Spenninger mellom Russland og Georgia eskalerer, i parallell med Iran-krigskrisen

Av Clara Weiss
1 July 2019

Siden den 20. juni har titusenvis av mennesker protestert i Georgias hovedstad Tbilisi, mot Russland og for tettere bånd med USA. Som respons på protestene har den russiske regjeringen forbudt flyvninger til Georgia, som er et populært reisemål for russiske turister.

Politisk kart over Kaukasus-regionen

Protestene startet den 20. juni, samme dag som den amerikanske presidenten Donald Trump i siste øyeblikk kansellerte militærangrep mot Iran. Mellom fem og ti tusen mennesker samlet seg i nærheten av den georgiske parlamentsbygningen for å protestere mot invitasjonen medlemmer av det regjerende Georgisk Drømmeparti hadde utstedt til Sergeij Gavrilov, presidenten i den russiske dumaen (det føderale parlamentet), og en rekke andre russiske parlamentarikere. Gavrilov talte på russisk til det georgiske parlamentet som del av en Inter-parlamentarisk forsamling av ortodoksi, og det rapporteres at han angivelig satt i parlamentspresidentens stol.

De protesterende fordømte invitasjonen av de russiske parlamentarikerne som et tegn på «russisk okkupasjon» og viftet med amerikanske og georgiske flagg. Det er rapportert at de brant portretter av den russiske presidenten Vladimir Putin og et russisk flagg, og at noen demonstranter forsøkte å storme parlamentsbygningen. Det kom til voldelige sammenstøt med politiet, som slo hardt ned på protestene og brukte gummikuler. Flere personer ble såret og anslagsvis 300 ble arrestert. Protestene var de største siden 2012, da en alvorlig regjeringskrise rystet landet.

Protestene pågikk fortsatt før helgen. Ett av hovedkravene er fratredelsen av innenriksminister Giorgi Gakharia, som anses å være nært forbundet med Bidzina Ivanishvili, landets rikeste mann. Begge blir ansett av pro-USA-opposisjonen som de viktigste lobbyistene for en tilnærming til Russland.

Protestene støttes av de viktigste opposisjonspartiene – Den Forente Nasjonalbevegelsen (UNM) og Partiet Europeisk Georgia (en avgreining av UNM). UNM spilte den sentrale rollen i den USA-støttede «fargevolusjonen» i 2003 som brakte Mikhail Saakashvili til makten. I 2008 lanserte Saakashvili, støttet av USA, en fem-dager-lang krig mot Russland. De to landene har ikke opprettholdt diplomatiske bånd siden. Saakashvili, som nå lever og er politisk aktiv i Ukraina, har oppmuntret protestene fra avstand.

Kreml responderte på protestene ved å forby russiske flyvninger til og fra Georgia. 1,5 millioner russiske turister drar hvert år til Georgia, og de er en viktig inntektskilde for landet, der turismen utgjør nesten 8 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Sist uke annonserte Kreml at det ble vurdert et forbud mot georgisk vin. Det russiske handelsstandardagenturet Rospotrebnadzor har allerede innført strengere kontroller av vinimport fra Georgia. Et fullstendig forbud mot vinimport var på plass fra 2006 til 2013. Siden forbudet ble hevet har Russland blitt det viktigste eksportmarkedet for georgisk vin og landbruksprodukter.

Det polske utenriksdepartementet, som arbeider tett med amerikansk imperialisme i militæroppbyggingen mot både Russland og Iran, har åpent støttet protestene. De litauiske og britiske ambassadørene til Georgia har også uttrykt sin støtte til protestene, og har fordømt det russiske forbudet mot flyvninger og oppfordret folk til å dra til Georgia, i en sosialmediekampanje som bruker hashtaggen #SpendSummerinGeorgia [‘tilbring sommeren i Georgia’].

Tallrike amerikanske borgerlige nyhetskilder og tankesmiepublikasjoner, deriblant Foreign Policy, magasinet Time og avisa New York Times, har dekket protestene med åpen sympati for pro-USA-opposisjonen.

Under press fra både de protesterende og utenlandske regjeringer har det regjerende Georgisk Drømmeparti kunngjort reformer i valgsystemet, lenge etterspurt av pro-USA-opposisjonen, og har annonsert tidlige parlamentsvalg i 2020.

Bakenforliggende for de heftige konfliktene innen den georgiske styringsklassen over dens relasjon til Russland står den eskalerende krigskrisen i Iran. En amerikansk krig mot Iran truer med å sprenge i lufta ikke bare Midtøsten, men også det tilstøtende Sør-Kaukasus, med potensial til å utbre seg over og inn i Nord-Kaukasus, som er del av Russland. Eksperter har lenge advart om at en krig mot Iran kunne regenerere den latente militærkonflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan over regionen Nagorno-Karabakh, og også føre til nok en åpen krig mellom Georgia og Russland.

