Farmasiselskap pøste 76 milliarder opioid-piller ut i amerikanske nabolag på bare seks år

Av Genevieve Leigh
20 July 2019

Tidligere ikke bekjentgjorte legemiddeldata, nå utgitt av det amerikanske kontrollorganet for legemidler – US Drug Enforcement Administration (DEA) – har fremlagt den hittil mest omfattende oversikten over nasjonens opioidkrise [o. anm.: original amerikansk-engelsk betegnelse er ‘opioid’; opiumbaserte legemiddler; smertestillende preparater; originalordet anvendes, og ekstrapolert strekker det seg til illegale opiumpreparater som heroin, og nylige syntetika som fentanyl]. Databasen, som sporer distribusjonen for hvert enkelt narkotikum som selges over disk og på resept i Amerika – fra produsent-til-distributør-til-apotek, fra-og-med 2006 til-og-med 2012 – er analysert i en rapport publisert i Washington Post.

Dataene, sammen med bakgrunnshistorien om den forsinkede bekjentgjøringen av informasjonen, er på alle måter bemerkelsesverdige. For det første bekreftes det i de mest håndfaste og konkrete termer den kriminelle rollen som farmasiforetakene har spilt i å skape den fatale opioidepidemien som nå dreper 70 000 mennesker i året i USA. Den reseptbelagte opioid-epidemien alene resulterte i nesten 100 000 dødsfall i løper av perioden av årene fra-og-med 2006 til-og-med 2012.

Tusener drept av epidemien; 70 tusen hvert år; 100 tusen i perioden 2006 til og med 2012

Ifølge databasen pøste farmasiselskapene i løpet av hele den dokumenterte seksårsperioden, da narkotikaepidemien begynte å spinne ut av kontroll, hele 76 milliarder smertestillende oksycodon og hydrocodon piller ut over amerikanske nabolag.

Dette nesten ufattelige volumet innebar at selskapene i løpet av disse årene distribuerte nok piller til å forsyne alle voksne og barn i landet med 36 piller hver seg per år.

Fordelingen av pilleforbruket var imidlertid ikke ensartet fra stat til stat, eller fra by til by. Staten Kentucky ble eksempelvis oversvømmet med nok piller til å besørge hver enkeltperson med 63,3 piller for hvert av årene, hver-og-én i Sør-Carolina med 58 piller; og alle i Tennessee med 57,7 hver.

Vest-Virginia, staten med den høyest opioid-dødsraten over den dokumenterte perioden, fikk nok piller til å besørge hver enkeltinnbygger med 66,5 piller per år.

Landlige områder hardt rammet

Landlige områder var av de hardest rammede. I Norton, Virginia ble det distribuert nok piller til å besørge 306 per person i året; i Martinsville, Virginia var det 242; i Mingo County, Vest-Virginia 203 piller.

I løpet av årene som er dekket av databasens informasjoner, fra-og-med 2006 til-og-med 2012, økte de årlige opioid-dødstallene fra under 18 000 i året til over 23 000, med reseptbelagte legemidler referert som faktorer i nesten halvparten av dødsfallene. Volumet av piller som ble håndtert av farmasiselskapene skjøt også i været da epidemien bredte om seg, og økte med anslagsvis 51 prosent, fra 8,4 milliarder piller i 2006 til 12,6 milliarder i 2012.

Siden da har de totale opioid-dødstallene i USA gått til himmels. Oversvømmingen av markedene med reseptbelagte legemidler, spesielt i økonomisk nedtrykte områder, la grunnlag for økt bruk av heroin og førte til slutt, sammen med en rekke andre faktorer, til den nåværende fentanylkrisen som tilførte mer enn 67 000 til totaltallet over narkotikarelaterte dødsfall i perioden fra-og-med 2013 til-og-med 2017.

Det er ingen tvil om at de fremste farmasiprodusentene og distributørene er skyldige tusen ganger over, for tusenvis av uskyldige menneskers dødsfall; for den ukalkulerbare smerten og lidelsen forårsaket hos de avhengige, deres barn og deres familier; for den økonomiske og sosiale ruineringen krisen har påført store områder av det landlige Amerika. Det har pålagt helsevesen, sosialtjenester og fosterhjemsystemer en enorm belastning. Disse selskapene gjorde seg millioner av dollar på bekostningen av umåtelig menneskelig lidelse.

Det politiske etablissementets medskyldighet

Den grufulle karakteren av denne massive operasjonen strekker seg imidlertid langt ut over farmasiprodusentene og legemiddeldistributørene. Legemiddelprodusentene og distributørene var i stand til gjennomføre denne operasjonen bare på grunn av den essensielle, strukturelle støtten de fikk fra høyeste nivå i det politiske etablissementet.

Dataene som ble avslørt på mandag stammer fra en eksklusiv database kontrollert og tidligere bare tilgjengelig for DEA, et regjeringskontrollert organ bemyndighet til å føre tilsyn og politihåndheving over disse farmasiselskapene. Informasjonen som dette organet (DEA) hadde tilgang til er svært detaljert, og inkluderer navn, DEA-registreringsnummer, adresse og forretningsaktivitet for hver og én selger og kjøper av et resept- og lovkontrollert medikament i USA. Databasen inneholder også medisinkoder, transaksjonsdatoer og totale doseringsenheter og gramvekter, for alle narkotikadefinerte stoffer som selges.

