Forhenværende egyptisk president dør under skueprosess

Av Alex Lantier
19 June 2019

Egypts tidligere islamistiske president Mohamed Mursi kollapset i går, inne i et glassbur under rettssaken for spionasjeanklager, og han døde kort deretter på sykehus av hjerteinfarkt. Mursi ble 67 år gammel og han var medlem av Egypts nå forbudte Muslimske brorskap (MB).

Den egyptiske statsadvokaten Nabil Sadiq meldte en erklæring der han deklarerte: «Den tiltale Mohammed Morsi falt bevisstløs om, i nærvær av de andre tiltalte inne i buret, hvorpå han straks ble overført til sykehus. Den foreløpige medisinske rapporten bekrefter at ved ekstern medisinsk undersøkelse fant de ingen puls, ingen pust og hans øyne reagerte ikke på lys. Han døde kl. 04:50 og det ble ikke funnet noen åpenbare skader på kroppen.»

Mohamed Mursi

Det rapporteres at den egyptiske hæren og innenriksdepartementet har satt stridskreftene i høy alarmberedskap, av frykt for protester eller opprør fra MB-medlemmer eller deres tilhengere.

Mursis død var en kaldblodig statsmordhandling som det egyptiske militærdiktaturet til general Abdel Fattah el-Sisi, Washington og deres europeiske imperialistallierte er politisk ansvarlige for. I seks år etter at han ble veltet i et blodig kupp i 2013 rettsforfulgte Sisi-juntaen ham ubarmhjertig for en rekke oppdiktede anklager, de dømte ham til døden og flere fengselsdommer. Hele tiden hadde Sisi nære relasjoner med amerikanske og europeiske statsoverhoder, som så hans regime som et uunnværlig instrument for å undertrykke den egyptiske arbeiderklassens revolusjonære kamper.

Mens Mursi var i fengsel forhindret Sisi-juntaen ham fra tilgang til den medisinen han trengte, selv om han led av diabetes, høyt blodtrykk og leversykdom. Regimet holdt ham i isolat 23 timer av døgnet, begrenset besøk fra familien og serverte ham råtten mat.

Mursis familie og menneskerettighetsgrupper meldte gjentatte uttalelser om at hans vilkår i fengsel truet hans liv. Hans familie fortalte New York Times i 2016 at de var redde for at Mursi kunne falle inn i diabetisk koma, og Human Rights Watch publiserte i 2017 en erklæring der de advarte for at det egyptiske regimet nektet Mursi livsnødvendig medisinsk behandling.

Detention Review Panel, en britisk-basert menneskerettighetsgruppe lanserte i 2018 en granskning av Mursis fengslingsbetingelser, bestilt av Mursis familie. Den konkluderte med at behandlingen Mursi var utsatt for var «grusom, umenneskelig og nedverdigende» og kunne «komme opp til terskelen for tortur i henhold til egyptisk og internasjonal lov». Innen da falt Mursi regelmessig i diabetisk koma, han led av ubehandlede absesser i kjeven, han hadde nakkeskader fra å måtte sove på et sement gulv og han hadde nedsatt nyre- og leverfunksjon på grunn av underernæring.

Crispin Blunt, en britisk Tory-parlamentariker som representerte Detention Review Panel, meldte på mandag en uttalelse om Mursis død, der han erklærte: «Vi fryktet at dersom Dr. Mursi ikke fikk akutt medisinsk bistand kunne skadene på hans helse bli permanente, og muligens terminale. Dessverre har vi blitt bekreftet.»

Tyrkias islamistiske president Recep Tayyip Erdogan, den palestinske islamistorganisasjonen Hamas, og emiren av Qatar sjeik Tamim bin Hamad Al Thani, meldte sine kondolanseuttalelser. Det muslimske brorskapet (MB), som er den islamistiske organisasjonen Mursi tilhørte, meldte på mandag en uttalelse på sitt nettsted, der de erklærte: «Hverken sjokket over nyheten eller hastigheten for spredningen om detaljene om hans død vil forandre karakteristikken av dette fullbyrdede mordet.» Organisasjonen kalte for at masser av mennesker måtte delta i Mursis begravelse.

Mursis sønn Abdullah Mohamed Mursi fortalte på mandag Reuters at de egyptiske myndighetene hadde nektet familien retten til å begrave Mursi på deres familiegravsted, og ikke hadde returnert hans legeme til familien.

