USA alarmert over at Sør-Korea og Japan avslutter etterretningsutveksling

Av Peter Symonds
31 August 2019

Trump-administrasjonen har gitt uttrykk for alvorlige bekymringer over Sør-Koreas kunngjøring i forrige uke om at de vil forlate avtalen om deling av etterretning med Japan, som var til fornying i november. Seouls beslutning er del av den utdypende splittelsen over økonomiske og strategiske anliggender, mellom Washingtons to militære allierte i Nordøst-Asia.

Randall Schriver, Pentagons øverste funksjonær for Asia, sa på onsdag at USA ble alarmert over at den sørkoreanske presidenten Moon Jae-in ville avslutte GSOMIA-pakten – kjent med den engelske benevnelsen General Security of Military Information Agreement [Generalavtalen om militærinformasjon]. Han ba de to landene forsikre at deres tvister ikke skulle få noen betydning for sikkerhetsanliggender.

«USA har gjentatte ganger gjort det klart for Moon-administrasjonen at denne avgjørelsen ville ha en negativ innvirkning på ikke bare den bilaterale relasjonen til Japan, men også på amerikanske sikkerhetsinteresser og på andre venners og alliertes,» uttalte Schriver. I et tynt tilslørt spark mot Kina, la han til: «Jeg vil understreke at de eneste vinnerne i Japan-Korea feiden er våre konkurrenter.»

Schriver henviste spesielt til en nylig felles luftpatrulje mellom Russland og Kina i det nordøstlige Asia, og hevdet den var «en direkte utfordring for våre tre land, i et forsøk på å dra nytte av dagens friksjoner i relasjonene». Han fortsatte: «Det er kritisk, nå mer enn noen gang, å sikre at det er sterke og nære relasjoner mellom og blant våre tre land.»

Obama-administrasjonen presset sterkt på for etterretningsutveksling mellom Japan og Sør-Korea, som del av hans «vippe til Asia» som hadde som mål å konfrontere Kina, og forberedelser for krig. Som del av USAs militæroppbygging i Indiske-Stillehavet, som har blitt videresført under Trump, har USA styrket allianser, strategiske partnerskap og baseanordninger over hele regionen. GSOMIA ble endelig undertegnet i 2016, etter en tidligere mer begrenset avtale fra 2014.

Mens avtalen nominelt siktet inn på Nord-Korea er GSOMIA først og fremst rettet mot Kina. Japan og Sør-Korea er vertskap for store amerikanske militærbaser, og er integrerte i Pentagons antiballistiske missilsystemer, med sikte på å nøytralisere ethvert kinesisk motangrep i tilfelle krig. Avtalen ble utformet for å lette den typen hurtig informasjonsoverføring som trengs i en høyintensiv konflikt som involverer missilutvekslinger. Tidligere delte Sør-Korea og Japan etterretning med USA, som deretter førte den videre.

Kelly Magsamen, en senior offisiell forsvarsrepresentant under Obama, uttalte til New York Times: «Vårt håp var at det ville kutte ned tiden som USA måtte spille som mellommann for delingen av etterretning i en krisesituasjon. Det er absolutt essensielt. I en militær krise, som for eksempel en potensiell fiendtlig ballistisk missiloppskytning, da har vi ikke noen tid til å spille dommer, mellom Tokyo og Seoul.»

Spenningene mellom Sør-Korea og Japan har eskalert siden Tokyo den 4. juli innførte restriksjoner for eksporten av tre viktige kjemikalier som er kritiske for Sør-Koreas produksjon av halvledere og digitale skjermer. Japan har et virtuelt monopol på ett av kjemikaliene, kjent som fotoresist, som er essensielt for mange avanserte elektroniske produkter. Uten å fremlegge noen bevis hevdet Tokyo å ha sikkerhetsmessige bekymringer om de sørkoreanske importørene.

