Finansturbulensen fortsetter, med vesentlige økonomier på vei mot resesjon

Av Nick Beams
17 August 2019

Markeder rundt om i verden falt på torsdag som respons på årets største stup på Wall Street onsdag, samtidig med ytterligere indikasjoner fra obligasjonsmarkedene og fra produksjonsdata om at verdensøkonomien beveger seg mot en resesjon.

Som respons på nedgangen på Wall Street falt markedene i Asia, der Japans Topix-indeks var ned 1 prosent mens det australske markedet falt 2,9 prosent, og fjernet $ 60 milliarder fra aksjeverdiene. Markedene i Europa falt også, før de gjenvant noen av tapene senere på dagen.

Wall Street vippet voldsomt i går, som respons på nyhetsmeldinger om tilstanden i handelskrigen mellom USA og Kina. Markedene for futures var ned før handelsstart, på grunnlag av en uttalelse fra Beijing om at de ville «gjengjelde» mot den siste innføringen av tolltariffer fra USA, men markedet steg igjen som respons på det som ble sett som en mer forsonende uttalelse fra Beijing.

Hua Chunying, talsmann for utenriksdepartementet, sa: «Vi håper USA kan samspille med Kina for å implementere enigheten oppnådd mellom de to presidentene i Osaka, og vil arbeide for en gjensidig akseptabel løsning gjennom likestilt dialog og samråd, basert på gjensidig respekt.»

Men enhver utsikt til en slik løsning syntes ikke å være noe nærmere da Trump sa at enhver avtale med Kina måtte være «på våre vilkår».

Samtidig som handelskrigens spenninger ikke viser tegn til å lette, fortsetter obligasjonsmarkedene å sende signaler om at forholdene for en resesjon bygges. Denne uka inverterte rentekurva i både USA og Storbritannia, der avkastningen på to-års statsgjeld steg over den for tiårsobligasjoner. Det blir sett som en prognose for resesjon, fordi det indikerer at investorer søker en «trygg havn».

Jim Reid, strateg for Deutsche Bank, uttalte til Financial Times: «For meg var det gårsdagens ... det var inverteringen som bekymrer meg mest. Etter min mening er det indikatoren med den beste historikken for å forutsi en kommende resesjon over flere sykluser, mer enn noen av de andre.»

I en ytterligere indikasjon på de forverrende økonomiske utsiktene falt avkastningen på 30-årige amerikanske statsobligasjoner til under 2 prosent, for første gang noensinne, og nådde det laveste nivået notert siden 1970-tallet.

De historisk uforlignelige betingelsene som nå råder i finansmarkedene – resultat av at verdens sentralbanker pumpet ut billioner av dollar som svar på den globale finanskrisen i 2008 – indikeres av de nyeste dataene for statsgjeld med negativ avkastning.

Totalverdien av obligasjoner med negativ avkastning – investoren ville tape dersom verdipapirene holdes til forfall – har steget til $ 16 billioner, etter å ha passert $ 15 billioner merket for bare 10 dager siden. På slutten av fjoråret var totalverdien av obligasjoner med negativ avkastning på $ 8 billioner, og det betyr at totalen er doblet på bare åtte måneder.

Og sentralbankene forbereder seg på å pumpe enda mer penger inn i finansmarkedene. Den amerikanske sentralbanken US Federal Reserve kommer til å kutte grunnrenta med minst 0,25 prosentpoeng i september og muligens mer, mens Den europeiske sentralbanken (ECB) er innstilt på å gjøre et stort grep i pengepolitikken, når den holder møte i neste måned.

Det vil bli en storstilt operasjon, som indikert av bemerkningene fra Olli Rehn, sjefen for Finlands sentralbank og medlem av ECBs styringsråd, i et intervju med Wall Street Journal på torsdag.

«Det er viktig at vi kommer frem til ei politikkpakke i september, som er betydelig og full av konsekvenser,» sa han.

«Når du jobber med finansmarkeder, er det ofte bedre å overskride enn ikke å ta i, og bedre å ha ei veldig sterk pakke av politiske tiltak enn å putle.»

