Brandenburg, Tyskland: Høyreekstreme AfD leder i meningsmålingene for delstatsvalget

Av Tino Jacobson
27 August 2019

Det skal holdes valg [til Landtag-forsamlingene] i de østtyske delstatene [Bundesländer] Sachsen og Brandenburg den 1. september, og i Thüringen den 27. oktober. Alle partiene som er involvert i den føderale regjeringen (storkoalisjonen benevnt ‘GroKo’, bestående av CDU [Den kristelig-demokratiske union], CSU [Den kristelig-sosiale union] og SPD [Det sosialdemokratiske parti]) forventes å lide store tap i alle de tre østtyske Bundesländer, med det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD) som forventes å registrere økt støtte. Meningsmålingene for Brandenburg er spesielt dramatiske.

Brandenburg, med sine 2,5 millioner innbyggere, omslutter den tyske føderalhovedstaden Berlin. Siden den tyske gjenforeningen i 1990 har delstaten vært styrt av SPD, først under Landtags-minister Manfred Stolpe til 2002, deretter av Matthias Platzeck til 2013, og siden av Dietmar Woidke. I sin første fireårsperiode styrte SPD i allianse med det markedsliberale partiet FDP [Fri-demokratene] og De Grønne, deretter som det eneste regjeringspartiet i fem år, og så etterfulgt av en koalisjon med CDU i 10 år. De siste 10 årene har SPD styrt i en såkalt «rød-rød» koalisjon med Venstrepartiet [die Linke; o.anm.: via mellomtrinn etterfølgerparti etter det østtyske statspartiet SED, Sozialistische Einheitspartei Deutschland].

Nå har SPD falt i meningsmålingene og står med bare 18 prosent, og ligger godt bak AfD (21 prosent), og deres frontkandidat Andreas Kalbitz som er assosiert med partiets nyfascistfløy Der Flügel (‘Vingen’), som er ledet av ekstremisten Björn Höcke. Ved det forrige Landtags-valg vant SPD den største velgeroppslutningen (32 prosent). Die Linke [Venstrepartiet] har også tapt rundt 4 prosent av sin oppslutning siden valget i 2014, da de fikk i underkant av 19 prosent. AfD registrerte for fem år siden bare 5 prosent av velgerstemmene.

I tillegg til AfD er det die Grünen [De Grønne] som øker sin støtte i meningsmålingene (6 prosent i 2014, mot 17 prosent i dag). Til og med nyliberalistene i FDP [Fri-demokratene], som bare fikk 1,5 prosent oppslutning ved forrige valg, forventes nå å komme over sperregrensa på 5 prosent. CDU har falt 6 prosent i meningsmålingene, til tross for sin nåværende opposisjonsstatus. Partiet ligger på rundt 17 prosent – dvs. sammenlignbart med SPD og De Grønne.

Hovedårsaken til AfDs vekst i Brandenburg, som oppnådde rundt en femtedel av velgeroppslutningen både i 2017-Bundestag-valgene [til det føderale parlamentet i Berlin] og i mai ved EU-valgene til Europa-parlamentet, ligger i en del av befolkningens tillitstap til Tysklands politiske institusjoner – til delstatens Landtag-forsamling, til den føderale ‘GroKo’-regjeringen og til de såkalte opposisjonspartiene. Dette ble bekreftet i en analyse utarbeidet for delstatsregjeringen i fjor.

Spesielt i Brandenburg, der SPD regjerte i 10 år i koalisjon med CDU og i 10 år med die Linke, har mange velgere konkludert med at det ikke utgjør den aller minste forskjell hvem av disse partiene som er ved makten. Store deler av befolkningen lever i fattigdom, og SPD og die Linke har med sin høyreorienterte politikk systematisk banet vei for AfD.

Delstaten er ekstremt polarisert. Det umiddelbare beltet rundt Berlin, som inkluderer Bundesland-hovedstaden Potsdam med sine parker og slott, er hjemsted for mange mektige, rike og berømte størrelser, deriblant fjernsynsvertene Günther Jauch og Johannes B. Kerner; Mathias Döpfner, Friede Springer og Kai Diekmann fra Springer-forlaget; motedesigneren Wolfgang Joop; stjernedirigenten Christian Thielemann; og dataprogramvaremilliardæren Hasso Plattner (SAP), som forærte byen et kunstmuseum og byens universitet et institutt.

Boligmarkedet i Potsdam er i mellomtiden feid tomt. En villa i Berlin-forstaden, som rett etter DDR-sammenbruddet var å sammenligne med ei ruintomt, kan nå koste € 8 millioner.

