Hong Kong protesterende appellerer til fastlandskinesere om støtte

Av Ben McGrath
10 July 2019

På søndag fant det sted nok en massiv protest i Hong Kong, den hittil siste siden raseriet utløst av det kontroversielle utleveringslovfremlegget som førte én million mennesker ut i gatene for en måned siden. Denne gangen marsjerte de protesterende i Kowloon, som er forbundet med fastlandet. Arrangørene anslo at 230 000 deltok i marsjen, som hadde det uttrykkelige målet å rekke ut til kinesere som besøker byen fra fastlandet. Politiet anslo deltakelsen til 56 000.

Hong-Kong-demonstrantene har blitt motivert av frykten for erosjonen av demokratiske rettigheter og en generell desillusjon for fremtiden, i en by hvor 20 prosent av befolkningen lever i fattigdom. Søndagens marsj begynte i Tsim Sha Tsui, et område som er populært blant kinesiske turister fra fastlandet, og den endte på jernbanestasjonen West Kowloon der høyhastighetstoget ankommer fra Guangzhou og Shenzhen.

De protesterende var motivert av ønsket om å overvinne den strenge sensuren om begivenhetene, både i Hong Kong og på fastlandet. Eddison Ng, en 18-år-gammel demonstrant, uttalte til AFP: «Vi vil vise turister, også fastlandsturister fra Kina, hva som skjer i Hong Kong og vi håper de kan ta dette konseptet med tilbake til Kina.»

Demonstrantene brukte Bluetooth for å sende brosjyrer skrevet på mandarin til folks mobiltelefoner, og de bar bannere og plakater skrevet med forenklede kinesiske tegn. Begge tegnsett brukes på fastlandet, mens kantonesisk og tradisjonelle kinesiske tegn dominerer i Hong Kong.

Mens selve marsjen var fredelig var det sammenstøt mellom politi og demonstranter i det nærliggende distriktet Mong Kok, et tettpakket arbeiderklasseområde i Hong Kong. Da noen få hundre demonstranter nektet å spre seg angrep opprørspolitiet med battonger, og gikk til mange pågripelser.

Søndagens marsj var den første siden protestene begynte å finne sted på hovedøya av Hong Kong, der regjeringskomplekset er lokalisert. Demonstranter fortsatte å stille de samme kravene, som inkluderer den fulle tilbaketrekningen av det Beijing-støttede utleveringlovfremlegget som folk frykter vil bli brukt til å arrestere og sende politiske dissidenter til fastlandet. Foreløpig har lovfremlegget bare blitt utsatt på ubestemt tid.

De andre kravene er for en uavhengig etterforskning av politivold, amnesti for alle som ble arrestert i de siste protestene og at [Chief Executive] Carrie Lam går av. Beijing har fortsatt å støtte Lam offentlig, og det er ingen tegn til at hun har til hensikt å tre av. Lams regjering har svart på kravene med forakt.

Fanny Law, en av Lams rådgivere og et medlem av eksekutivrådet, uttalte på lørdag: «Politikk er kompromissets kunst ... og regjeringen har allerede suspendert lovfremlegget, uten noen plan om å gjeninnføre det. Dét er faktisk det samme som å trekke det tilbake. Hva ellers er det dere [demonstranter] ønsker?» Law fordømte også studenter for å ha nektet å akseptere et møte med Lam bak-lukkede-dører, og kalte deres beslutning et «PR-stunt».

Beijing har meldt tilslørte trusler om at de kan komme til å bruke sin militærgarnison stasjonert i Hong Kong for å få lagt ned protester, skulle de fortsette eller vokse ut av Hong-Kong-myndighetenes kontroll. PLA Daily, den kinesiske hærens [PLA; Folkets frigjøringshær] offisielle avis, publiserte den 2. juli en sjelden rapport om Hong-Kong-garnisonens militærøvelser, i forrige uke. Rapporten ble utgitt én dag etter at demonstranter brøt seg inn og okkuperte LegCo-bygningen [Legislative Council].

Beijing er vettskremt for at protestene kan spre seg til fastlandet, der den sosial misnøyen også er høy. De statseide mediene har blokkert de fleste rapporter om protestene, men de hadde dekning av LegCo-okkupasjonen og de fordømte demonstrantene som «ultra-radikaler» og «ekstremt voldelige», i motsetning til «folk fra alle samfunnslag i Hong Kong» som feiret 1. juli-jubiléet for tilbaleleveringen av byen til Kina fra Storbritannia. Fordømmelsen var del av et forsøk på å diskreditere protestene som helhet, i fastlandsinnbyggernes og Hong-Kong-beboernes øyne og juridisk forby det utbredte raseriet som i utgangspunktet har ført til demonstrasjonene.

Deler av Hong Kongs big business, som innledningsvis støttet protestene mot utleveringslovfremlegget, har trukket sin støtte tilbake med henvisning til volden. Faktisk forsøker de bare å dekke over sine spor med selvtilfreds pjatt. Deres egentlige bekymringer ble oppsummert i Financial Times, i en artikkel den 7. juli. Roy Lim, en businessdirektør for Tung Hing Automation, den største distributøren av Mitsubishi-automatiseringsutstyr i Kina, hevdet å initielt ha marsjert med demonstrantene i begynnelsen av juni. Han fordømte en sitt-inn-demonstrasjon ved Hong Kongs skattekontor den 24. juni.

«Jeg er ikke helt enig med det folkene gjorde, det var ikke nødvendig, og spesielt ikke når regjeringen allerede har trukket seg [på utleveringslovfremlegget],» beklaget Lim. «Det har virkelig kommet ut av kontroll. Vi vil at ting roes ned, for hvis folk fortsetter å omringe offentlige bygninger, da vil det ha konsekvenser [for næringslivet].»

Med andre ord, mens deler av borgerskapet støttet suspenderingen av utleveringslovfremlegget, i frykt for at det ville ha påvirket businessoperasjoner negativt dersom det hadde blitt vedtatt, er de nå bekymret for at protestene kan ha den samme effekten. De frykter også at de pågående protestene skal føre til at det reises bredere sosiale saksanliggender, i en av verdens mest ulike byer, og at det kan føre til forlangender som direkte utfordrer kapitaliststyret.

De som virkelig er opptatt av demokratiske rettigheter, og sosial likhet i Hong Kong og Kina som helhet, må ta i betraktning: Ingen del av borgerskapet er deres allierte, om det er big business i Hong Kong eller deres politiske representanter i de såkalte pan-demokratene. Det samme gjelder for USA og britisk imperialisme, som også pan-demokratene og protestlederne har appellert til. Alle ville forsøke å anvende protestbevegelsen for sine egne interesser, mens de avleder dem over i trygge kanaler.

Dette er det som gjør forsøkene for å rekke ut til fastlandskineserne så viktig. Den eneste måten å slåss for demokratiske og grunnleggende sosiale rettigheter på er gjennom enheten av hele den kinesiske arbeiderklassen, på grunnlag av sosialistisk internasjonalisme, i en politisk kamp mot regjeringene i Hong Kong og Beijing, som begge forsvarer det kapitalistiske systemet.