Russisk marineoffiser: Brann ombord på atomubåt kunne ha ført til «planetær katastrofe»

Av Clara Weiss
13 July 2019

Ytterligere informasjon har fremkommet om brannen den 1. juli ombord på den russiske atomubåten Losharik i Barentshavet, en del av Russlands arktis, som kaster lys over de enorme farene forbundet med forberedelsene til verdenskrig. Brannen krevde 14 høytstående russiske marineoffiserers liv.

Russlands president Vladimir Putin kalte katastrofen et «stort tap for den russiske flåten og hæren». Kreml har klassifisert detaljer om katastrofen som en «statshemmelighet». Marineoffiserne ombord var alle skolerte i St. Petersburg og, ifølge avisen Izvestiia, «Russlands beste». De var direkte underordnet forsvarsdepartementet. Losharik er utplassert av hoveddirektoratet for dypvannsforskning, som rapporterer til den russiske militæreetterretningen GRU.

Under de 14 offiserenes begravelse sist søndag antydet kaptein Sergei Pavlov, en rådgiver til kommandøren for Russlands marine, at mannskapet bare knapt hadde fått avverget en atomkatastrofe: «Med sine liv reddet de sine kollegers liv, de reddet fartøyet og de forhindret en planetarisk katastrofe.»

Kreml benektet deretter alvorlighetsgraden av trusselen som brannen forårsaket, med talsmann Dmitry Peskov som insisterte på at «det er ingen problemer» med atomreaktoren. Innledningsvis benektet Kreml at det i det hele tatt var en atomreaktor ombord i ubåten.

En granskningsrapport som ble publisert den 9. juli i avisa Fontanka fra St. Petersburg, gjør det imidlertid klart at situasjonen ombord på fartøyet var langt farligere enn tidligere kjent. Avisa rapporterte at årsaken til brannen var en elektrisk kortslutning som skjedde mens Losharik dokket med sitt morsskip Podmoskovye, som førte til en varmeavledning fra litium-ionbatteriet, som deretter eksploderte og så gikk opp i flammer.

Informasjonen ble tilspilt avisa fra fem anonyme kilder, uavhengige av hverandre. Avisa skrev:

«Storskalabrannen ble utløst, ifølge vår informasjon, ved varmeavledning fra batteriet, som ble etterfulgt av en serie eksplosjoner. Personalet i frontrommet døde. Sjokkbølga var så kraftig at den til og med ble følt ombord på morsskipet. I eksplosjonsøyeblikket var apparatet [ubåten] i ferd med å legge inntil det. De overlevende forseglet av sentralrommet, fullførte dokkingen, stengte ned den kjernefysiske reaktoren og evakuert til BS-136 Orenburg. I frykt for ytterligere eksplosjoner og for at brannen skulle spre seg til morskipet, oversvømmet mannskapet ubåten, og det er grunnen til at den var fullstendig nedsenket da den ankom basen i Severomorsk.»

På grunn av oversvømmingen av ubåten tok det mer enn fire dager å få brakt ut 10 av de 14 offiserenes kropper. Rapporten om eksplosjonene ombord på Losharik ville også bekrefte en erklæring fra Statens strålevernsmyndigheter i Norge, som rapporterte at de hadde blitt varslet av russerne om en gasseksplosjon ombord på et skip i Barentshavet. Rapporten fra norske myndigheter ble benektet av Kreml.

Mannskapets kamp for å redde ubåten tok opp til en-og-en-halv time, ifølge en russisk militærekspert som uttalte seg til Komsomolskaya Pravda: «Det standard brannslukkingsutstyret fungerte, men de kunne ikke helt eliminere kilden, og mannskapet gikk inn i kampen for farkostens overlevelse.»

Spesialister fortalte Fontanka at flammehøyden under eksplosjonen av et litium-ione-batteri kunne nå flere meter, og at det ville være umulig å slukke brannen med et tørrkjemikalie-brannslukningsapparat eller med vann, fordi selve batteriet ville frigjøre brennbare elementer og oksygen. Den eneste måten å få avsluttet brannen var å nedkjøle batteriet.