76 milliarder oxycodon og hydrocodon piller pushet ut i amerikanske nabolag; 36 piller årlig for hver voksen og hvert barn

Det er ikke bare farmasiselskapene som har slåss for å holde denne databasen hemmelig, men også DEA i samspill med det amerikanske justisdepartementet. Databasen ble først avduket etter en årelang kamp for tilgang til dokumentene, ført av Washington Post og HD Media. Hva ligger bak dette hemmeligholdet?

Sannheten er, som for alle vesentlige industrier og bransjer, at farmasiforetakene rutinemessig kjøper opp politikere for å sikre sine ideelle forretningsbetingelser. DEA eksemplifiserer det faktum at de føderale agenturene, som angivelig har oppgaven med håndhevelsen av politimyndighet av big business – som Securities and Exchange Commission (SEC), Food and Drug Administration (FDA), Environmental Protection Agency (EPA), Occupational Safety and Health Administration (OSHA) – er under hælen av foretakene, og bedriver sin politiske innblanding på deres vegne.

Tallrike fakta støtter denne påstanden. For det første, til tross for tilgang til denne overveldende datamengden har DEA i løpet av hele denne krisen kun tatt de mest begrensede tiltak mot disse foretakene, og det har resultert i at mange av dem bare betaler skarve beløp i bøter for sine forbrytelser.

Obama-administrasjonens rolle

Men selv dette minimale tilsynet var imidlertid for mye for selskapene og deres motparter i Washington. Da opioidkrisen brøt ut jobbet den amerikanske Kongressen for å få eliminert DEAs tilsynsmyndighetsrolle, der de i 2014 begynte det som siden kulminerte i 2016 med loven om sikring av pasienttilgang og effektiv håndhevelse av medikamenter [Ensuring Patient Access and Effective Drug Enforcement Act of 2016], et lovfremlegg som ble overveldende vedtatt etter avstemming i Kongressen, og som så ble signert til lov av daværende president Barack Obama.

Hovedformålet med lovgivningen var å forhindre DEAs Office for Diversion Control fra å stanse medikamentforsendelser av uvanlig store og uforklarlige salg. For eksempel, da flere Walgreens-utsalg i apotekkjeden i Florida solgte mer enn 1 million opioidpiller på ett år, sammenlignet med et landsdekkende gjennomsnitt av 74 000 piller, kunne Office of Diversion Control pålegge bøter og suspendere distribusjonen, og derved forhindre at stoffene ikke nådde gatene, i påvente av resultatene av en granskning.

2016-loven stoppet effektivt sett DEAs mulighet til å suspendere slike bestillinger. Politiske aksjonskomitéer som representerte den farmasøytisk industrien bidro med minst $ 1,5 millioner til de 23 lovgiverne [kongressrepresentantene] som sponset eller co-sponset fire versjoner av lovfremlegget. Samlet sett brukte medikamentindustrien $ 102 millioner [NOK 877 millioner] på lobbyvirksomhet overfor Kongressen for lovfremlegget og relatert lovgivning, i perioden fra 2014 til-og-med 2016.

Minst 46 etterforskere og advokater fra DEA, deriblant 32 direkte fra Office of Diversion Control, var innleid av de farmasøytiske selskapene, etter at granskningen av medikamentdistributørene begynte i 2014.

Denne intime forbindelsen mellom disse gigantiske korporative monopolene og statsmaktens institusjoner, som ble avslørt i tilfellet med opioid-legemiddeldistributørene, er relasjonen som råder på tvers av hele det kapitalistiske systemet, internasjonalt.

I løpet av de siste tre årene har det blitt anlagt mange rettssaker mot ulike medikamentselskap. Noen saker har lyktes med å få oppmerksomhet for saksanliggendene som er involvert, og i å sikre en viss økonomisk kompensasjon fra selskapene. Det pågår for tiden søksmål mot dusinvis av medikamentforetak ved en føderal domstol i Cleveland, innmeldt av nesten 2 000 byer, småbyer og fylker/kommuner som hevder at det var en konspirasjon for å oversvømme nasjonen med opioider.

Selv om disse bestrebelsene rettmessig retter seg mot mange av de skyldige partene involvert i å ha skapt denne krisen, vil rettssakenes endelikt – uansett hvor «vellykkede» de måtte bli – så langt fra reparere skadene påført av medikamentepidemien over det siste tiåret, enn si gjøre hele de familiene som har lidd traumer av å miste sine kjære.

Mer fundamentalt enn de som er involvert i disse forbrytelsene er det sosiale systemet som produserer dem. Underordningen av det politiske etablissementet til foretakenes privatinteresser er ikke en livskarakteristikk som vil bli endret ved rettssaker. Løsningen på opioidkrisen ligger heller i mobiliseringen av arbeiderklassen, for å ta eierskap over for-profitt-farmasiforetakene, legemiddeldistributørene og hele helsetjenestindustrien – for å kunne tilby medisinsk behandling og tjenester relatert til menneskelig behov, og ikke for privatprofitt.