Det bor nesten 600 inntekstmillionærer i Brandenburg. Samtidig er store deler av delstaten blitt avindustrialisert og desimert. Regionen er preget av fattigdom og en aldrende befolkning, og denne situasjonen har ikke endret seg i løpet av de ti årene med SPD-Linkes såkalte rød-røde koalisjon.

Hvert femte barn i Brandenburg står i fare for å klassifiseres å leve i fattigdom, sammenlignet med 18 prosent som helhet for Tyskland. Mest berørte er barn av enslige foreldre. De i fattigdom lider av dårligere helse og lavere sosial inkludering, deres tilgang til utdanning er vanskeligere, og de finner det vanskeligere å komme inn i arbeidslivet. I følge en Caritas-studie forlot 7,9 prosent av tenåringsbarn i Brandenburg i 2017 skolen uten avsluttet eksamen, 1 prosent mer enn landsgjennomsnittet.

SPD og die Linke har reagert på økende sosiale spenninger ved å bygge opp politiet og med «hardhet» overfor de svakeste i samfunnet – flyktninger og migranter. Den rød-røde koalisjonen har satset på en høyreekstrem lov-og-orden-politikk, også heftig støttet av die Linke.

I flyktningepolitikken fulgte den rød-røde koalisjonen konsekvent linja fra den føderale innenriksministeren Horst Seehofer (CSU), som på sin side tilpasset sin politikk til kravene fra AfD. Overborgermester René Wilke [tysk tekst] i Frankfurt-Oder (en tidligere stålindustriby i Brandenburg) fra die Linke, har gitt høylytt uttrykk for sin støtte til deporteringen av angivelige utenlandske kriminelle lovbrytere.

For tiden finnes det ikke noe flyktningeinterneringssenter i Brandenburg, da det tidligere senteret i Eisenhüttenstadt ble stengt på grunn av mangelfullt brannvern. Talsmann for innenriksdepartementet Ingo Decker, erklærte imidlertid er det er klart at «Brandenburg trenger et interneringssenter» [o. anm.: den offisielle tyske benevnelsen er ‘Abshiebehaftanrichtung’, bokstavelig: ‘fengslingsanretning for utskyving’]. Inntil da vil delstaten «måtte stole på gjensidig bistand fra andre Bundesländer».

I juli ble asylsøkeren Rita O. fra Kenya funnet død i en interneringsleir nær Hohenleipisch, som er beliggende helt tilbaketrukket i en skog. Dødsårsaken er enda ikke fastlagt, og ihvertfall ikke bekjentgjort. I stedet ble det bygd et gjerde rundt interneringsleiren, for å forhindre ytterligere dødsfall. Forholdene i leiren er fryktelige. Det mangler enhver rekreasjonsmulighet, flyktningene blir proppet inn i et avgrenset rom og transportforbindelser til nærmeste by og butikk er vanskelige. Leiren er i en totalt nedslitt tilstand og befengt av skadedyr.

SPD-Linke-koalisjonen har til og med behandlet barns rettigheter med forakt. I en illegal deportasjonssak i juni ble to mindreårige jenter skilt fra sine foreldrene og søsken. Immigrasjonskontoret befordet foreldrene tilbake til hjemlandet, uten deres to døtre. De to søstrene er fratatt sine foreldre og har blitt stående alene, for å måtte slå seg frem og klare seg alene i Tyskland. Immigrasjonskontoret har nektet å påta seg noe ansvar for paret.

På begynnelsen av 2019 innførte den rød-røde delstatsregjeringen en ny, strengere politilov. Blant hjørnesteinene er «utvidelse av vilkårlige identitetskontroller; rapporteringskrav med hensyn til loven som regulerer forsamlingsrett uten dommerbesluttning; forebyggende varetekt og forbud mot kontakt og opphold uten konkrete bevis for en forbrytelse; forlengelse av lagringstidene for politiets videoovervåkning, kroppskameraer; utvidelse av offentlig etterforskning i forløpet for en antatt straffbar handling; og anvendelse av håndgranater mot enkeltpersoner.»

