Wall Street krever «disiplin» samtidig som protestene fortsetter

Av Eric London
27 July 2019

Timer etter at Puerto Ricos guvernør Ricardo Rosselló tidlig på torsdag morgen kunngjorde at han ville trekke seg den 2. august, demonstrerte tusenvis i sentrum av San Juan og krevde avgangen for hans etterfølger, nåværende justisminister Wanda Vázquez Garced. Både Rosselló og Vázquez er medlemmer av Nytt Fremskrittsparti (PNP) og Det demokratiske partiet.

#WandaRenuncia ble raskt en av de mest populære Twitter-hashtaggene, mens hjemmelagde plakater på torsdag inneholdt slagordene: «Dette er ikke sluttført» og «Vi holder storrengjøring». Demonstrantene gjorde det klart at deres raseri er rettet ikke bare mot Rosselló-administrasjonen, men mot det hensynsløse innstrammingsregimet som ble pålagt øya av Wall-Street-kreditorene.

Hundretusenvis marsjerer med krav om Rossellós avgang

Rossellós avgang markerer første gang i USAs historie at massedemonstrasjoner har tvunget en sittende guvernørs fratredelse. Ytterligere demonstrasjoner er planlagt hver dag til-og-med mandag. De siste dagene har det funnet sted protester i Los Angeles, New York, Chicago, Boston, Miami, Orlando, så vel som i de spanske byene Barcelona og Madrid.

Den amerikanske styringsklassen blir grepet av frykt for at protestene på øya vil fortsette og inspirere til streiker og protester på fastlandet. I en artikkel med tittelen «Puerto Rico er i kaos, og noen er bekymret for at fortsatt ustabilitet er en stor trussel,» siterte Washington Post Edgar Roman, president i advokatforeningen på Puerto Rico, som sa: «Overlevelsen av det politiske systemet som vi kjenner det, er i fare.»

Finanskapital reagerer på demonstrasjonene med hensynsløse fordømmelser av arbeiderklassen og etterlyser diktatoriske styreformer. Styringsklassen prøver å dra nytte av kollapsen av Rossellós administrasjon for å overføre diktatoriske fullmakter til finansstyringsrådet [Financial Oversight and Management Board].

I en erklæring fra sitt redaksjonsråd oppfordret Wall Street Journal på torsdag finansstyringsrådet, under tittelen «Puerto Ricos politiske nedsmelting», til å knuse sosial motstand mot innstrammingene som har som mål å tilbakebetale kreditorer på Wall Street. Den redaksjonelle artikkelen syder av raseri over den puertorikanske regjeringens unnlatelse av å «pålegge disiplin» og «rydde opp i helvetet i San Juan».

Lederartikkelen erklærte: «Puerto Ricos hovedproblem er demokratisk sosialisme, og Rosselló er typisk for en politisk klasse som kjøper stemmer med utdelinger. I flere tiår har høye skatter og stram arbeidslovgiving redusert investeringer og insentiver til å arbeide. Private arbeidere er garantert en $ 600 julebonus, 15 dager med ferie og jernkledd arbeidsplassbeskyttelse. En husholdning kan få 50% mer i statlige ytelser enn den månedlig utbetalte minimumslønna.»

Slike uttalelser utgjør en presserende trussel, ikke bare for arbeidere på Puerto Rico men også for arbeiderklassen i USA, og rundt om i verden.

Den amerikanske styringsklassen snudde ryggen til Puerto Ricos arbeiderklasse da orkanene rammet øya i 2017, som etterlot opptil 5 000 døde. To år senere har ingenting blitt gjort, tusenvis av mennesker sover under presenninger som beskyttelse mot regn og halvparten av befolkningen lever i fattigdom. Bankene og foretakene responderer på sosiale protester over ulikhet med å kreve opptrappet hastighet for opphevingen av alle sosialtjenester, og innføringen av imperial «disiplin».

Dette er en konsensus delt av begge partiene i Washington. I forrige uke publiserte Washington Post – avisa som er assosiert med Det demokratiske partiet og eid av Jeff Bezos, administrerende direktør for Amazon – en erklæring fra sitt redaksjonsråd som beklaget at finansstyringsrådets «effektivitet er blitt forhindret» og at «Kongressen bør ta skritt for å styrke rådet».

Den beske tonen i lederartikkelen i Wall Street Journal er delvis forklart av det faktum at finansstyringsrådet var på nippen til å fremlegge en plan for ytterligere reduksjon av sosialutgiftene da demonstrasjonene brøt ut for to uker siden.

