Britisk dommer fengsler Assange på ubestemt tid, til tross for utløp av hans domsperiode

Av Oscar Grenfell
16 September 2019

I en høring for domstolen Westminster Magistrates’ Court på fredag formiddag besluttet den britiske distriktsdommeren Vanessa Baraitser at WikiLeaks’ grunnlegger Julian Assange skal bli værende i fengsel, til tross for at hans forvaringsdom for å ha «unndratt seg» kausjonsbestemmelser utløper den 22. september.

Julian Assange

Kjennelsen er den siste i en serie angrep på Assanges juridiske og demokratiske rettigheter fra det britiske rettsvesens side. Det betyr at forleggeren og journalisten forblir i forvaring frem til rettsforhandlinger i februar neste år om utlevering til USA, hvor han står overfor 175 års fengsel for å ha eksponert amerikanske krigsforbrytelser.

Gitt at utleveringsbehandlingen med all sannsynlighet vil innebære en langvarig juridisk tautrekking, fastlegger dommer Baraitsers beslutning at Assange potensielt holdes innesperret i maksimalsikkerhetsfengslet Belmarsh Prison i flere år fremover.

Rettsaken ble bredt presentert i foretaksmediene som en kausjonshøring for Assange. En uttalelse postet på WikiLeaks’ offisielle Twitter-konto lørdag morgen avviste disse påstandene, og forklarte: «Denne [fredag] morgens høring var ikke en kausjonshøring, det var en teknisk høring. Til tross for det avviste dommeren i forkant kausjon, før forsvaret hadde forespurt om det.»

WikiLeaks erklærte: «Dommeren sier at Assange skal forbli i fengsel på ubestemt tid. Han har vært i en tiltakende form for frihetsberøvelse siden han ble innesperret for 9 år siden, ei uke etter at han begynte å publisere Cablegate.» «Cablegate» henviser til WikiLeaks’ publisering av hundretusener av amerikanske diplomatmeldinger i 2010, som eksponerte de skitne intrigene utført av den amerikansk regjeringen og dens allierte rundt om i verden.

Det rapporteres at Baraitser, i kommentarer rettet til Assange, uttalte: «Du har blitt fremstilt i dag fordi din fengselsdom er i ferd med å utløpe. Når det skjer endres din varetektsstatus som avtjenende fange, til en person som står overfor utlevering.»

Hun fortsatte: «Derfor har jeg gitt din advokat en anledning til å komme med en søknad om kausjon på dine vegne, og det har hun avslått å gjøre. Kanskje ikke overraskende, i lys av din historikk for unndragelse i dette saksforløpet.» Denne påstanden blir imidlertid motsagt av WikiLeaks-erklæringen, som beskylder dommeren for på forhånd å ha avvist enhver søknad om kausjon fra Assanges advokater.

Baraitser erklærte: «Etter mitt syn har jeg berettiget grunn til å tro at dersom jeg løslater deg vil du unndra deg igjen.»

En videre administrativ høring er planlagt for den 11. oktober, etterfulgt av en saksbehandlingshøring den 21. oktober.

Baraitsers kjennelse var basert på den uredelige påstanden at Assange illegitimt «unndro seg» kausjonsbetingelsene i 2012. I virkeligheten utøvde Assange sin rett, beskyttet i henhold til folkeretten, til å søke politisk asyl i Ecuadors London-ambassade. Det gjorde han etter at britiske domstoler slo fast at han ville bli utlevert til Sverige for å «svare på spørsmål» om oppkonstruerte og politisk motiverte påstander om seksualmisgjerninger.

Britiske og svenske myndigheter nektet å forklare hvorfor en utlevering var nødvendig for at en «forundersøkelse» kunne videreføres, eller hvorfor svenske påtalemyndigheter ikke ville gå med på Assanges gjentatte tilbud om å besvare spørsmål fra London. Assange ble endelig avhørt av representanter for svenske påtalemyndigheter i desember 2016, hvorpå de avsluttet sin uredelige «etterforskning» i april 2017.

