Amazon-arbeidere protesterer internasjonalt mot betingelsene på Prime Day

Av Kayla Costa
17 July 2019

Tusenvis av lager- og teknologiarbeidere i USA, Storbritannia, Tyskland, Polen og Spania er involvert i streiker og demonstrasjoner på Amazons «Prime Day», en shoppingtibudsdag skapt av nettbutikkgiganten for å fremme salg gjennom rabatter til abonnenter av foretakets Amazon Prime medlemskap.

I år utvidet Amazon sin Prime Day fra 36 til 48 timer. En-billion-dollar-foretaket ledet av adm. dir. Jeff Bezos var forventet å håve inn over $ 5 milliarder [NOK 42,7 milliarder] i omsetning i løpet av de to dagene, som er ny rekord for selskapets årlige tilbudskampanje.

Salgsbonansaen gjennomføres på nakken av arbeiderne, som blir tvunget til å jobbe raskere og behandle høyere volum av bestillinger, uten noen økning av deres fattigdomskompensasjon.

Siden fjorårets Prime Day, da arbeidere gjennomførte streiker i USA og Europa, har forholdene bare forverret seg. Amazon-representanter skrøyt i mediene på mandag av at «våre lønninger er i den øvre enden av det som betales for sammenlignbare jobber.» De hevdet at de protesterende arbeiderne var «feilinformerte», siden selskapet hadde økt sin amerikanske minstelønn til $ 15 i timen [NOK 128]. De var tause om at Bezos samtidig hadde eliminert bonusbetalinger, som faktisk hadde betydd reduserte utbetalinger for enkelte arbeidere.

Arbeidere fortsetter å rapportere helse- og sikkerhetsbrudd, opptrapping av taktratene, økte kvoter, trakasseringer og skader. Dette er virkeligheten som har drevet Amazon-arbeidere i mange deler av verden til å protestere mot farlige arbeidsforhold, utilstrekkelig kompensasjon og grotesk ulikhet mellom ansatte og bedriftsledere. Amazon-arbeidere solidariserer seg også med immigranter som blir gjort til syndebukker og forfulgt av Trump-administrasjonen og regjeringer over hele Europa. De fordømmer Amazons tilknytninger til ICE [USAs myndigheter for immigrasjon og tollhåndhevelse] samtidig med immigrasjonsraid som skulle vært lansert på søndag, og Trumps siste angrep på asylretten.

To tusen tyske arbeidere deltok i streiker ved varelagre i Werne, Rheinberg, Leipzig, Graben, Koblenz og Bad Hersfeld. Streikene, organisert av fagforbundet Verdi, ble holdt under slagordet «Ikke mer rabatt på våre inntekter», selv om grunnplanarbeidere reiste en rekke saksanliggender utover lønninger.

I Storbritannia skulle hundrevis av arbeidere ta del i protester over hele landet i løpet av uka, for å gi stemme til deres opposisjon. Fagforeningen GMB har ikke kalt for noen streik eller boikott, der byråkraten Mick Rix eksplisitt uttalte i en erklæring at fagforeningsrepresentanter ikke ville forårsake «økonomisk skade for Amazon».

Arbeidere i Spania og Polen skulle også delta i demonstrasjoner i løpet av uka.

I USA skulle anslagsvis 1 500 fulltidsarbeidere på et forsendingssenter nær Minneapolis, Minnesota holde en seks-timer-streik mellom dag- og nattskiftet. Dette er den andre store aksjonen arbeidere har utført ved anlegget siden ei gruppe av østafrikanske muslimske arbeidere begynte å snakke ut for 18 måneder siden, og det er den første store streiken av Amazon-arbeidere i Nord-Amerika.

På toppen av den vanlige trakasseringen, hastighetsopptrappingen og yrkesskadene på arbeidsplassen som alle lagerarbeiderne står overfor, ble immigrantarbeidere i utgangspunktet nektet tilstrekkelig tid for sine pauser for bønn. Selv etter at selskapet sa seg enig om å innvilge pausene, var det fortsatt nødvendig for arbeiderne å oppfylle deres kvoter på 230 gjenstander i timen, som økte risikoen for å bli vilkårlig oppsagt eller skadet. Immigrasjonsarbeidere begynte å organisere seg sammen med innfødte arbeidere, med støtte fra Awood-senteret, en lokal immigrantrettighetsorganisasjon.