Tiltakene som er til vurdering inkluderer et ytterligere kutt i ECBs styringsrente, som allerede ligger på minus 0,4 prosent, og en gjenopptakelse av bankens innkjøpsprogram for verdipapirer, etter at ECB tidligere hadde bestemt seg for å fase det ut. Rehn pekte på en rekke risikoer, deriblant en ustabil politisk situasjon i Italia, en økonomisk oppbremsning i Kina, usikkerheter som følge av handelskonflikten mellom USA og Kina og utsiktene til en hard Brexit, som begrunnelse for ECB-trekket.

Men uansett tiltak i pengepolitikken vil ikke det gjøre noe for å øke den globale veksten. Det økte tilbudet av billige kontanter vil ganske enkelt bli brukt til spekulative finansielle operasjoner.

Da sentralbankene iverksatte sine såkalte «ukonvensjonelle» tiltak i kjølvannet av den globale finanskrisen, var påstanden at det skulle gi et løft for økonomien, og til slutt føre til en «normalisering» av pengepolitikken. Det programmet har nå blitt kastet til side. Lettvinte penger har ikke gjort noe for å fremme økonomisk ekspansjon, men har vært det viktigste middelet for å blåse opp finansmarkedene. Så avhengige har markedene nå blitt av den fortsatte tilstrømningen av billige kontanter at ethvert grep for å kutte den truer med å utløse en ny krise.

Samtidig er veksten i viktige områder av verden i en sammentrekning, der vesentlige økonomier er på randen av resesjon, eller allerede i en.

En rapport på CNN Business bemerket denne uka at «fem store økonomier risikerer resesjon», og det skal ikke «mye til for å skyve dem over kanten».

Den britiske økonomien trakk seg sammen i andre kvartal, og det samme gjorde Tysklands, som er verdens fjerde-største, og som er blitt beskrevet som «vaklende på kanten av resesjon».

Veksten i Italia «flater ut», Mexico har så vidt unngått en resesjon, definert som to påfølgende kvartaler av sammentrekning, og «data antyder at Brasil skled inn i resesjon i det andre kvartal,» meldte CNN-rapporten.

Det er også indikasjoner på en nedgang i USA, med næringslivsinvesteringer på vei ned, sammen med et fall i industriproduksjonen i juli på 0,2 prosent, i forhold til forrige måned.

Alle landene på kanten av resesjon er medlemmer av G20-gruppa av verdens viktigste økonomier.

Argentina, et ytterligere G20-medlem, kan godt legges til lista etter denne ukas stup i aksjemarkedene og det brå fallet for valutaen etter den utdypende opposisjonen mot innstramminger ga den «markedsvennlige» presidenten Mauricio Macri en nesestyver i primærpresidentvalget sist helg. Resultatet førte til et nedsalg på Wall Street tidligere denne uka, fordi det ble tatt som en indikasjon på den voksende bevegelsen i den internasjonale arbeiderklassen mot det globale finansoligarkiet.

Svingningene i finansmarkedene, og de økende tegnene på resesjon – som truer med å utløse en krise enda mer alvorlig enn i 2008 – reiser viktige politiske anliggender for arbeiderklassen i alle land.

Det globale finansoligarkiet har bare ett svar på den tiltakende krisen: å øke sine bestrebelser for å bringe verdi tilbake til deres store besittelser av finansielle verdipapirer, ved å intensivere offensiven mot arbeiderklassen, utført med kapitaliststatens fulle styrke.

Det betyr at uansett hvilken form arbeiderklassens kamper initielt oppstår med – kampen for arbeidsplasser, mot innstrammingstiltak, forsvaret av lønninger og sosiale betingelser – kan de bare føres frem på grunnlag av en samlet internasjonal kamp rettet inn mot erobring av politisk makt, for å iverksette et sosialistisk program for gjenoppbyggingen av verdensøkonomien, til fordel for verdens produsenter av rikdom.