Splittelsene mellom stormaktene ble utvidet ved G7-toppmøtet

Av Nick Beams
27 August 2019

G7-møtet som ble holdt i Frankrike i løpet av helgen markerte nok et nytt stadium i sammenbruddet av den kapitalistiske etterkrigorden, med de store imperialistmaktene som blir involvert i en serie konflikter av den typen som førte til utbruddet av andre verdenskrig, for åtti år siden.

G7 ble opprettet i 1975 som en mekanisme for å utvikle internasjonalt økonomisk samarbeid og koordinering, i møte med det som på det tidspunktet var den mest alvorlige resesjonen [lavkonjunkturen] i den globale kapitalistøkonomien siden Den store depresjonen på 1930-tallet.

I dag, midt i en veldig mye mer alvorlig situasjon, der verdensøkonomien blir revet fra hverandre av utdypende handelskrig, voksende tegn på resesjon, og samtidig med økende bekymringer over ustabiliteten i det internasjonale finanssystemet, har selve diskusjonen om disse saksanliggendene blitt fokus for konflikt.

Til og med før møtet hadde begynt meldte offisielle representanter for Trump-administrasjonen kritikk av den dagsorden som var utarbeidet av den franske presidenten Emmanuel Macron, som vert for årets samling. De sa at den var blitt utviklet for å fokusere på «nisjeproblemer» som klimaendringer og utviklingen i Afrika, for å «splitte G7», isolere USA og appellere til Macrons velgerbase.

President Donald Trump and Britain’s Prime Minister Boris Johnson (left) speak to the media before a working breakfast meeting at the Hotel du Palais on the sidelines of the G7 summit in Biarritz, France (Credit: Erin Schaff, New York Times, Pool)

I en artikkel publisert i Wall Street Journal sa Larry Kudlow, direktør for Det hvite hus’ nasjonale økonomiske råd, at en formell sesjon om økonomi og handel bare hadde blitt inkludert i siste øyeblikk, på USAs anmodning og at den dagsorden som var trukket opp av Macron hadde blitt designet for å produsere «politisk korrekte plattheter».

Macron erklærte i forkant av toppmøtet at slik er nå spenningsnivået, at praksis med å utstede et formelt kommuniké for å oppsummere diskusjonene ville bli forlatt, fordi ingen tok noen notis av dem, og de ble bare studert for å fastlegge gradene av meningsforskjeller.

Da han forberedte sin avreise til toppmøtet eskalerte Trump disse spenningene med kunngjøringen om at hans administrasjon ville øke tolltariffene mot Kina, og han sa at «våre store amerikanske selskap blir herved beordret til umiddelbart å begynne å se etter et alternativ til Kina».

«Beordringen» ble i stor grad avvist som et eksempel på presidentens overdrivelser, og ble ledd vekk i de amerikanske mediene og av deler av det politiske etablissementet, fordi det ble hevdet at han ikke hadde makten til å håndheve et slikt direktiv, som bare kunne iverksettes under krigsbetingelser.

Trump responderte med at han hadde slik makt.

«For alle Fake News-reporterne som ikke har peiling på hva loven er relatert til presidentfullmaktene, Kina osv., prøve å se på [International] Economic Powers Act [IEEPA] fra 1977. Case closed,» tvitret han.

Finansminister Steven Mnuchin snakket med «Fox News Sunday» og sa at Trump hadde makt til å tvinge amerikanske selskap til å forlate Kina under IEEPA, dersom han erklærte en nødssituasjon. Denne oppfatningen ble støttet av Kudlow i et intervju på CNNs «State of the Union»-program, mens han samtidig sa at det ikke var «noe i kortene, akkurat nå», om at han ville gjøre det.

Tiltak under IEEPA, som har blitt beskrevet som «det atomare alternativet», er imidlertid allerede vurdert. Trump truet med å påberope seg det i mai, da administrasjonen sa at de ville innføre tolltariffer mot Mexico, med mindre landen tok grep for å få stoppet strømmen av immigranter og flyktninger til USA.

På søndag formiddag ble kommentarer fra Trump om at han hadde «revurderinger» om påleggingen av tolltariffer på Kina, tatt som antydninger om at han angret på opptrappingen i forrige uke. Nettopp dét ble raskt tilbakevist av en talsperson for Det hvite hus, som sa at presidentens svar på et spørsmål hadde blitt «vesentlig feiltolket».

