Julian Assange: Den unevnelige, når Australias statssjef trakteres av Trump

Av Oscar Grenfell
21 September 2019

Australias statsminister Scott Morrison er i USA for et åtte-dagers-besøk og vil bli fetert av president Donald Trump og andre representanter for hans høyreorienterte administrasjon.

Morrison er den første australske statsminister til å bli traktert av den amerikanske presidenten med en statsmiddag, på over et tiår. Han skal også opptre på forskjellige offentlige arrangement sammen med Trump og andre seniorrepresentanter for hans administrasjon. De vil diskutere Australias opptrappede rolle i USAs konfrontasjon med Kina, og Washingtons fremskredne forberedelser for en aggresjonskrig mot Iran, i tillegg til hvordan de best kan fremme foretaks- og finanselitenes interesser i begge land.

Julian Assange

Derimot vil Julian Assanges skjebne, den australske statsborgeren og journalisten fengslet i Storbritannia på Trump-administrasjonens anmodning for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser, ikke være blant Morrisons skriptede samtaletema.

Jennifer Robinson, en av Assanges australske advokater, uttalte på torsdag til Special Broadcasting Corporation (SBC): «Overfor president Trump burde statsminister Morrison reise sin bekymring for den australske statsborgeren som står foran utlevering til USA for å ha offentliggjort sann informasjon.»

Robinsons oppfordring vil bli ignorert. Morrison avviste i fjor appeller fra Pamela Anderson om at hans regjering måtte gripe inn til forsvar for Assange, og i stedet rettet han sin frat-boy «humor» [i form av slibrige seksualiserte bemerkninger] mot den kvinnelige skuespilleren. Da en reporter under G20-toppmøtet i juni spurte Morrison om han hadde reist spørsmålet om Assange, svarte han ganske enkelt med et glis.

Morrisons nekting av å forsvare den forfulgte australske utgiveren er i ett med hvordan hele det politiske etablissementet og foretaksmediene har snudd ryggen til Assange, der de har innordnet seg stadig tettere med amerikansk imperialisme.

Hadde Assange vært fengslet av enten det kinesiske, russiske eller iranske regimet, da hadde responsen fra den australske regjeringen uten tvil vært veldig annerledes. Ministre ville ha hevdet at de fremførte presserende diplomatiske representasjoner, og de ville fromt ha snakket om deres ansvar overfor australske statsborgere urettmessig fengslet i utlandet.

Slike uttalelser har vært ytret av ledende australske regjeringsministre den siste uka, etter at det ble kjent at tre australske statsborgere er fengslet i Iran på spionasjeanklager – de samme beskyldningene Assange står overfor. Morrison og hans kolleger har også protestert mot Beijing-regimets fengsling av den kinesiske dissidenten og australske statsborgeren Yang Hengjun.

Tausheten om Assange er desto mer kriminell, etter hvert som den flagrante illegaliteten i den juridiske saksbehandlingen mot ham blir stadig mer åpenbar.

Den 13. september vedtok en britisk dommer ensidig at Assange skulle forbli i et britisk fengsel, til tross for at hans forvaringsstraff for en oppblåst kausjonsovertredelse bortfaller den 22. september. WikiLeaks-grunnleggeren vil med andre ord forbli bak murer på ubestemt tid, mens det britiske politiske og juridiske etablissement forsøker å få ham utlevert til USA, for å møte siktelser med strafferamme på en livstidsstraff til 175 års fengsel.

Den britiske dommeren leverte sin «kjennelse» til tross for at hun bare hadde presidert for en administrativ høring, som ikke skulle beslutte om Assange skulle forbli bak murene. Hun erklærte helt uredelig at Assanges advokater ikke hadde innsendt en søknad om hans løslatelse fra fengsel.

Assanges far John Shipton bekreftet i et intervju sist helg at dommeren hadde «bestemt seg for å høre en kausjonssøknadssak, som faktisk ikke var foran henne», og at hun likevel «prompte avviste kausjonen». Spurt av intervjueren om hvem det var som hadde fremsatt den angivelige kausjonssøknaden, svarte Shipton: «Det hadde hun selv gjort.»

Courage Foundation [Stiftelsen Mot], en organisasjon som forsvarer forfulgte forleggere og varslere, har forklart at Assange selv var forvirret av saksgangen. På spørsmål i rettssalen fra dommeren, om han forsto hva som skjedde, svarte han: «Egentlig ikke. Jeg er sikker på at advokatene vil forklare det.»

Høringen avsluttet narrespillet om at Assange ble fengslet for den angivelige «kausjonsovertredelsen», som stammer fra hans vellykkede ansøkning om politisk asyl i den ecuadorianske ambassaden i London i 2012. Han blir nå eksplisitt holdt som politisk fange av den britiske regjeringen, på vegne av Trump-administrasjonen, mens USA søker å få ham rettsforfulgt for WikiLeaks’ avsløringer av illegale kriger og globale diplomatiske intriger.