Mannskapets nødpustingsutstyr i det lukkede rommet var bare tilstrekkelig for 15 minutter.

Russiske fiskere var vitner til nødoppstigningen som mannskapet klarte å initiere. Én av dem fortalte Murmansk nyhetskilden Severpost: «Vi var på vei mot Kildin, og da, om trent halv-ni om kvelden, kom en ubåt til overflata. Helt plutselig og helt opp til overflata. Jeg har aldri sett noe lignende i hele mitt liv. På dekket løp folk rundt og det var stort oppstyr.»

Mens Losharik opereres av en atomreaktor, inkluderer den også elektriske propeller som drives av batterier.

Tidligere har den russiske marinen vært kjent for å bruke sølv-sink-batterier som drivkraft for ubåter, som er ikke-brennbare, men dyre. Ifølge Fontanka har den russiske marinen begynt å søke etter alternativer i form av litium-ione-batterier, fordi de er vesentlig billigere.

Litium-ione-batterier, som ofte anvendes til å drive enheter som bærbare datamaskiner og smarttelefoner, er beryktet for å kunne eksplodere og forårsake branner. I 2016 mistet NASA den komplekse roboten RoboSimian, designet for å redde mennesker fra farlige situasjoner, da litium-ione-batterier implantert i roboten eksploderte og forårsaket en massiv brann.

Det var ikke kjent at noen russisk ubåt allerede hadde begynt å anvende dem, og den eneste litium-ione-batteriprodusenten i Russland fortalte Fontanka at alle deres produkter fortsatt er i en testfase. I oktober 2018 lanserte Japan, som er involvert i en militæroppbygging mot Kina, den første kjente litium-ione-utstyrte ubåten av Soryu-klassen, som ikke har noen atomreaktor. Sør-Korea har også annonsert planer om å bruke litium-ione-batterier på sine ubåter.

Katastrofen ombord på Losharik den 1. juli er en dødelig seriøs advarsel om de enorme farene forbundet med det internasjonale våpenkappløpet, og forberedelsene til verdenskrig.

Det er fortsatt ukjent hva som var formålet for Losharik-utplasseringen, men det er liten tvil om at operasjonen var knyttet til den russiske statens bestrebelser på å forberede seg for et potensielt angrep, som involverer atomvåpen, fra USA og NATO, som i årevis har engasjert seg i en åpen og aggressiv militæroppbygging mot Russland. Den amerikanske oppbyggingen har nylig kulminert i et militærbudsjett på $ 750 milliarder [NOK 6,5 billioner] som ble vedtatt av Senatet i juni, og som har satt et enormt press på det russiske oligarkiet, som nylig har kuttet ned på militærutgifter midt under en langvarig økonomisk krise.

Atomubåter spiller en viktig rolle i oppbyggingen, både som avskrekkingsatomvåpen og som et militært middel for å spionere på motstandere, og for å avlytte og kutte internett- og andre kommunikasjonskabler. Samtidig er «reaktorene ombord på ubåter og andre dybhavsfartøy typisk ikke veldig godt beskyttet», ifølge en tidligere ansatt i Russlands generalstab.

Russiske aviser har henvist til ubåten Losharik, verdsatt til anslagsvis $ 1,5 milliarder [NOK 13 milliarder], som Russlands viktigste militære «horror story» for USA. Den anses kapabel til å kunne kutte internett- og andre kommunikasjonskabler, og den kan også dykke ned til større havdyp enn alle andre kjente ubåter.

I 2012 utførte Losharik oppdrag på havbunnen i Arktis på dybder mellom 2 000 og 2 500 meter (fra 6 600 til 8 200 fot) mens US Navy angir den maksimale operasjonsdybden for sine ubåter av klassen Los Angeles, verdens største flåte av atomvåpenførende ubåter, til 200 meter (650 fot). Losharik har spilt en viktig rolle i Russlands innsats for å utforske og dominere vesentlige deler av Arktis. Den raskt smeltende sjøisen i regionen – et resultat av klimaendringer – har dramatisk økt konkurransen om militærkontroll over Arktis og regionens naturressurser de senere årene.