Anliggendet for Assange var at svenske myndigheter nektet å garantere at de ikke ville utlevere ham til USA, dersom han kom i deres varetekt.Det faktum at det var nødvendig å søke asyl for å beskytte Assange mot en politisk motivert skuerettssak ble fullstendig bekreftet i april i år, da Trump-administrasjonens justisdepartement bekjentgjorde 17 anklagepunkter om spionasje mot ham. Skulle han bli dømt for anklagepunktene om spionasje, og én mindre lovovertredelse, ville Assange stå overfor en livstidsdom på opptil 175 år i fengsel.

Assange ble dømt for å ha unndratt seg kausjonsbestemmelser, som resultat av hans søknad om politisk asyl, bare timer etter at han den 11. april illegalt ble utvist fra Ecuadors London-ambassade og arrestert av britisk politi.

Den britiske dommeren som presiderte over høringen ignorerte det faktum at Assange hadde frasagt seg kausjonspengene hans supportere hadde innbetalt; at han hadde tilbrakt nær syv år effektivt sett i britiske myndigheters forvaring i den lille ambassadebygningen; og at hans rett til å søke politisk asyl flere ganger ble opprettholdt av FN-organer.

Assange ble dømt til fengsel i 50 uker. I henhold til britisk lovgivning er maksimaldommen for en kausjonsovertredelse 52 uker. De som er dømt for en slik lovovertredelse er imidlertid kvalifisert for løslatelse etter å ha sonet halvparten av dommen.

Baraitsers nekting av å løslate Assange viser det britiske etablissementets hevngjerrige misaktelse av advarslene om hans fysiske og mentale helse.

Nylige besøkende til Assange, deriblant John Pilger og WikiLeaks-grunnleggerens bror Gabriel Barber-Shipton, har uttalt at han har gått betydelig ned i vekt. Barber-Shipton advarte offentlig, etter å ha besøkt Assange i forrige måned, at han frykter at han «kanskje aldri vil få se» sin bror igjen.

Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, som tidligere i år fant at Assange var offer for en langvarig kampanje med «psykisk tortur», har flere ganger fordømt de britiske myndighetene for å ha sperret ham inne i et maksimalsikkerhetsfengsel.

I et brev til den britiske regjeringen i mai uttalte Melzer at betingelsene for Assanges forvaring hadde resultert i hans «vedvarende eksponering for tiltakende alvorlig psykologisk lidelse, og en pågående forverringen av hans allerede foreliggende traume.»

Over de siste fem månedene har Assange ofte vært holdt under betingelser av regelrett isolat. Hans rett til å motta besøkende har vært sterkt begrenset, og han har blitt nektet tilgang til

datamaskin, fengselsbiblioteket og juridiske dokumenter knyttet til hans forsvar mot utlevering til USA.

Gårsdagens kjennelse demonstrerer det britiske juridiske og politiske etablissementets hårdnakkede besluttsomhet om å tråkke på Assanges demokratiske rettigheter og tilrettelegge for hans utlevering. En amerikansk rettsforfølgelse av Assange for WikiLeaks’ legale publiseringsvirksomhet ville representere et vidrekkende angrep på grunnleggende demokratiske rettigheter, deriblant ytringsfriheten og pressefriheten.

Den følelseskalde vurderingen understreker den presserende nødvendigheten av å omdanne den massive sympatien for Assange blant arbeidere, studenter og unge mennesker rundt om i verden til en bevisst politisk bevegelse som slåss for hans umiddelbare løslatelse.

I Australia må det legges maksimalt press på den føderale Liberal-National-regjeringen for å tvinge den til å opprettholde Assanges rettigheter som australsk statsborger og journalist. Kravet må reises internasjonalt om at den australske regjeringen griper inn, med all sin diplomatiske tyngde og sitt juridiske skjønn, for å sikre Assanges umiddelbare løslatelse fra Belmarsh Prison og hans rett til å returnere til Australia, dersom han velger det, med en garanti mot utlevering til USA.