Trump utnytter droneangrep på saudiske oljeanlegg for å true Iran med krig

Av Peter Symonds
17 September 2019

Droneangrep på viktige oljeanlegg i Saudi-Arabia på lørdag, utført av Jemens houthiopprørere, har utløst bekymringer om en potensielt stor forstyrrelse av den globale oljeforsyningen og en skarp økning av oljeprisene. Angrepet, som gjengjeldelse for den brutale saudiledede og USA-støttede krigen mot Jemen, har skapt skapt regionale spenninger og økt faren for en amerikansk krig mot Iran, som Washington beskylder for å støtte houthiene.

Brigadegeneral Jahya Sare'e, talsperson for houthiene, fortalte medier at deres styrker hadde «gjennomført en massiv offensiv operasjon med 10 droner rettet mot raffineriene Abqaiq og Khurais». Hijra Khurais er Saudi-Arabias nest største oljefelt, som produserer rundt 1,5 millioner fat olje per dag og Abqaiq er verdens største råolje-stabiliseringsanlegg, som prossesserer anslagsvis 7 millioner fat olje for eksport.

Mens saudiske myndigheter insisterte på at branner ved de to anleggene nå er under kontroll, stoppet Saudi-Arabias statseide oljeselskap Aramco produksjonen ved anleggene og reduserte produksjonen ned til rundt halvparten. Prisen for Brent-råolje, en internasjonal referanseindeks, økte med nesten $ 12 per fat, til $ 71,95 før den falt til $ 68, opp med mer enn 12 prosent.

Trump-administrasjonen ga umiddelbart Iran skyld for droneangrepene. USAs utenriksminister Mike Pompeo tvitret at «Teheran står bak nesten 100 angrep på Saudi-Arabia… Midt i alle oppfordringer om deeskalering har Iran nå igangsatt et uforlignelig angrep på verdens energiforsyning. Det er ingen bevis for at angrepene kom fra Jemen.»

Pompeo kom ikke med et fnugg av bevis for noen av sine beskyldninger, og ganske enkelt hevdet at houthiopprørerne ikke hadde evner til å utføre så sofistikerte angrep. Til skrivende stund har saudiske myndigheter presentert få detaljer om angrepene, og de har ikke tilskrevet skyld til sin regionale rival Iran. Pompeos provoserende bemerkninger undergraver muligheten for samtaler mellom USA og Iran.

Teheran har benektet enhver involvering i lørdagens droneangrep. Seyyed Abbas Mousavi, talsperson for Irans utenriksdepartement, avfeide Pompeos «blinde anklager og upassende kommentarer», og sa: «Selv fiendtlighet trenger en viss grad av troverdighet, og et rimelig rammeverk. Amerikanske embetsrepresentanter har brutt også disse grunnleggende prinsipper.»

President Trump kom, etter å ha snakket med den saudiske kronprinsen Mohammad bin Salman, ut med en uttalelse fra Det hvite hus der han erklærte at USA «fordømmer dagens angrep på kritisk energiinfrastruktur», og la til at angrep mot «infrastruktur som er viktig for den globale økonomien bare utdyper konflikt og mistillit». Trump sa hen tilbød kronprinsen «min støtte til Saudi-Arabias selvforsvar».

I en illevarslende trussel mot Iran tvitret Trump senere: «Det er grunn til å tro vi vet hvem den skyldige er, vi er ‘locked and loaded’ [‘hanen er spent’], i påvente av bekreftelse, mens vi venter å høre fra [det saudiske] Kongeriket om hvem de mener var opphav for dette angrepet, og derfor hvilke vilkår vi fortsetter under!»