Dommerens rettskjennelse demonstrerte også at vendettaen mot Assange blir utført i strid med grunnleggende juridiske og demokratiske normer.

Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, fant i mai at Assange har vært utsatt for en ni-år-lang kampanje av demonisering og «offentlig mobbing», som utgjør «psykisk tortur». Han advarte for at Assanges varetektsfengsling i maksimalsikkerhetsanstalten Belmarsh Prison forverrer de traumer han allerede har blitt påført, og han oppfordret til hans løslatelse.

Besøkende til Assange har advart om at hans helse raskt forverres. De britiske myndighetene har imidlertid avvist alle oppfordringer om at Assange skal bli gitt tilstrekkelig omsorg, og har holdt ham i et høysikkerhetsfengsel designet for dømte terrorister, mordere og andre alvorlige lovbrytere.

Courage Foundation rapporterte på onsdag at forholdene for Assanges internering har blitt enda mer undertrykkende. Det ble bemerket at han «for tiden blir holdt i isolert innesperring i [Her Majesty’s Prison] HMP Belmarsh. Han er fortsatt på sykeavdelingen og blir bare befordret inn og ut av cella si under såkalte ‘kontrollerte forflytninger’, som betyr at fengselet blir nedstengt og at gangene ryddes. Videre har fengselet ikke levert ham post på over en måned, og Julian får ikke ringe sine foreldre eller sin amerikanske advokat.»

Innen USA og internasjonalt reiser Trump-administrasjonens forsøk på å straffeforfølge Assange en faretruende trussel mot de grunnleggende demokratiske rettighetene.

Den amerikanske regjeringen har nå fengslet den modige varsleren Chelsea Manning i mer enn seks måneder, for å tvinge henne til å avgi menedsvitnesbyrd mot WikiLeaks-grunnleggeren. I forrige måned fikk hun følge av Jeremy Hammond, en aktivist som også lekket informasjon til WikiLeaks, og på samme måte blir presset til å avgi falske uttalelser, for å få produsert en sak mot Assange.

En vellykket rettsforfølgelse av Assange i USA ville effektivt sett oppheve beskyttelsen av ytringsfriheten under den amerikanske konstitusjonens første endringstillegg [First Amendment of the US Constitution]. Det ville også bekrefte den amerikanske regjeringens evne til å melde utleveringsansøkninger, for arrestering av journalister som eksponerer dens uhyggelige intriger og ulovlige militæroperasjoner, med utlevering fra hvor som helst i verden.

Ved å nekte å opprettholde sitt ansvar overfor Assange som australsk statsborger og journalist er den australske regjeringen fullt og helt medskyldig i dette vidtrekkende overgrepet mot demokratiske rettigheter.

Morrison har imidlertid bare vært i stand å avfeie oppfordringer om å forsvare Assange fordi hans posisjon støttes av hele det politiske etblissementet og av foretaksmediene.

Labor-opposisjonen har spilt en nøkkelrolle i den lengetidige kampanjen mot WikiLeaks-grunnleggeren. I 2010, da amerikanske topp-politikere oppfordret til å få Assange myrdet, fordømte Julia Gillard, statsminister for den Grønne-støttede Labor-regjeringen, WikiLeaks som en kriminell organisasjon og lovet å bistå USA med å få ødelagt organisasjonen.

Assange har også blitt forlatt av de Grønne, av fagforeningene og av pseudo-venstre organisasjonene som en gang hevdet å støtte ham. Siden han ble illegalt utvist fra Ecuadors London-ambassade og arrestert av det britiske politiet, har Green-parlamentsmedlemmer bare kommet med en håndfull pro forma, melete uttalelser om «bekymring» for hans situasjon.

De har alle avvist oppfordringer om en offentlig kampanje for å få løslatt Assange. Denne uka ble ikke Morrison en gang utfordret i det australske parlamentet om hans nekting for å reise Assanges sak for Trump, gjennom hele uka som førte frem til hans amerikanske statsbesøk.

Historikken demonstrerer at en bevegelse til forsvar for Assange og alle demokratiske rettigheter ikke vil oppstå fra det offisielle politiske etablissementet og fra foretaksmediene.

Det som kreves er utviklingen av en politisk bevegelse av arbeiderklassen, den overveldende massen av befolkningen. Dette er det eneste middel som kan tvinge Morrison-regjeringen til å treffe de nødvendige diplomatiske og juridiske tiltak for å få sikret Assanges løslatelse fra Belmarsh Prison og hans retur til Australia, dersom han skulle velge det, og med en garanti mot hans utlevering til USA.