Amazon-arbeidere og supportere protesterer også mot tilknytningene Amazon Web Services (AWS) har til ICE, så vel som de dårlige arbeidsbetingelsene som AWS-arbeidere står overfor. Demonstrasjoner fikk oppslutning fra hundrevis i San Francisco, Portland og New York, i tillegg til en protest ved hovedkvarteret i Seattle, Washington. Aktivister tilknyttet Jobs with Justice planlegger å innlevere et krav hos Bezos’ Manhattan-herskapshus og ved selskapets San-Francisco-kontorer, som krever en slutt på at ICE bruker AWS-ansiktsgjenkjenningsteknologi. Kampanjen har samlet 270 000 signaturer.

Teknologiarbeidere publiserte et åpent brev [engelsk tekst] til Bezos i juni 2018 som opponerte mot kontrakten mellom AWS og ICE, etter at Google- og Microsoft-ansatte hadde utarbeidet tilsvarende brev som opponerte mot deres selskapers tilknytninger til amerikansk militarisme. Mer nylig la hundrevis av Wayfair-arbeidere i Boston ned arbeidet ved nettbutikkforhandleren, for å protestere mot foretakets beslutning om å profittere på salg til interneringssentre.

Protestene denne uka er en indikasjon på kraften som kan utløses av Amazon-arbeidere internasjonalt. Innenfor den globale logistikk- og teknologiforsyningskjeden utgjør arbeiderne en internasjonal styrke i hjertet av verdensøkonomien. Det er spesielt bemerkelsesverdig at amerikanske arbeidere protesterer ikke bare mot dårlig kompensasjon og arbeidsforhold, men også mot foretakets rolle i å bistå den amerikanske regjeringen i dens brutale tilslag mot immigranter.

World Socialist Web Site snakket med flere Amazon-arbeidere om Prime-Day-arrangementene. Michelle, en yrkeskadet lagerarbeider fra Texas, sendte en melding via WSWS til de streikende Amazon-arbeiderne. Hun skrev: «Ikke gi opp, fordi det Jeff Bezos ikke forstår er at folket holder makten, ikke selskapet hans. Det er styrke i antall ... arbeiderne trenger ikke Amazon; Amazon trenger sine arbeidere.»

Hun pekte på «et lite problem» ved de nåværende streikene – at de er for korte og for isolerte for å «gjøre inntrykk» på et så stort foretak. Men, fortsatte hun: «Hvis de varte lenger, og det til og med var leveransesjåfører og piloter som nektet å jobbe et par dager ... vel, det ville det være noe.»

Michelle reflekterte over de felles interessene til ulike deler av arbeiderklassen, eksempelvis Amazon-arbeidere og bilarbeidere, der «de ansatte sliter og ofrer så mye, mens konsernene gjør så mye profitt på deres lidelser.»

Utover de første skrittene som er tatt for å protestere mot Prime Day må Amazon-arbeidere utvikle sin kamp på grunnlag av deres internasjonale styrke. Bedriftslederne skryter av at isolerte, kortvarige streiker ved noen spredte knutepunkter knapt kunne påvirke den enorme profitten som blir skapt i løpet av online-shopping-feberen, men dette må bare oppildne arbeidere til å kontre Amazons globale strategi for å maksimere utnyttingen av arbeiderne, med en globalt koordinert strategi for arbeidere til å kjempe imot og hevde sine interesser i opposisjon til foretakets profittdriv.

Det er innen denne konteksten at fagforeningenes forræderske rolle og angivelige «pro-arbeider» og «progressive» politikk må forstås. Med Amazon-arbeidere som blir mer radikale og militante søker fagforeningene å få kontroll ved å isolere, begrense og undertrykke deres motstand mens de oppnår nye medlemskapsinntekter.

