FN: Global mat- og vannkrise truer 3 milliarder mennesker

Av Bryan Dyne
10 August 2019

FN advarte på torsdag for at mer enn 3 milliarder mennesker er truet med å få sin tilgang til mat- og vannforsyninger ødelagt de neste tiårene. Dette vil først føles av de 3,2 milliarder mennesker som allerede er rammet av forringelse av jordsmonnet, der det store flertallet, mer enn 3 milliarder, lever i utviklingsland.

FN-dokumentet ble utgitt i sammendragsform, to dager etter et annet dokument utgitt av World Resources Institute [Institutt for verdensressurser] som først og fremst fokuserte på risikoen for at ulike regioner står overfor å gå opp for vann. Begge rapportene gjør det klart at uten drastiske handlingstiltak i en verdensskala for å stanse og reversere den globale oppvarmingen, vil mangelen på mat og vann som hundrevis av millioner over hele verden står overfor, bli dagliglivet for det store flertallet av verdens befolkning.

I likhet med tidligere rapporter fra FNs klimapanel (IPCC), samler rapporten «Klimaendringer og jordsmonn» hundrevis av vitenskapelige artikler publisert fra alle kontinenter, som studerer innvirkningen av global oppvarming på menneskelivet. De mest betydningsfulle resultatene fra hver av disse artiklene ble destillert ned av 103 forskere fra 52 land, og disse resultatene ble deretter gjennomgått og redigert av et bredere team for å sikre at den mest oppdaterte informasjonen var inkludert når rapporten ble utviklet.

Samlet viser de sammenfattede dataene at degraderingen av jordsmonnet, «uttrykt som langsiktig reduksjon eller tap av minst ett av de følgende faktorer: biologisk produktivitet, økologisk integritet eller verdi for mennesker» er satt til å utsulte de 821 millioner menneskene som allerede konfronterer sult, de fleste av dem i Afrika og Asia. Faren for å dø av tørst eller hungersnød har spilt en kritisk rolle i å tvinge hundrevis av millioner til å forlate sine hjem og bli såkalte «klimaflyktninger». FN estimerte i fjor at 210 millioner mennesker over hele verden har blitt fordrevet fra sine hjem siden 2008, som resultat av klimaendringer.

Barn drikker fra en vannpost i Maiduguri, staten Borno i Nigeria [Foto: UNICEF/Gilbertson]

Antallet mennesker som vil bli rammet av katastrofer vil bare øke etter hvert som avlingene reduseres, hovedsakelig som følge av erosjon, mindre næringsstoffer i jordsmonnet, ørkenspredning, stigende havnivå og redusert tilgang på ferskvann. Mangel på vann på sin side betyr at det vil vanskeligere å holde husdyr, samtidig som det øker sannsynligheten for sykdommer, spesielt sykdommer som kolera som florerer under mangelen på vann.

Alt det ovennevnte vil bli enda verre etter hvert som flom, tørke, orkaner og sykloner blir mer vanlige i en varmere verden, som vil gjøre det stadig mer umulig for forskjellige regioner på jorda å opprettholde store befolkninger. Rapporten bemerker eksplisitt at degraderingen av jordsmonn, sammen med klimaendringer, er «en av de største og mest presserende utfordringene for menneskeheten».

Dessuten har steder som Sibir – som for et tiår siden var relativt upåvirket av klimaendringer – nå begynt å oppleve massiv opptining av permafrostområder, som har fått byer til bokstavelig talt å synke i jorda når tidligere solide fundamenter begynner å tine. Tining av permafrostområder har den ekstra effekten at det drastisk øker atmosfærens metaninnhold, en klimagass anslagsvis 80 ganger kraftigere enn karbondioksid. Jordforringelse er forårsaket av klimaendringer og påskynder på sin side problemet, både ved å frigjøre forskjellige former for karbon og ved å redusere naturens evne til å absorbere karbon igjen.

Forringelsen av jordsmonn skjer også i de mer avanserte kapitalistland. Det mest slående eksempelet er oppdagelsen av bly i vannet i Flint, Michigan – en gang en stor amerikansk industriby – etter at byen og staten, støttet av foretak og store investorer, gikk over til en forurenset vannforsyning.

Eksempelet fra Flint peker også på den viktigste svakheten ved hele IPCC-initiativet, som fremmer illusjonen om at de skal kunne presse politikere til å vedta «politiske endringer» som vil være til fordel for den bredere befolkningen. Den forakten verdens styringseliter har overfor menneskeheten som helhet ble oppsummert av daværende president Barack Obama, som erklærte at Flints innbyggere, og særlig byens barn, «vil være helt OK» med å drikke blyforurenset vann.

Dessuten overser de 2017-dokumentet Carbon Majors Report, som viste at 70 prosent av alle klimagasser, de kjemiske drivstoffene for klimaendringer, blir sluppet ut av bare hundre store foretak. Følgelig er ikke global oppvarming, som New York Times hånlig bemerket, forårsaket av mennesker med en «forkjærlighet for private svømmebasseng i hagen», men av multimillionærene og milliardærene som utgjør kapitalistklassen. Denne klikken tjener hvert år hundrevis av milliarder av dollar, og de har kjempet i tiår for å opprettholde status quo selv mens jorda blir forgiftet og svidd.

I mars marsjerte mer enn en million skoleelever og unge mennesker i Youth Climate Strike for å protestere mot global oppvarming. Den internasjonale demonstrasjonen fremkalte en bred respons og indikerer både den økologiske krisens alvorlige karakter og radikaliseringen av ungdommen over hele verden, for å bekjempe det.

Enda viktigere er arbeiderklassens voksende intervensjon inn i internasjonal politikk. De siste to månedene har sett masseprotester i Hong Kong og på det amerikanske territoriet Puerto Rico, ei streikebølge i India og den vedvarende «gul vest»-bevegelsen i Frankrike. Dette er forvarsler for arbeiderklassens kamper som bryter ut over hele verden, der arbeidere innser at bare de selv kan løse de uholdbare sosiale betingelsene de står overfor.

Blant disse er klimaendringer. Som IPCC-dokumentene fastslår må det bli «raske reduksjoner av utslipp av drivhusgasser i alle sektorer» dersom det skal være noen sjanse for å snu virkningene av global oppvarming. Dette innebærer implisitt at verdensøkonomien må gjennomgå en gradvis transformering, som velter det nåværende regimet basert på privatprofitt og en verden delt inn i krigførende nasjon-stater, og som plasserer produktivkreftene – spesielt jordbruket og energiindustriene – i hendene på arbeiderklassen, for å gjenopprette planetens evne til å opprettholde menneskelig liv.