EU-møte om Iran avluttet uten avtale for forhindring av amerikansk krig

Av Alex Lantier
1 July 2019

Sist fredag møttes diplomater fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, EU, Kina, Russland og Iran i Wien for samtaler om 2015-traktaten om Irans kjernefysiske program, ett år etter at Washington ensidig opphevet avtalen. Ingen enighet fremkom fra møtet om det sentrale saksanliggendet: den voksende fare for en amerikansk krig mot Iran.

I forrige uke, under en pågående amerikansk militæroppbygging i Persia, annonserte den amerikanske presidenten Donald Trump at han hadde trukket seg fra å lansere luftangrep mot Iran som ville ha forårsaket hundrevis av dødsofre, bare 10 minutter før angrepene skulle begynne. På fredag, under G20-toppmøtet i Osaka, indikerte han at amerikanske krigstrusler ville eskalere og erklærte at «det er ingen hast» med å lette spenningene mot Iran.

«Det er absolutt ikke noe tidspress,» la han til. «Jeg tror at det til slutt, forhåpentligvis, kommer til å løse seg. Gjør det, så er det bra. Og hvis ikke, da vil dere få høre om det.»

Det er klart at Washingtons ensidige oppheving av 2015-traktaten og USAs pålegging av sanksjoner rettet mot iranske eksporter var et forspill til et nytt amerikansk krigspådriv. Før toppmøtet i Wien mellom representanter for de resterende undertegnerne av 2015-traktaten advarte iranske embetsrepresentanter for at dette var den «siste sjansen».

«Jeg tror dette møtet kan være den siste sjansen for de resterende partene ... til å samles og se hvordan de kan oppfylle sine forpliktelser overfor Iran,» sa utenriksdepartementets talsmann Abbas Mousavi til nyhetsbyrået Fars. Han la til at amerikanske sanksjoner mot Iran «mangler ethvert juridisk grunnlag» og er et «desperat» tiltak.

På fredag, under G20-toppmøtet i Osaka, advarte den kinesiske presidenten Xi Jinping sterkt om at Persiabukta, sentrum for verdens oljeforsyning, står «ved en korsvei mellom krig og fred». Ifølge Kinas offisielle nyhetsbyrå Xinhua, sa Xi: «Kina står alltid på fredens side og motsetter seg krig. Alle parter må forbli rolige og vise tilbakeholdenhet, og styrke dialog og konsultasjoner og i fellesskap beskytte den regionale freden og stabiliteten.»

Xis uttalelse kom etter hans toppmøtet den 5. juni med den russiske presidenten Vladimir Putin i Moskva, der Kina og Russland lovte å «beskytte» deres tilknytninger til Iran og «bestemt motsette seg innføringen av ensidige sanksjoner» fra enhver.

Likevel, til tross for faren for fullskala krig over hele Midtøsten, og muligens hele verden, under betingelser der Iran og Russland allerede er involvert i en blodig åtte-år-lang proxy-krig mot USA-støttede militser som kjemper for regimeendring i Syria og Irak, mislyktes toppmøtet i Wien med å komme til noen avtale.

«Det var et skritt fremover, men det er fortsatt ikke nok og oppfyller ikke Irans forventninger,» sa Irans representant i Wien, utenriksminister Abbas Araqchi, om samtalene.

Araqchi sa at tvistepunktet var EUs nekting av å trosse lammende amerikanske sanksjoner mot Irans oljeeksporter, som struper landets økonomi. Araqchi kritiserte Instex-institusjonen (Instrument to Support Trade Exchanges), som er opprettet i Paris av Tyskland, Storbritannia og Frankrike for å finansiere handel mellom EU og Iran uten anvendelse av amerikanske dollar. Hittil har EU-maktene og europeiske selskaper nektet å handle med Iran gjennom Instex, med henvisning til deres frykt for amerikansk gjengjeldelse.

«For at Instex skal være nyttig for Iran, trenger europeerne å handle olje, eller vurdere kredittlinjer for denne mekanismen. Ellers er ikke Instex det som de eller vi forventer,» sa Araqchi.

Kina trosser USAs sanksjoner mot iransk olje og hilser iranske oljetankere velkommen til sine store havner, selv om landet står overfor amerikanske trusler om handelskrig. Landet forventes å importere 200 000 fat per dag fra Iran, ifølge bransjestimater referert av Financial Times.

Fu Cong, det kinesiske utenriksdepartementets offisielle representant, ble i Wien spurte om Kina ville adlyde Trumps ordre om å kutte den iranske oljeeksporten til «null», og svarte: «Vi avviser ensidige pålegginger av sanksjoner, og for oss er energisikkerhet viktig ... Vi aksepterer ikke denne null-politikken til USA.»

