Trumps handelskrigstiltak treffer finansmarkedene

Av Nick Beams
5 August 2019

Finansmarkeder på tvers av verden falt på fredag, som følge av sjokkbølga etter president Trumps overraskelsesmelding på torsdag om at han hadde til hensikt å ilegge en 10-prosent-tolltariff på kinesiske varer til ytterligere en verdi av $ 300 milliarder [NOK 2,677 billioner] fra 1. september.

Kunngjøringen har økt bekymringene for at opptrappingen av den amerikanske handelskrigen mot Kina vil forverre den nedadgående trenden for global økonomisk vekst. Resultatet var et rush over til sikkerhet i finansmarkedene, som hevet kursen på statsobligasjoner og sendte obligasjonsrentene ned.

Denne bevegelsen var mest utpreget i Tyskland, der avkastningen på 30-år-statsobligasjoner gikk inn i negativt terreng for første gang i historien. I en kort periode var avkastningen i hele markedet under null.

Det var et videreført nedsalg i amerikanske markeder, der aksjeindeksen S&P 500 noterte et ukesfall på 3,1 prosent. Avkastningen på amerikanske 10-år-statsobligasjoner – benchmark-referansen US Treasury bonds – fortsatte på under 2 prosent.

Siden lanseringen av handelskrigen for mer enn ett år siden har Trump fortsatt å eskalere USAs angrep, mens forhandlingene med kineserne har antatt en on-off-karakter. Dette siste tiltaket kan imidlertid komme til å bety et fullstendig sammenbrudd, der det kom etter at Trump og Kinas president Xi Jinping i slutten av juni ble enige om en våpenhvile og gjenopptakelsen av samtalene.

Ytterligere diskusjoner mellom partene var planlagt for neste måned i Washington, etter samtalene ført i Shanghai i forrige uke. Men det er nå voksende tvil om de vil videreføres.

Tall bekjentgjort av det amerikanske handelsdepartementet på fredag viser den betydelige effekten av konflikten så langt. USAs importer fra Kina falt 12 prosent i løpet av de første seks månedene av 2019 sammenlignet med året før, mens USAs eksporter til Kina falt med 18 prosent. Den totale bilaterale handelen i årets første kvartal falt til under nivåene med Canada og Mexico – for første gang på mer enn et tiår.

Som respons på Trumps siste trekk sa Kinas handelsdepartement at de ville være «nødt til å treffe nødvendige tiltak» dersom tariffene ble ført frem. De la til at Trumps kunngjøring «seriøst bryter» avtalen som var oppnådd mellom den amerikanske presidenten og Xi.

Det er ikke tatt noen beslutning om Kina vil delta i forhandlingene planlagt for september, men saken er åpenbart til aktiv overveielse. Hua Chunying, talsperson for utenriksdepartementet, ble spurt om hvorvidt den nåværende planen ville opprettholdes, og svarte: «Vi mener ballen for øyeblikket er på USAs banehalvdel. Nå må USA demonstrere oppriktighet.»

I sin analyse av den siste dreiningen i handelskrigen sa South China Morning Post at Kina står overfor en make-or-break-beslutning [‘enten-eller’] i løpet av denne måneden: enten å trekke seg fra forhandlingene, eller å gjøre store innrømmelser overfor den amerikanske siden.

Li-Gang Liu, sjeføkonom for Citigroup Capital Markets Asia, betvilte at september-samtalene ville gå videre. «Da forhandlingene kollapset i mai, fløy [visestatsminister] Liu Han likevel til Washington for å samtale. Det er vanskelig å forestille seg at Kina ville gjort det igjen, dersom Trump er fast bestemt på å heve tolltariffene,» uttalte han til avisa.

Da han uttalte seg på fredag ga Trump enhver indikasjon på at han er fast bestemt på å holde stø kurs. «Kina må gjøre mange ting for å kunne snu det» sa han. «Helt ærlig talt, dersom de ikke gjør dét, da kunne jeg alltid heve dem veldig mye.»

Den siste opptrappingen mot Kina, der den kom bare ett døgn etter samtaler som ble beskrevet fra den amerikanske siden som «konstruktive», skjer samtidig med indikasjoner på et bredere skifte i Det hvite hus’ økonomiske agenda, nå i retning av valutakrigføring.

Dette ble indikert av Trumps respons på beslutningen fra den amerikanske sentralbanken [US Federal Reserve; ‘the Fed’] på onsdag om å kutte rentene med 0,25 prosentpoeng. Trump hadde over tid fordømt Fed for ikke å kutte rentene, der han har påstått at Wall Streets aksjeindeks Dow Industrials ville ha vært 10 000 poeng høyere, om det ikke hadde vært for Feds politikk.

Nå ser det imidlertid ut til å være en forskyvning av fokus og prioriteter. «Det markedet ønsker å høre fra [Fed-styreleder] Jay Powell og Federal Reserve, er at dette er begynnelsen på en lang og aggressiv rentekuttsyklus for å holde tritt med Kina, Den europeiske union (EU) og andre land rundt om i verden,» sa Trump etter Feds siste beslutning.

Trump refererte til trekkene mot lettere pengepolitikk internasjonalt – spesielt fra Den europeiske sentralbankens side (ECB), som er forventet å forflytte seg vesentlig på grunn av lavere vekst i euroområdet. Slike retningslinjer har en tendens til å skyve verdien på dollaren opp. Effekten av denne økte verdsettingen er å gjøre det vanskeligere for USA å konkurrere i globale eksportmarkeder, samtidig som det reduserer virkningen av USA-pålagte tarifftiltak.

Et ytterligere tegn på en dreining i Det hvite hus’ pengepolitiske retningslinjer ble gitt i et intervju på næringslivskanalen CNBC med Judy Shelton, som er Trump-nominert til å fylle én av to ledige poster i styret for Federal Reserve.

Shelton sa at sentralbanker i Europa, Kina og Japan alle devaluerer sine valutaer gjennom deres monetære politiske retningslinjer, og at USA burde gjøre det samme. USAs offisielle pengepolitikk er at de favoriserer en sterk dollar, og at posisjonen til alle regjeringer og sentralbanker må være at pengepolitikken ikke anvendes for å målrette den amerikanske valutaen. Men, som også med bruken av tolltariffer, undergraves nå forbudet mot denne formen for økonomisk krigføring.

Shelton uttalte: «Jeg mener at vi ikke burde gjøre det vanskeligere for våre egne produsenter å konkurrere innenlands mot importer fra andre land, der de faktisk har henfalt til å jukse oss, gjennom devaluering av deres valutakurser, for å få det til å se ut som om de tilbyr det samme produkt til en bedre pris.»

I en advarsel om hvor internasjonale økonomiske relasjoner er på vei sammenlignet Shelton dagens situasjon med politikken på 1930-tallet, som blir kalt «beggar thy neighbour» [‘gjør naboen til fattigfrans’]. Resultatet av den økonomiske konflikten var utbruddet av andre verdenskrig i 1939.