Denne måneden fjernet Japan Sør-Korea fra sin såkalte «hviteliste» over pålitelige land, som ikke er pålagt å søke om lisenser for import av spesifiserte teknologier fra Japan. Dette inkluderer mer enn 1 000 dual-anvendte varer og teknologier som potensielt kan anvendes i militærproduksjon, men som er essensielle for store deler av Sør-Koreas produksjon. Japan anvendte igjen sikkerhetsbekymringer som påskudd for sine handelsstraffende tiltak. Sør-Korea respondert med å fjerne Japan fra sin egen preferanseliste.

Mens Tokyo offentlig har benektet at det er grunnen for deres straffende tiltak er det en gjengjeldelse for beslutningen i Sør-Koreas høyesterett i fjor som påla japanske selskaper å betale kompensasjonserstatning for koreansk tvangsarbeid under andre verdenskrig. Den japanske regjeringen har insistert på at slike krav ble avklarte i en traktat fra 1965, da det ble utbetalt erstatning til den sørkoreanske regjeringen. Seoul har erklært at traktaten ikke var til hinder for individuelle juridiske krav.

Regjeringene i begge land utnytter nå spenningene til å piske opp nasjonalisme, i et forsøk på å øke egen støtte på hjemmebane og splitte arbeiderklassen. Verdt å merke seg er at Japan kunngjorde sine første handelsbegrensninger ved åpningen av valgkampanjen for det øvre parlamentskammeret, der statsminister Shinzo Abe presser på for støtte for å få revidert forfatningen for å få fjernet begrensningene på landets militære.

I Sør-Korea har de regjerende elitene gjentatte ganger utnyttet de grove overgrepene under Japans kolonistyre over Korea frem til 1945, for å vekke koreansk nasjonalisme og en antijapansk sjåvinisme. Sørkoreanere har boikottet japanske varer og holdt antijapanske protester, i kjølvannet av Tokyos handelstiltak, under betingelser med økende sosial uro og arbeiderstreiker.

Washington er spesielt bekymret for at den sørkoreanske regjeringen fortsetter å rive opp avtalen om etterretningsutveksling, til tross for innsigelser fra amerikanske toppembetsrepresentanter. Stephen Biegun, USAs spesialutsending for Nord-Korea, og Allison Hooker, direktør for Korea-politikk i Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråd, møtte sørkoreanske myndigheter i Seoul den 21. august for å oppfordre dem til å opprettholde pakten. De ble ikke fortalt at den sørkoreanske regjeringen var i ferd med å kunngjøre sin tilbaketrekning fra avtalen, allerede dagen etter.

Trump-administrasjonen satte derimot presedens for Japans handlinger ved sin egen anvendelse av handelsstraffer basert på såkalte «nasjonale sikkerhetshensyn» – tidligere ansett å være uanvendelige i internasjonale relasjoner. USA har siden anvendt «nasjonale sikkerhetsanliggende» som begrunnelse for å innføre tolltarifferer på stål og aluminium, og har truet Mexico med tolltariffer såfremt landet ikke bøyer seg for USAs krav om å få stanset migrantstrømmen.

I løpet av forrige helg tilspisset Sør-Korea spenningene med Japan ytterligere, med en to-dagers militærøvelse rundt den omstridte holmen kjent som Dokdo, eller i Japan som Takeshima, som er beliggende mellom de to landene.

Seoul hadde tidligere utsatt krigsspillene, men bestemte seg denne måneden for å gå i gang i en utvidet form, som så utløste protester fra Tokyo. Øvelsene, som omfatter luft-, sjø- og landstyrker, og deriblant marinesoldater, begynte på søndag og involverte for første gang en Aegis-utstyrt destroyer og hærens spesialstyrker. Øvelsebenevnelsen ble også endret, for å betegne det langt større omfanget, fra Dokdo Defense Exercise [Dokdo forsvarsøvelsen] til East Sea Territorial Protection Exercise [Øst-hav territorial forsvarsøvelsen].