EU, Berlin, London og Paris forfølger en annen politikk – kapitulering for amerikanske trusler, og krav om at Iran ikke går til noen handling, selv om Washington sender tusenvis av tropper og en armada av krigsskip til Persiabukta for å true landet.

I Wien bekreftet EU-diplomaten Helga Schmid bare at Instex er «operativt», før hun krevde Irans «fullstendige og faktiske implementering» av 2015-traktaten. Hun var derved ekko av krav tidligere i uka fra EU-rådspresident Donald Tusk, den tyske kansleren Angela Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron om at Teheran må overholder traktaten, selv etter at Washington har kassert den og truet med å bombe Iran.

Araqchi avviste disse oppfordringene og advarte om at Iran kunne handle på sin trussel om å gjenoppta urananriking og produsere mer enn grenseverdien på 300 kg uran, som er spesifisert i 2015-traktaten. «Jeg tror ikke at fremskrittene i dag vil være nok til å stoppe vår prosess, men beslutningen vil bli truffet i Teheran,» sa han.

Denne uttalelsen gjenspeiler den voksende harmen med EU innen iranske styrende kretser. Etter at den tyske utenriksministeren Heiko Maas besøkte Teheran tidligere denne måneden for å kreve at Teheran etterfølger 2015-traktaten, mens han advarte om at Europa «ikke kan bevirke mirakler» i utenrikspolitikken, har den iranske pressen spottet ham. «Den impotente kan ikke bevirke mirakler», skrev dagsavisa Resalat, mens dagsavisa Javan karikerte ham som en offiser som gjør nazisalutt, og spurte: «Hva var meningen med hans besøk?»

Wien-samtalene understreker fallitten av det som måtte ha vært igjen av håp, etter nesten 30 år med årelating etter den første amerikanske krigen mot Irak i 1990 og 1991, om at de rivaliserende kapitalistregjeringenes diplomatiske manøvrer kan motvirke en ny imperialistkrig i Midtøsten. I stedet er til og med større katastrofer under forberedelse.

Samtidig med sin fortsatte økonomiske nedgang i forhold til makter som Kina og Tyskland, henfaller Washington mer aggressivt til sitt militære i sine bestrebelser på å gjenopprette sitt tidligere globale hegemoni. Samtidig ville en amerikansk krig med Iran, et land med tre ganger befolkningsantallet og fire ganger størrelsen av Irak, overgå selv den forferdelige amerikanske okkupasjonen av Irak fra 2003 til 2011, som etterlot én million døde. Etter et tiår med blodige proxy-kriger i Irak, Libya, Syria og Jemen, ville en slik krig enda raskere bevege seg mot en global krig mellom verdens store atomvåpenmakter, og true menneskehetens overlevelse.

EU-maktenes forsøk på å piske Iran inn på rekke med amerikanske krav, reflekterer ikke enighet med Washingtons Iran-politikk. Bak kulissene stiger spenningene mellom USA og EU. På et forsvarsministermøte i NATO, i Brüssel på torsdag, da den nylig insatte fungerende amerikanske forsvarsministeren Mark Esper sa han ikke ville tolerere noen videre handlinger fra Iran, blir det rapportert at hans franske motpart Florence Parly svarte med å kreve at Washington ikke involverer NATO i noen militærhandling i Persiabukta.

EU-maktene planlegger å bruke hundrevis av milliarder euro på en fremtidig uavhengig europeisk hær, og Washington har sendt gjentatte diplomatiske kommunikasjoner de senere ukene der de truer med å kutte det militære samarbeidet med EU. Planer for en EU-hær er stadig tydeligere knyttet opp til rivaliseringen mellom USA og Europa over billioner av dollar i oljepenger, kritiske posisjoner på verdensmarkedene og kontroll over militærbaser, som er på spill i den nye runden av imperialistiske plyndringskriger som er under forberedelse.

Likevel nedtoner EU-politikere amerikanske krigstrusler mot Iran, samtidig med voksende motstand fra arbeidere på tvers av hele Europa mot politistatpolitikk og innstrammingstiltak for å finansiere Europas militæroppbygging. Macron erklærte på torsdag at han deler USAs «strategiske mål» i Iran, nemlig «å forhindre at Iran får et atomvåpen». Han advarte mot ethvert iransk trekk i retning av å forlate atomkrafttraktaten.

Macron bestred også russiske rapporter, støttet av radardata, om at den amerikanske dronen som ble skutt ned av Iran over Persiagolfen, ble rammet over iranske territorialfarvann. Han sa at informasjon tilgjengelig for de franske myndighetene viste at den var «i den internasjonale sonen», som påstått av Washington.

London har allerede kunngjort forsendelsen av hundre britiske kommandosoldater til Persiagolfen som del av den militære oppbyggingen mot Iran.