Fjorten høyt rangerte russiske marineoffiserer dør i brann ombord en atomdrevet ubåt

Av Clara Weiss
6 July 2019

Den 1. juli brøt det ut brann ombord på den atomdrevne ubåten AS-31 «Losharik», der 14 høyt rangerte russiske marineoffiserer døde. Sju av dem var kapteiner av høyeste rang, tilsvarende kaptein i US Navy. Tre var kapteiner av andre rang, to var kapteiner av tredje rang, og to hadde blitt tildelt ordnen «Russlands helt», den høyest hengende militære orden i Russland. De to andre var én kapteinløytnant og en medisinsk offiser. Losharik-ubåtene opereres av hoveddirektoratet for dyp-havforskning, som rapporterer til det russiske militære etterretningsorganet GRU.

Fartøyet anses som topphemmelig og er verdt anslagsvis $ 1,5 milliarder [NOK 13 milliarder]. Detaljer om hvordan det ser ut og hva det kan gjøre har vært hyllet i hemmelighold siden den første utplasseringen i 2003, men det er angivelig i stand til å utføre høynivå-etterretningsoperasjoner på havbunnen, inkludert detektering og kutting av kommunikasjons- og internettkabler.

Informasjoner om ubåtkatastrofen ble ikke bekjentgjort før kvelden den 2. juli. Den russiske marinen har klassifisert detaljopplysninger om brannen som en «statshemmelighet». Russlands president Vladimir Putin kalte de 14 offiserens død «et stort tap for den russiske marinen og hæren».

Det rapporteres at brannen begynte klokka 09:00 lokal tid mandag, i Barentshavet i russike farvann. Russlands forsvarsminister Sergei Shoigu har bekjentgjort at brannen begynte i ubåtens batterirom og at farkosten, verdsatt til anslagsvis NOK 13 milliarder, kan repareres og vil opereres videre.

Rapporter i avisene Kommersant og Gazeta.Ru, begge basert på anonyme kilder fra forsvarsdepartementet, antydet at årsaken til brannen var en kortslutning. Ifølge Kommersant skjedde det i et av de elektriske rommene på undervanns-atomkraftverket AS-31, som drev ubåten. Innledningsvis var det motstridende rapporter om hvorvidt brannen oppstod ombord på Losharik eller i en potensiell moder-ubåt, Podmoskovye.

Ubåten hadde et mannskap på 25 personer. Mens noen rapporter har antydet at alle var marineoffiserer, sa andre at én eller to sivile også var ombord. Ifølge den offisielle versjonen døde ubåtmannskapet av giftige kjemikaliegasser fra brannen, og i forsøk på å beskytte en sivilist og ubåten. Fem overlevende ble senere innlagt på sykehus med røykinhaleringsskader og hjernerystelse. Ti av de fjorten likene er enda ikke berget.

Forsvarsdepartementet har uttalt at atomreaktoren som driver ubåten ikke ble skadet, og at ingen stråling hadde blitt sluppet ut. Norske myndigheter fant ingen forhøyede nivå av stråling per onsdag. En rapport fra det norske Statens strålevern, om at de ble varslet av russerne om en gasseksplosjon ombord på farkosten, ble benektet av Kreml.

Hvorfor et slikt høytrangert mannskap var ombord i ubåten har ikke blitt forklart.

Militærspaltisten Alexander Golts bemerket: «Vi snakker om en topphemmelig militær divisjon med ansvar utenfor den russiske hærens bredere domene. ... Det kunne ha vært en anledning til å innhente informasjon: grovt sett samler de [militære representantene] sammen alt som lander på havets bunn. Det betyr først og fremst etterlatenskaper fra våpenprøver, som er hva alle agenturer i verden søker etter. Det er også kjent at land med militærer satt opp mot hverandre installerer sensorer på havbunnen, av alle mulige slag for opplysningsinnhenting, for å spore ubåt-rutene til deres potensielle motstandere. Det er koblingsledninger dypt nede på havbunnen. Hvis man får tilkoblet seg dem, kan man oppdage ganske mye. I tider med konflikt kan ødeleggingen av disse kablene frata en potensiell motstander muligheten til å kommunisere.»

En rapport fra Drive trakk oppmerksomhet til det faktum at det russiske forsvarsdepartementets offisielle avis Krasnaya Zvezda (Røde Stjerne) hengte ved en hittil usett tegning av den nylig utviklede ubåten Belgorod, en versjon av ubåten Oscar klasse-II, til en rapport om ubåt-katastrofen. Det er uklart om hvorvidt dette på noen måte indikerer at Belgorod, der konstruksjonen først ble offisielt lansert i april i år, var involvert i hendelsen. Belgorod er den lengste ubåten i verden, og er designet som Russlands første operasjonelle utskytningsplattform for den atomdrevne og atomvåpenberedte langdistansetorpedoen Poseidon.