«President Trump svarte bekreftende – fordi han angrer på ikke å ha hevet tolltariffene ytterligere,» sa talspersonen.

Kina er ikke det eneste målet for amerikanske handelskrigstiltak. Trump har advart om at dersom Frankrike går videre med en foreslått beskatning av amerikanske teknologiforetak, da vil USA skattlegge fransk vin «som de aldri har sett det før». Europarådspresident Donald Tusk, som deltar i G7-diskusjonene, sa Den europeiske union (EU) ville svare «med samme mynt», dersom Trump manifesterte sin trussel.

Selv om det ikke er på agendaen er det også USAs vedvarende trussel om å innføre tolltariffer for europeisk bileksport, som skal påberopes på grunn av «nasjonal sikkerhet», med mindre EU vedgår å gi innrømmelser for USAs landbrukseksport. Dette saksanliggendet kan snart komme for dagen når USA forflytterer seg for å øke presset på EU, etter kunngjøringen under opptakten til møtet om en delvis handelsavtale med Japan, som også har vært gjenstand for den samme trusselen.

Konfliktene er ikke bare mellom USA og andre medlemmer av G7. Den britiske statsministeren Boris Johnson søker å samkjøre Storbritannia med USA, ettersom konflikten med EU om betingelsene for Brexit intensiveres. Johnson har truet med at Storbritannia ikke vil betale en betydelig del av de £ 39 milliarder [NOK 429 milliarder] landet anses å skylde, som resultat av separasjonen.

Det er også splittelser innen EU. Disse dukket opp som et resultat av Macrons trussel om at Frankrike ville nekte å signere en handelsavtale mellom EU og Mercosur-gruppa av land – Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay – over det påståtte avslaget fra den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro, om å iverksette tiltak mot branner som raser i Amazonasregnskogene. Macron har anklaget Bolsonaro for å ha løyet om saken.

Men det franske trekket fremkalte motstand fra Tyskland, fordi deres bilkonsern forventes å dra fordel av avtalen som ennå ikke har blitt ratifisert av EU-parlamentene. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel sa at ikke å avslutte handelsavtalen var «ikke det riktige svaret på hva som skjer i Brasil akkurat nå».

Tusk sa, i sin vurdering av tilstanden i de internasjonale relasjonene da toppmøtet var i ferd med å komme i gang, at det ville være en «vanskelig test av enheten og solidariteten i den frie verden, og mellom dens ledere».

De siste årene har vist at det blir stadig vanskeligere for oss alle å finne et felles språk, nettopp når verden trenger vårt samarbeid mer, og ikke mindre. Dette kunne være den siste anledningen for å få gjenopprettet vårt politiske samhold,» sa han.

Alle bevisene fra toppmøtet peker på at «testen» har mislyktes. Mens hovedrollen spilles av Trump, er han bare den mest villstyrne personifiseringen av de internasjonale kreftene som fyrer opp under utbruddet av konflikter, av hver-og-en mot alle, og dannelsen av rivaliserende leirer av stormakter, akkurat som det fant sted på 1930-tallet.

I en to-og-en-halv times orientering for journalister forrige onsdag pekte Macron på den dypere krisefølelsen som toppmøtet skulle bli holdt i. «Vi opplever en helt historisk periode i vår internasjonale orden,» sa han. Det er en «dyp krise for det representative demokrati» og en «ulikhetskrise, som er krisen for samtidens kapitalisme».

Men den franske presidenten kunne ikke tilby noen løsninger. Snarere fokuserte han på behovet for å hevde Europas og Frankrikes makt. Den globale orden forandrer seg, og verden risikerer en «bipolarisering mellom USA og Kina» der andre står overfor «tap av suverenitetx og blir «vasaler» av den ene eller det andre parten. «Det ønsker jeg ikke for Europa, eller for Frankrike,» sa han.

Hans bemerkninger, og begivenhetene på selve toppmøtet, peker på hvor langt, og hvor raskt de globale spenningene og rivaliseringene har gått ned langs veien mot utbrudd av et nytt inferno av en skala som går langt forbi det som brøt ut for åtti år siden.