I kommentarer til programmet «Fox News Sunday» så godt som utelukket Kellyanne Conway, seniorrådgiver i Det hvite hus, et møte mellom Trump og Irans president Hassan Rouhani under den kommende generalforsamlingssesjonen i FN. Hun sa at «vi aldri har forpliktet oss til det møtet», og la deretter til: «Når du angriper Saudi Arabia ... det hjelper ikke din sak særlig mye.» Et Trump-Rouhani-møte hadde vært ymtet, som middel til å lette den farlige USA-Iran konfrontasjonen, og som kunne bane vei for forhandlinger og en avtale.

Den høyreorienterte republikanske senatoren Lindsey Graham grep til droneangrepet for å beskylde Iran for å «skape kaos i Midtøsten». Han oppfordret til militærangrep mot Teheran, og sa: «Det er nå på tide at USA setter på bordet et angrep på iranske oljeraffinerier ... Iran vil ikke stoppe sin dårlige opptreden før konsekvensene blir mer reelle, som å angripe deres raffinerier, og det ville bryte regimets rygg.»

Den barbariske krigen ført av Saudi-Arabia mot Jemen, med amerikansk militærbistand, har blitt så godt som utelatt fra mediedekningen om droneangrepene. Siden 2015 har saudiledede luftangrep mot tettsteder i byer i houthiholdte områder drept titusenvis av sivile, mens 80 prosent av landets befolkning har behov for matbistand og der mange millioner er på randen av hungersnød.

Saudiske krigsfly, bestykket med amerikanske og britiske bomber og utstyrt med målrettingsinformasjon fra amerikanske offiserer fra baser i Saudi-Arabia, har utført gjentatte angrep på sivile mål, deriblant skoler, sykehus, boligområder, moséer og markeder. Frem til slutten av fjoråret besørget USA også luft-tanking for de saudiledede angrepene.

Saudi-Arabia har et massivt militærbudsjett. I fjor rangerte landet som verdens tredje-største forbruker av militærutstyr, som pøste ut anslagsvis $ 67,6 milliarder [NOK 604 milliarder]. Houthiopprørernes evne til å gjennomtrenge det saudiarabiske forsvaret og angripe viktig oljeinfrastruktur har hevet frykten for ytterligere angrep.

Saudi-Arabia, sammen med USA og landets allierte, har forsøkt å berolige nervøse markeder med at et hvert fall i oljeproduksjonen vil være midlertidig, og ikke ville påvirke forsyningene. Riyadh erklærte at de ville være i stand til å levere olje fra sine reservelagere, så vel som å bringe tilleggsproduksjon on stream [for distribusjon]. Trump signaliserte at han om nødvendig kunne gjøre olje tilgjengelig fra USAs strategiske oljereserver.

Det internasjonale energibyrået (IEA), med base i Paris, som representerer de største energiforbrukende nasjonene, ville koordinere enhver frigjøring av oljereserver. Organisasjonen utførte sist en nødformidling i 2011, midt under den USA-ledede militærintervensjonen i Libya, som fjernet en produksjonskapasitet på 1,7 millioner fat dagen.

Flere analytikere har registrert at reparasjonene på senteret for råoljeprossessering Abqaiq, som tilbereder nesten 70 prosent av saudisk olje for eksport, kan være vanskeligere enn offisielt antydet. Robert McNally, en tidligere energirådgiver i Det hvite hus, under USAs president George W. Bush, fortalte til New York Times at spesialiset utstyr ville være vanskelig å erstatte. «Et vellykket angrep på Abqaiq er omtrent det verste energisikkerhetsplanleggere kunne forestille seg,» sa han.

Siste helgs droneangrep forer også inn i en økende bekymring for den internasjonale økonomien. London-baserte Financial Times kommenterte: «En kraftig økning av oljeprisen kommer også på et ømfintlig tidspunkt for verdensøkonomien. Frykten for en nedgang sirkulerer, og vil sannsynligvis ikke bli hjulpet av høyere energikostnader.»

Denne frykten vil bare bli forsterket av den krigshissende retorikken fra Washington, som truer med angrep mot Iran, som raskt kan eskalere til en langt bredere konflikt.