Gjengmedlemmer angriper protesterende i Hong Kong

Av Ben McGrath
24 July 2019

Protesterende i Hong Kong demonstrerte igjen på søndag, da 430 000 mennesker deltok i en marsj gjennom byens sentrale og vestlige distrikter. Demonstrasjonen ble stort sett avviklet fredelig, men endte imidlertid på kvelden med vold i forskjellige deler av byen, deriblant med et angrep mot demonstranter på en jernbanestasjon, som ble utført av mistenkte medlemmer av organisert kriminalitet med koblinger til regjeringen i Hong Kong.

Dette angrepet fant sted sent søndagkveld på jernbanestasjonen Yuen Long, som er lokalisert i De nye territoriene. Menn som antas å tilhøre Kinas såkalte «triader», kledd i hvitt – i motsetning til de svarte klærne mange demonstranter går med – hadde stokker, metallstenger og andre slagvåpen som de slo løs på demonstranter med, inne på et tog som ankom fra bydelen for dagens massesamling, der de etterlot 45 innlagt på sykehus, med én i kritisk tilstand.

Et vitne uttalte: «De slo uhemmet løs på folk i togvogna, uansett hvem de var, til og med på folk som var på vei hjem fra jobb ... noen menn skjermet oss. De slo ikke tilbake, da ville vi bare blitt banka enda verre. De slo til og med løs på kvinner og barn.»

Politiet sto til side og lot angrepet finne sted, og lot de mistenkte triademedlemmene forlate åstedet for siden å kunne returnere, for nok en gang å gjenoppta angrepet. Politioffiserer som hadde sett hvitkledde menn nær jernbanestasjonen hevdet at de ikke så noen våpen, og de gjorde ingenting for å stoppe voldsutøverne, og de sa at ikke kunne være sikre på om de var involverte.

«Tillater Hong Kong nå triadene å gjøre hva de vil, og lar de slå løs på folk på gatene, med våpen?» spurte parlamentarikeren Lam Cheuk-ting fra Det demokratiske partiet, som var blant de skadede.

En video viser pro-Beijing parlamentarikeren Junius Ho der han håndhilser på menn i hvitt, og gir dem tommelen-opp-tegn. Under en pressekonferanse på mandag hevdet Ho at han ikke hadde noe med angrepet å gjøre, men antydet latterlig nok at mennene «syntes å være normale innbyggere, akkurat som demonstrantene i dine øyne». Ho uttalte at angriperne var hans venner, og at «vi kan tilgi synderne».

Angrepet markerer en eskalering av volden fra myndighetenes side i Hong Kong. Det ville dessuten være helt naivt å konkludere med at dette angrepet skjedde uten støtte fra Beijing, som i stigende grad frykter at protestbevegelsen skal spre seg til fastlandet, der den sosial misnøyen også er høy. Aktivister i Hong Kong pekte på det faktum at myndighetene i det sørlige Kina er kjent for å hyre gjengmedlemmer til å intimidere demonstranter, og de som mobiliserer for sine klager.

Professor T Wing Lo, en ekspert på triadesamfunn ved City University of Hong Kong, uttalte: «Beijing hevder offisielt at noen triadeledere er patrioter og bistår til å opprettholde den sosiale orden i Hong Kong ... [Det kinesiske kommunistpartiet (KKP)] prøver å få brukt mange slags mennesker, deriblant triadeledere. Triadelederne får mye

penger fra KKP, via mellommenn.»

Han fortsatte: «Hvis det er noe KKP mener de ikke får gjort alene, da bruker de triadene til det.»

Hong Kongs politiske overordnede [Chief Executive] Carrie Lam prøvde kynisk å beskylde demonstrantene selv for angrepet. «Vold bare avler mer vold, og i siste instans vil hele Hong Kong og befolkningen lide,» erklærte hun.