Wall Street krevde massive kutt i offentlige pensjoner, men som New York Times forklarte: «Da øyas aktive lærere nylig stemte over avtalen var det et flertall som avviste den – mot råd fra deres fagforening,» American Federation of Teachers (AFT) [Den amerikanske lærerføderasjonen].

Etter at AFT ikke klarte å klubbe gjennom kuttene stemte kongressrepublikanere for å gi finansstyringsrådet fullmakt til å granske Medicaid-utbetalinger til territoriet, og planlegger å innføre lovgivning som gir finansstyringsrådet den daglige kontrollen over forvaltningen av øya, et trekk demokratene vil tilrettelegge for.

I følge El Nuevo Día uttalte det demokratiske kongressmedlemmet Raul Grijalva til avisa at han «ikke kunne garantere støtte fra den demokratiske kongressgruppa» for å motsette seg republikanernes planer.

Times klaget på torsdag over «begrensningene for [finansstyringsrådets] juridiske fullmakter», og bemerket at «det har liten evne til å presse på for bestemte reguleringsendringer eller arbeidslivsrettslige endringer, som kan fremme økonomisk vekst».

Styringsklassens pådriv for å hente ut profitt fra de ruinerte innbyggerne på Puerto Rico fører mot diktatoriske styreformer. I en 2016-artikkel i Yale Law Journal foreslo Clayon Gillette, jussprofessor ved New York University, sammen med David Skeel, medlem av finansstyringsrådet, avskaffelsen av regjeringen og en direkteforvaltning fra Wall Street:

«Dyp økonomisk nød er symbolsk for svikt i en bys demokratiske prosesser,» skrev forfatterne, og refererte til Detroit-konkursen i 2013, hvor en nødsforvalter pålagt av Obama-administrasjonen opphevet det valgte byrådets beslutningsfullmakter og tvang gjennom massive kutt i sosialprogrammer og av pensjonene.

Artikkelen i jussjournalen fortsatte: «Forskyvning av disse prosessene i et forsøk på å gjenopprette den finansielle stabiliteten et velfungerende demokrati ville forfølge er uten tvil langt mindre problematisk enn det kan være med en by som allerede besørger lokalbefolkningen varer som lokalsamfunn er etablert for å levere.»

Som med diktatorer som går av konfrontert med masseomveltninger, bare for å overlate makten til en pålitelig etterfølger fra innsiden, er det lite sannsynlig at utnevnelsen av Wanda Vázquez vil bremse protestene. Demonstrantenes jubel ble til høylytt buing og piping på onsdag kveld da publikum som samlet seg utenfor guvernørboligen fikk vite at Rosselló skal erstattes av Vázquez.

Vázquez ble utnevnt bare fordi stillingen som Secretary of State [o. anm.: amerikansk benevnelse for utenriksminister] – juridisk den neste i maktstrukturen – var ledig. Rosselló klarte tydeligvis ikke å overtale noen til å klatre ombord på sin synkende skute. Stillingene som utenriksminister, stabssjef og nå justisminister, forblir ledige.

Det vitner ikke om hennes innkommende administrasjons styrke at Vázquez’ første offisielle handling i går var å offentliggjøre en uttalelse som «kategorisk avviser» bredt publiserte rapporter om at hun selv var involvert i kriminell virksomhet, mens hun tjente som statsadvokat og overordnet ansvarlig for påtalemyndighetene på øya.

«Vázquez er kompromittert,» sa den prominente Puerto-Rico-advokaten Mayra Lopez Mulero til Washington Post. «Offentligheten vil oppfatte henne som en illegitim leder, på grunn av hennes embetskontors langsomme respons på chat-skandalen.»

Alexandria Ocasio-Cortez, den demokratiske kongresskvinnen fra New York, med mor født på Puerto Rico, meldt i går en tweet som hadde til hensikt å formilde den sosiale misnøyen.

«Dette er en triumf for befolkningen på Puerto Rico,» sa hun, og la til at de protesterende «vellykket har endret ledelsen og krevd ansvarlighet».

Denne tweetens implikasjoner er at protestene allerede har «seiret» og at det ikke er nødvendig med ytterligere demonstrasjoner. Det er en politisk løgn.

Mens Rossellós avgang er et kraftig uttrykk for arbeiderklassens enorme sosiale styrke, vil ikke hans erstatning med en annen reaksjonær demokrat løse noen av de dype sosiale ankepunktene som har ført hundretusener av arbeidere og studenter ut i gatene.

Det å adressere rotårsakene til Puerto Ricos sosiale forødelse krever byggingen av en uavhengig revolusjonær bevegelse av arbeiderklassen og dens forening med arbeidere på fastlandet, i en felles kamp mot amerikansk imperialisme og mot kapitalistsystemet som helhet.