Mange europeiske lagerarbeidere er allerede organiserte, av forbundet Verdi i Tyskland og av fagforeningen GMB i Storbritannia, som har iverksatt aksjoner som bevisst var begrenset til korte streiker eller spredte demonstrasjoner, for å forhindre at noe skulle true Amazons profitter. I Polen og Spania blir protestene knapt bekjentgjort av fagforeningene. Fagforeningenes aksjoner i år tilsvarerer deres rolle i å kvele streiketiltakene i fjor [engelsk tekst].

Amazon-arbeidere i USA er ikke fagorganiserte, selv om «progressive» demokrater, pseudo-venstre-organisasjoner og fagforeninger har steppet opp deres kampanjer for å kanalisere den voksende misnøyen inn i de begrensende favntakene til fagforeningene og Det demokratiske partiet.

En rekke fagforeninger meldte uttalelser om støtte til de streikende arbeiderne. «Amazon-arbeidere sender en kraftig melding til Jeff Bezos denne Prime Day: Det er på høy tid å få en slutt på å sette profitt over mennesker,» sa Marc Perrone, United Food and Commercial Workers International Union, i en uttalelse. «Med det siste trekket om én-dag-levering for Prime Shipping, blir Amazon-arbeidere tvunget til å møte umulige krav ved stadig mer utrygge behandlingshastigheter,» la han til.

Selv om det ikke er klart hvilken fagforening som går seirende ut av de konkurrerende byråkratenes febriske kaving om å vinne Amazon-franchisen, ser det ut som at Teamsters-forbundet ligger først i løypa.

Det demokratiske partiets presidentkandidater – som har støttet hvert et forræderi av arbeidernes kamper ført av fagforeningene – brukte streikene som en anledning til å få arbeidere til å tro at de var på de ansattes side. Elizabeth Warren tvitret: «Jeg støtter fullt ut Amazon-arbeidernes Prime-Day-strike. Deres kamp for trygge og pålitelige jobber er nok en påminnelse om at vi må komme sammen for å holde storforetakene ansvarlige.»

Kort deretter tvitret Bernie Sanders, som roste [engelsk tekst] Bezos for å «gjøre det rette» ved å betale arbeiderne skarve $ 15 i timen [NOK 128]: «Jeg står i solidaritet med de modige Amazon-arbeiderne som legger ned arbeidet i protest mot uansvarlige arbeidsforhold i lagervarehusene deres.»

Shannon Allen, en tidligere Amazon-arbeider som fikk en stor online-følgeskare etter å ha fortalt sin historie om å bli hjemløs etter en arbeidsskade, hadde en skarp melding som respons til senator Warren. «Du er en kapitalist,» skrev hun. «Du er en av de rike millionærene her ute ... Hva er det du vil gjøre for disse menneskene annet enn å si din mening og fiske flere stemmer? Dette er ekte menneskers liv.»

Allen sa at selv om den verbale støtten fra politikere kommer og går, er «dette er en epidemi som har pågått lenge». «Bare de siste årene har folk begynt å snakke ut.»

Allen erklærte at dersom arbeidere virkelig ønsker å slåss mot den voldsomme utnyttelsen og misbruket, da må «alle disse arbeiderne finne sammen og streike alle på én gang». «Treff dem der det smerter dem.»

For å kunne føre en effektiv kamp må arbeidere skape nye organisasjoner uavhengig av fagforeningene og alle de politiske kapitalistpartiene. De trenger å etablere grunnplankomitéer for å knytte sammen hvert teknologisenter og forsendelsessenter og utvikle et program med krav som baserer seg på arbeidernes interesser, ikke hva foretaket sier det har råd til: for anstendige og trygge heltidsarbeidsplasser, tilstrekkelige pauser, en vesentlig heving av lønningene og helserettighetene, arbeidernes kontroll over samlebåndhastigheten og produksjonen, blant andre krav.

Slike komitéer etablert ved Amazon-anlegg rundt om i verden, ville muliggjøre en internasjonalt koordinert kamp for å forene arbeiderne mot det transnasjonale selskapet, og knytte denne kampen sammen med kampene til andre logistikkarbeidere, bilproduksjonsarbeidere, tjenestearbeidere, sykepleiere, lærere og andre deler av den internasjonale arbeiderklassen.

Oversetteren anbefaler også:

$ 3 000 per sekund for Bezos, fattigdomslønninger for Amazon-arbeidere

[18. juli 2018]