 200 000 mennesker i ulovlige og farlig underdelte leiligheter, knapt store nok til å romme én person, med sikkerhets- og hygienestandarder som ignoreres. Ytterligere hundretusener bor i provisoriske brakkekonstruksjoner på toppen av boligblokker eller fabrikker.

«I Hong Kong blir borettighetene ignorert, som er en av de grunnleggende menneskerettighetene, og vi vil at dere skal vite om den alvorlige virkeligheten,» sa Gordon Chick Kui-wai i fjor. Han er ansvarlig for boligbistand for NGO-en [ikke-statlige] Hong Kong Society for Community Organization.

Hong Kongs arbeidere har noen av de lengste arbeidsdagene i verden. Det offentlige folke- og statistikkdepartementet offentliggjorde data i april som viste at 1 av 5 personer arbeider i gjennomsnitt 55 timer i uka. De som er mest truffet av lange arbeidsdager er sysselsatte i næringsmiddelindustrien, sikkerhetsbransjen, landtransport, byggebransjen og i detaljhandelen. Fra 2008 til 2018 så arbeidere likevel bare en 0,7 prosent årlig lønnsøkning, med inflasjonen tatt i betraktning.

I 2003 demonstrerte en-halv-million mennesker i Hong Kong for å opponere mot en nasjonal sikkerhetslov som effektivt sett ville ha utvidet Kinas politistatstiltak til også å omfatte byen. Lovforslaget ble lagt på hylla for ubestemt tid, og daværende Chief Executive Tung Chee-hwa ble tvunget til å tre av tidlig i 2005.

Som i 2005 forsøker Beijing å stagge de store protestene mot forslaget til utleveringslov for å forhindre at de skal utløse masseopposisjon blant arbeidende mennesker på det kinesiske fastlandet. Samtidig forblir Beijing-regjeringen fast bestemt på å bringe kritikere og motstandere i Hong Kong til taushet, på landets dørstokk, og det kan også kan antenne antiregjeringssentimenter innen Kina.