Angrepet er del av en opptrappet kampanje for å få brakt protestbevegelsen under kontroll. Ute av stand til å tvinge demonstrantene til å avslutte deres kamp med suspenderingen av det kontroversielle utleveringslovfremlegget som opprinnelig utløste demonstrasjonene, tyr nå myndighetene i økende grad til vold, enten det er fra politiets side eller det er innleide bøller. Myndighetene forsøker også å intimidere demonstrantene med angivelig å anvende ansiktsgjenkjenningsprogramvare, for å kunne spore opp 700 «kjerne»-demonstranter.Det er ikke bare utleveringslovfremlegget, som opponenter frykter vil bli brukt til å få utlevert politiske dissidenter til fastlandet, som ligger til grunn for protestbevegelsen. De protesterende krever også retten til direkte valg av sine ledere, som ble benektet befolkningen i Hong Kong av så vel de tidligere britiske kolonistyrerne, som nå Beijing. Dyp sosial ulikhet fyrer også opp under desperasjonen mange i Hong Kong føler, og som driver dem ut i gatene.

Offisielt lever 20 prosent av bybeboerne under fattigdomsgrensa, selv om denne er satt kunstig lavt. For en enkeltperson er en månedsinntekt på HKD 4 000 [NOK 4 397] tilstrekkelig til ikke å bli vurdert blant de fattige, men ifølge en Oxfamstudie utgitt i fjor må ei lønning å kunne leve av være minst på HKD 10 494 [NOK 11 535].

Offisiell arbeidsledighet blant ungdom mellom 20 og 24 år ligger på 7 prosent, og er derved høyere enn de generelle gjennomsnittstallene som oppgis å være 2,8 prosent for byen sett under ett. Samtidig er mange av de som er sysselsatt innleid gjennom formidlingsbyråer som tar fra 20 til 40 prosent av en arbeiders lønning. En person som angivelig tjener HKD 13 000 i måneden [NOK 14 290], kan se sin lønning redusert til så lite som HKD 8 000 [NOK 8 794].

De grunnleggende problemstillingene er ikke bare spørsmål angående Hong Kong, men spørsmål som reises for den internasjonale arbeiderklassen. Den eneste progressive løsningen er gjennom en enhet av hele den kinesiske arbeiderklassen, mot de utbyttende betingelsene som pålegges både av stalinistregimet i Beijing og av borgerskapet i Hong Kong, der begge parter beriker seg på arbeideres bekostning. Arbeidere over hele verden slåss mot tilsvarende former for undertrykking, fra «de gule vestene» i Frankrike til arbeidere som deltar i massestreiken på det amerikanske territoriet Puerto Rico.

Denne enheten er hva Beijing frykter aller mest. Forrige torsdag rapporterte South China Morning Post at embetsrepresentanter i Beijing forberedte planer for Hong Kong, både for kort- og langsiktige perspektiv. Post skrev, der avisa refererte til en anonym embetsrepresentant: «Den umiddelbare prioriteringen (for Beijing) er å utvikle en strategi for å opprettholde stabilitet i Hong Kong og forhindre at uroen brer seg, eller at den påvirker annen viktig nasjonal politikk og andre agendaer.»

Beijing grep til sammenstøtene mellom politi og demonstranter på søndag der tusener skilte seg fra den godkjente hovedprotesten for å demonstrere ved Beijing-liason-kontoret. Politiet brukte tåregass og gummikuler for å spre demonstrantene, som sprayet graffiti på veggene til kontorbygningen.

Xinhua, Beijings statseide nyhetsbyrå, skrev at protestene ved regjeringskontorene «blatant utfordret sentralregjeringens autoritet, og berørte grunnlinja i prinsippet ‘ett land, to systemer’, som er absolutt uakseptabelt.»

Arbeidere og ungdommer må ta dette, og bølleangrepet på toget og jernbanestasjonen, som en advarsel om at Beijing forbereder seg på å gripe inn med nye og mer voldelige metoder for å få brakt protestbevegelsen under kontroll.