Poseidon har angivelig ubegrenset rekkevidde, og skal være vanskelig å oppdage. Ifølge Drive er «våpenet ment å gi Russland en andreslag-avskrekkingsmulighet, som er helt immunt mot amerikanske missilforsvarsystemer.» Andre «spesialoppdrag» som ubåten var designet for inkluderer etterretningsinnsamling, og med funksjonen som morsskip for mindre bemannede og ubemannede ubåter, som eksempelvis Losharik. Ubekreftede rapporter om brannen på mandag antydet at et større morskip, ubåten Podmoskovye, var utplassert i Barentshavet sammen med Losharik-farkosten.

Mandagens ubåt-katastrofe er den tredje vesentlige russiske ubåt-katastrofen på mindre enn to tiår. I år 2000 døde minst 118, da atom-ubåten Kursk sank etter flere eksplosjoner, under marineøvelser i Barentshavet. I 2008 døde 20 personer i en gasslekkasje ombord på ubåten K-152 Nerpa i Japanhavet.

Brannen er et slag for Kreml og det russiske oligarkiet, og reiser spørsmål ved deres militære kapasitet, samtidig med en internasjonal militæroppbygging anført av USA og NATO. For arbeiderklassen er Losharik-katastrofen en skremmende påminnelse om den fremskredne graden av forberedelser til verdenskrig.

Uansett den nøyaktige grunnen for ubåtens utplassering på mandag, er det liten tvil om at det var knyttet til den russiske statens bestrebelser på å forberede seg på et mulig angrepet fra USA og NATO, som kan innebære bruken av atomvåpen.

De senere årene har sett en massiv eskalering av et internasjonalt våpenkappløp. Spesielt siden begynnelsen av Ukraina-krisen i 2014, som ble utløst av det USA- og EU-støttede fascistkuppet i Kiev, har NATO, EU og USA aggressivt bygd opp sitt militære, i en åpen bestrebelse på forberedelser for krig mot Russland. Tidligere i år kunngjorde USA sin tilbaketrekking fra mellomdistanse-missilavtalen (INF) [Intermediary Range Nuclear Forces Treaty], som forbyr utplasseringen av landbaserte missiler med rekkevidder opptil 5 000 miles [8 050 km]. Senest i forrige uke vedtok det amerikanske Senatet det største militærbudsjettet i amerikansk historie, på $ 750 milliarder [NOK 6,416 billioner].

Mens Kreml nylig har kuttet tilbake på militærutleggene har den russiske regjeringen de siste årene tatt skritt for å modernisere sin hær og flåte, i forberedelser for krig.

I dette våpenkappløpet spiller ubåter en vesentlig rolle. Ubåter er sentrale for innsamling av militæretterretning. Siden farkoster som Losharik kan oppdage og kutte internett- og andre kommunikasjonskabler på havets bunn, kan de også spille en sentral rolle i cyberkrigføring. Senest i forrige måned avslørte New York Times at Det hvite hus i all hemmelighet hadde lansert massive cyberangrep mot Russland [engelsk tekst]. Tidligere i år annonserte Kreml at de forberedte sitt eget russiske internett, som skal kunne fungere dersom det bredere internettet blir nedstengt i tilfelle krig.

En annen vesentlig funksjon med atomvåpen-ubåter er atomvåpenavskrekkingen (MAD) [Mutual Assured Destruction]. I 2015 bemerket Vice at «Nukleære ballistiske missil-ubåter betraktes som det nukleære avskrekkingsredskap av siste utvei, fordi de historisk sett har vært de mest pålitelige og den best beskyttede delen av nukleærvåpenarsenalet. Selv om en angriper kan slå ut hver eneste kvadratmeter av et land i et nukleært overraskelsesangrep, ville angriperen fortsatt være sårbar for et ødeleggende motangrep lansert av atomvåpen-ubåter skjult i havene. Nettopp derfor er mesteparten av det amerikanske kjernefysiske arsenalet undervannsbasert. En garantert evne til et motangrep går langt i å forhindre fiender fra å få en kløende finger på atomvåpenutløseren.» Rapporten fremhevet at militærstrateger i Washington forberedte seg på muligheten for «terreng-involvert ubåtkrigføring», som kan innebære utplasseringen av atomvåpen på havbunnen.