Mursi var en høyreorientert figur, som helt berettiget fremprovoserte dyp opposisjon blant arbeidere i sin tid på post som president. Han vant valget i 2012 som forventet, fordi småborgerlige partier som De revolusjonære sosialistene (RS) hadde blokkert arbeiderklassens grep etter makten under det første revolusjonære oppsvinget i 2011, da millioner av demonstranter sloss mot opprørspolitiet og en generalstreik av Egypts arbeiderklasse fikk veltet militærdiktatoren Hosni Mubarak. Som president videreførte Mursi Mubaraks innstramminger og politi-stat-undertrykking og hans innordning til amerikansk og europeisk imperialisme.

Men, der omveltingen av Mursi utfoldet seg samtidig med protestene fra titalls-millioner av arbeidere mot MB i juli 2013, ble maktskiftet anført av hæren som handlet under det politiske dekket besørget av Tamarod-alliansen («Rebell») som besto av pro-militærpartier, understøttet av RS. Det overførte makten til Sisi, som lanserte et blodig tilslag og skjøt ned tusenvis av demonstranter i Kairos gater. Dette tilslaget, med siktemål å gjenopprette et voldelig militærdiktatur, utfoldet seg på grunnlag av propagandaen som hevdet at hæren undertrykte islamistisk terrorisme.

Som sådan ble rettsprosessen mot Mursi en spydspiss for den egyptiske generalstabens bestrebelser, støttet av Washington og de europeiske imperialistmaktene på å kriminalisere all motstand mot Egypts militærregime og for å få installert et politistat-terrorregime primært rettet mot arbeiderklassen.

Mursi ble anklaget, og i 2015 dømt til døden, på oppblåste anklager om å ha konspirert for angrep på politiet for å få løslatt MB-medlemmer fra fengsel like før Mubaraks omveltning. Disse anklagene, som ville ha kriminalisert alle de millionene av egyptere som sloss mot opprørspolitiet i disse ukene, sendte en utvetydig melding: revolusjonær kamp er straffbart med døden. Samtidig hengte hæren massedødsdommer på hundrevis av mennesker i skuerettssaker der de anklagede ikke fikk noen anledning til å presentere et forsvar, og de arresterte så mange som 60 000, med mange som ble torturert.

Så godt som over natta snudde imperialistpolitikerne i Washington og i de europeiske hovedstedene – som hadde hyllet Mursi som Egypts første «demokratisk valgte» president, da de så for seg at hans valg skulle forhindre arbeiderklassens revolusjonære kamper – ryggen til Mursi, og lot ham vansmekte i fengsel.

Kanskje de mest ondskapsfulle og groteske kommentarene kom i slutten av juli 2013 fra daværende EUs utenrikspolitiske leder lady Catherine Ashton, som besøkte Mursi i fengsel kort etter kuppet. Der hun tildelte Sisis kupp det europeiske borgerskapets godkjenningsstempel sa Ashton at hun og Mursi hadde hatt anledning til «å snakke om situasjonen, og vi kunne snakke om behovet for å komme videre. Folkene rundt ham bryr seg faktisk om ham. Jeg så på fasilitetene.»

Siden den gang har amerikanske administrasjoner, både under den demokratiske presidenten Barack Obama og den republikanske presidenten Donald Trump, overrislet den egyptiske hæren med milliarder av dollar i bistand. Trump, den tyske kansleren Angela Merkel, den britiske statsministeren David Cameron og den franske presidenten Emmanuel Macron, har alle rullet ut den røde løperen for Sisis statsbesøk i sine hovedsteder. Macrons forgjenger François Hollande, som akkurat som Sisi anvendte en unntakstilstand for å banke gjennom dype sosiale angrep på arbeidende mennesker, ble det rapportert at betraktet seg som Sisis venn.

I dag, samtidig med arbeideres og ungdommers masseprotester med krav om velting av militærregimer i Algerie og det nærliggende Sudan, samtidig med voksende streiker og protester på tvers av USA og Europa, baserer imperialistmaktene seg i stadig større grad på Cairos bøddel. I år reiste USAs utenriksminister Mike Pompeo til Kairo for å melde krigstrusler mot Iran, mens Macron besøkte Sisi for å selge ham våpen samtidig med «gul vest»-protester hjemme i Frankrike. I mars, kort tid etter Macrons gjenkomst fra Kairo, der Sisi forbød salget av gule vester, annonserte den franske generalstaben at den hadde autorisasjon til å skyte «gul vest»-demonstranter på gatene.

Alle disse regjeringene er politisk impliserte i Sisi-regimets uhyrlige overgrep mot den fengslede Mursi, som førte til hans død.