I midten av juni ryddet den rød-røde regjeringen også veien for det etterretningstjenesten LfVs (Landesamt für Verfassungsschutz; Bundesland-avdelingen av BfV) økte rekruttering av staben, og med økte fullmakter. Etterretningstjenesten skal utvides fra 93 til 130 personer, tidligere dømte undercover-agenter skal kunne opprettholde jobben for byrået, og byrået kan anvende det tekniske «verktøyet» ‘International Mobile Subscriber Identity catcher’ (IMSI), for overvåkning og sporing av mobiltelefoni. Disse tekniske enhetene kan avlese den lagrede IMSI-informasjonen på SIM-kort i mobiltelefoner, og mer nøyaktig bestemme lokaliseringen av en telefonenhet.

I tillegg tillates etterretningstjenesten å tvinge bekjentgjøring av foretaks trafikk- og varedata. Dette inkluderer «navn, adresser, innkommende og utgående e-postmeldinger og telefonsamtaler, kontosaldoer, bestillinger, innkommende og utgående betalinger» samt passord fra leverandører. Byrået er også innvilget, innen smale «grenser», rett til å spionere på unge fra de er 14-år-gamle. CDU har lenge etterlyst innføring av dette tiltaket på føderalt nivå for den føderale etterretningstjenesten BfV [Bundesamt für Verfassungsschutz].

Den rød-røde administrasjonens høyreorienterte flyktninge- og lov-og-ordenspolitikk har spilt rett i fanget på Brandenburg-organisasjonen til AfD, som ligger langt til høyre for det føderale partiet. Andreas Kalbitz, Bundesland-leder og hovedkandidat, har laget to filmer om Adolf Hitler sammen med sin svigerfar Stuart Russell, en tidligere britisk soldat. Den første omhandler Adolf Hitlers rolle i første verdenskrig. I følge historikeren Thomas Weber fra University of Aberdeen, ser filmen ut til å formidle «inntrykk av en regelrett glorifisering av Hitler». Hitlers ytringer om antisemittisme er «ikke kritisert i filmen, og blir til slutt stilltiende bekreftet».

Den andre filmen, som handler om nazistenes hærenhet Den 1. fjelldivisjon i 1941 og 1942, men som ignorerer enhetens grufulle krigsforbrytelser. Den 1. fjelldivisjonen, også kjent som Edelweiss-divisjonen, var involvert i flere kampanjer – i Polen, på Balkan og i Hellas – hvor den begikk de forferdeligste krigsforbrytelser. I 1943 ble 5 200 italienske soldater skutt på den greske øya Kefalonia, etter at de hadde overgitt seg til Den 1. fjelldivisjonen.

Andreas Kalbitz tilhører den populist-nasjonalistiske gruppa Der Flügel anført av ekstremisten Björn Höcke. Denne gruppa står for en heftig tysk nasjonalisme, fremmedfrykt og hat mot flyktninger. Den støtter en remilitarisert tysk hær forpliktet til tysk imperialismes interesser, og den motarbeider informasjonsfrihet, som den fordømmer som «falske nyheter» og «løgnpressen» [‘die Lügenpresse’].

Kalbitz har blant annet publisert artikler i den høyreekstreme ukeavisa Junge Freiheit og i tidsskriftet Witikobrief. I det sistnevnte skriftet snakket han om «etnocid på det tyske folk» [‘etnisk folkemord’ på tyskerne]. Fra 2010 til 2015 var Andreas Kalbitz styreleder for ytrehøyreklubben «Kultur og samtidshistorie, Tidsarkiv eV», grunnlagt i 1985 av den tidligere SS-kapteinen og NPD-fascistfunksjonæren Waldemar Schütz.

I Brandenburg har antallet ekstreme og kriminelle aktiviteter fra høyresiden økt enormt de siste årene. Ifølge offisielle data er det registrert 1 675 mennesker i delstaten som har forpliktet seg til høyreekstremisme – et alarmerende høyeste-nivå siden den tyske gjenforeningen i 1989, og en økning på 135 fra ifjor. Samtidig klassifiserer ikke Tysklands innenlandske etterretningstjeneste (BfV) partiet AfD som høyreekstremistisk.

SPD har ikke bare banet vei for AfD, de vurderer også å samarbeide med partiet, slik deres partikolleger i Østerrike gjør med ultra-høyrepartiet FPÖ.

«Kanskje man bør vurdere en koalisjon med AfD,» sa Udo Wernitz, SPDs direktekandidat for valgkrets 16 (Brandenburg 1/Potsdam-Mittelmark I), til Märkische Allgemeine Zeitung. «20 prosent av befolkningen må ikke overses,» sa han i et intervju med avisa. Wernitz la til at det videre kan være fornuftig at «det høyrepopulistiske partiet tar ansvar».