Generalstreik av arbeidere i Hong Kong mot utleveringslov

Av Peter Symonds
6 August 2019

Arbeidere på tvers av mange sektorer skulle streike i Hong Kong på mandag, til støtte for de protesterendes krav til regjeringen om å trekke tilbake lovfremlegget som ville tillate utlevering til det kinesiske fastlandet. Generalstreiken etterfølger nesten to måneder med massive protester, som har involvert en betydelig andel av byens befolkning, samtidig med en frykt for at Beijing ville bruke loven til å pågripe og intimidere politiske dissidenter og kritikere.

Streiken var forventet å ville ramme transport, deriblant jernbane- og lufttjenester, bank og finans, embetsverket og en rekke sosialtjenester. Mange småbedrifter, kaffebarer og matutsalg hadde kunngjort at de ville være stengt for mandagen. Forrige torsdag holdt hundrevis av ansatte en kort «flash mob»-protest, og på fredag arrangerte tusenvis av embetsrepresentanter sitt eget stevne for å vise sin støtte for mandagens streikeaksjon.

Anslagene over antall arbeidere som ville delta varierte mye. På en pressekonferanse på lørdag fortalte medlemmer av streikens organisasjonskomité mediene at 14 000 arbeidere fra mer enn 20 sektorer hadde signalisert deres støtte for streiken, og hadde søkt sine fritak for å kunne delta.

En talsperson for streikens organiseringskomité ved navn Chan, fordømte regjeringen i Hong Kong for ikke å lytte til kravene fra demonstrantene, og politiet for deres voldsbruk. «Når samfunnet har blitt slik det nå er, da må vi lamme det midlertidig for å tvinge regjeringen til å snu ansiktet til problemene,» sa han.

Carol Ng Man-yee, styreleder for Konføderasjonen av fagforeninger (CTU), antydet at deltakerantallet kunne bli langt høyere. Hun uttalte til South China Morning Post: «Dette er en streik på tvers av hele byen. Med utgangspunkt i de 1 million som møtte for å delta på marsjen den 9. juni, regner jeg med at antallet som blir med i streiken kan komme opp i 500 000.»

CTU, som har nærmere 200 000 medlemmer gjennom tilknyttede fagforeninger, har oppfordret for offentlig støtte til streiken, men synes ikke å ha kalt for streikeaksjon som sådan. Fagforbundets paraplygruppe er tett innordnet med pan-demokratene, den offisielle opposisjonen i byens lovgivende råd [Legislative Council], som bruker protestene for å prøve å få presset pro-Beijing-administrasjonen for innrømmelser.

Streikearrangører sa at arbeidsnedleggelser ville bli gjennomført i syv distrikter – Admiralty, Mong Kok, Sha Tin, Tai Po, Wong Tai Sin, Tuen Mun og utenfor Hong Kong Disneyland. Protesterende planla å være til stede på jernbanestasjoner, utløpene til havnetunnelene og ved bussdepoter for å oppmuntre passasjerer og reisende til å delta i streiken. Fagforeninger fra fem flyselskaper, to fra busstransportbransjen og én for byens jernbane hadde ifølge rapporter oppfordret sine medlemmer til å gå til streik.

Mer enn 20 flygeledere fra det sivile luftfartsdepartementet meldte en samlet sykemelding på søndag, som var ca. en tredjedel av de vakthavende offiserene. Mens departementet fant erstatninger var det åpent om flygeledere også ville bli med i streiken på mandag. Ifølge Financial Times var det forventet at flyplassen ville redusere flyoperasjonen for mandag fra to rullebaner til bare én, som drastisk ville påvirke de mer enn 1 000 planlagte kommersielle flyvningene som skulle ankomme og forlate byen på mandag.

Financial Times rapporterte også at Standard Chartered, ett av de største finansselskapene i Hong Kong, effektivt sett ville vende det blinde øye til dersom de ansatte skulle bestemte seg for å delta i streiken. En ansatt sa til avisa at selv om banken ikke offisielt hadde sanksjonert streiken, hadde noen ledere muntlig sagt til ansatte at de ikke ville bli straffet for ikke å stille på jobb.

Streiken etterfølger ei helg med protester som involverte tusenvis og sammenstøt med politiet, som inkluderte okkupasjonen av et stort shoppingdistrikt på Kowloon. Politiet opplyste at de hadde arrestert mer enn 20 personer for mistanke om en rekke lovbrudd, som inkluderte overtramp og ulovlig forsamling. På søndag iscenesatte demonstranter korte improviserte demonstrasjoner på forskjellige steder, i forsøk på å unngå politiundertrykking.

Generalstreiken planlagt for mandag var den bredest anlagte arbeidslivsaksjonen, og muligens den største i byen på flere tiår. Det signaliserer arbeiderklassens inntreden i protestmassebevegelsen som oppsto i juni, på en klassebasis og det peker også på de underliggende sosiale og økonomiske saksanliggender som driver opposisjonen.

De uttalte kravene fra protestene har til dags dato inkludert: tilbaketrekkingen av utleveringslovfremlegget, byrådsleder [Chief Executive] Carrie Lams avgang, uavhengige granskninger av politivolden og tilbaketrekking av alle siktelser mot demonstranter. Misnøyen blir imidlertid ytterligere oppildnet av mangelen på rimelige boliger, sosialtjenester og sysselsettingsmuligheter, spesielt for unge mennesker, høye priser og lave lønninger, så vel som det enorme sosiale gapet mellom rike og fattige i en av de dyreste byene i verden.

En streikebevegelse i Hong Kong vil fordoble frykten i Beijing, der maktapparatet til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er dypt bekymret for at protestene skal slå over og inn i fastlandsKina og utløse arbeidslivsaksjoner over lønninger, arbeidsbetingelser og arbeidsplasser, så vel som til protester over mangelen på grunnleggende demokratiske rettigheter. Beijing-regimet har allerede antydet at det kunne komme til å bruke militærmakt for å undertrykke protestene.

I forrige uke advarte PLA-kommandanten (Folkets frigjøringshær) for garnisonen i Hong Kong for at protester som utfordrer Kinas politiske system var «helt utålelige». I løpet av helgen fordømte det statseide kinesiske nyhetsbyrået Xinhua de vedvarende protestene, og kritiserte spesielt demonstranter som kastet et kinesisk flagg ut i havna. Det ble advarte for at «sentralregjeringen ikke vil sitte stille og la situasjonen fortsette.»

Trusselen om kinesisk militærintervensjon understreker nødvendigheten av at arbeidere i Hong Kong henvender seg til arbeiderklassen på det kinesiske fastlandet, for en felles kamp mot KKP-regimet i Beijing og for grunnleggende demokratiske og sosiale rettigheter, basert på kampen for genuin sosialisme. En slik kamp må baseres på avvisningen av alle former for nasjonalisme og fremmedfrykt, og særlig Hong-Kong-provinsialismen og -sjåvinismen rettet mot det kinesiske fastlandet, som stammer fra noen av de politiske partiene og gruppene involvert i Hong-Kong-protestene.