Kaukasus er av vesentlig geostrategisk betydning både på grunn av regionens store energireserver og den geopolitiske plasseringen som et brohode mellom Midtøsten og Europa. Restaureringen av kapitalisme og oppsplittingen av regionen i små nasjonalstater, som alle styres av virulent nasjonalistiske borgerskap som er avhengige av imperialismen, har forvandlet Sør-Kaukasus til ei militær og politisk krutt-tønne. Amerikansk imperialisme og EU har de tre siste tiårene systematisk jobbet for å manipulere og gripe inn i maktkampene innen landenes styringsklasser, for å bringe regionen under sin direkte kontroll, blant annet gjennom «Rose-revolusjonen» i Georgia i 2003.

Av de tre statene i Sør-Kaukasus har Aserbajdsjan og Georgia utviklet de tetteste militære båndene med amerikansk imperialisme. Spesielt Aserbajdsjan har blitt en nær militær alliert av Israel og USA under oppbyggingen mot Iran, som nord i landet er hjemstavn for rundt 20 millioner iranere av azerisk etnisitet. Armenia, som er vertsland for Russlands eneste gjenværende militærbase i Sør-Kaukasus, og som tradisjonelt har opprettholdt de tetteste bånd til Kreml, så masseprotester i fjor som brakte den vestlig-støttede Nikol Pashinyan til makten. Han har siden lovet å utvikle tettere bånd med vesten mens han har inntatt en krigersk innstilling på Nagorno-Karabakh-konflikten med Aserbajdsjan.

Under disse forholdene er det liten tvil om at Washington ser den nåværende georgiske regjeringen som har forsøkt å utvikle nærmere relasjoner med Russland, som en trussel for sine interesser og reiser et spørsmålstegn over Georgias fullstendige underkastelse i en potensiell krig mot både Iran og Russland.

Den georgiske presidenten Salome Zourabishvili ble valgt sent i fjor på en plattform om å utvikle en mer pragmatisk relasjon til Russland. Hun er fransk statsborger og etterkommer av det georgiske aristokratiet, det er rapportert at hun holder monarkistiske synspunkter og hun studerte ved New Yorks Columbia University under den henfarne Zbigniew Brzezinski, en av amerikansk imperialismes fremste geostrateger. Hun var supporter av den USA-støttede «Rose-revolusjonen» i 2003 og var utenriksminister under Saakashivili fra 2003 til 2004.

Mens Zourabishvili er for at Georgia skal bli med i både EU og NATO, har hun imidlertid nylig protestert mot en permanent amerikansk militærbase i landet, og hun sa at dét ville bli «oppfattet som en provokasjon». Hennes uttalelse førte til en massiv reaksjon, ikke bare fra opposisjonspartiene, men også fra det regjerende Georgisk Drømmeparti, som også var raskt ute med å distansere seg fra henne. Visepresidenten i parlamentet, fra Georgisk Drømmeparti, insisterte på at «ethvert militært samarbeid med USA er en prioritet for vårt land», og la til: «Dette landet er vår hovedpartner og allierte.»

Roman Gotsiridze uttalte seg på vegne av Saakashvilis parlamentgruppe fra Forent Nasjonalbevegelse, og sa: «Utenriksdepartementet må umiddelbart bekrefte at utsagnet om at vi angivelig ikke vil ha en amerikansk militærbase er en regjeringsposisjon, eller det må motsi det,» og la: «Dersom hun [Zourabishvili] fortsetter som dette, hun vil ende opp med å bli stilt for riksrett.»

Det oppskrudde presset på den georgiske regjeringen fra den vestlig-støttede opposisjonen, om å innta en mer krigersk holding mot Russland er i tråd med forberedelsene til en forestående krig mot Iran. USA har systematisk forsøkt å trekke Georgia inn i sine krigsforberedelser, og har jobbet for å undergrave de forholdsvis nære økonomiske relasjonene mellom Georgia og Iran.

Det er rapportert at USA i 2012, den gang Saakashvili fortsatt var på post, brukte $ 5 milliarder [NOK 43 milliarder] på 20 sykehus og flere flyplasser i Georgia, som kunne anvendes av amerikanske tropper i tilfelle krig mot Iran. Under press fra Washington suspenderte Georgia ensidig sitt visumregime med Iran i 2013. Landet frøs også rundt 150 bankkontoer for iranske selskap og enkeltpersoner, og suspenderte direkteflyvninger mellom Tbilisi og Iran.

Etter sluttføringen av Iran-atomkraftavtalen i 2015 ble i 2016 et frittvisumregime med Iran gjenopprettet. Ifølge medierapporter reiser opptil 300 000 iranere hvert år til Georgia under det gjeldende visumregimet, ikke bare for ferier, men også for å flykte fra de forødende økonomiske og sosiale konsekvensene av den amerikanske økonomikrigen mot Iran. Mange prøver også å slå seg ned og bli boende i Georgia, som første trinn for å flytte videre til andre EU-land. I de siste månedene har den georgiske regjeringen strammet inn sin holdning til iranske innvandrere til landet. Av de mer enn 6 000 innvandrere som ble utvist i første halvår i år var anslagsvis halvparten fra Iran.