Trump vedgår at USA har drept millioner i krig basert på løgner

11 October 2019

Midt i stormen av fordømmelser av Trumps beslutning om å trekke amerikanske tropper ut av Syria – som strekker seg fra høyreorienterte republikanere til Det demokratiske partiet, og inkluderer New York Times og pseudo-venstre-magasinet Jacobin – meldte presidenten en ekstraordinær tweet på onsdag, til forsvar av sin politikk:

«USA har brukt ÅTTE BILLIONER DOLLAR i slåssing og politikontrollering av Midtøsten. Tusenvis av våre Store Soldater har omkommet eller blitt hardt såret. Millioner av mennesker har omkommet på den andre siden. DET Å GÅ INN I MIDTØSTEN ER DEN VERSTE BESLUTNING NOENSINNE TRUFFET ... I VÅRT LANDS HISTORIE! Vi gikk til krig under et falskt & nå motbevist premiss, MASSEØDELEGGELSESVÅPEN.»

Trumps Twitter-konto har dominert den amerikanske nyhetssyklusen helt siden han tiltrådte. Hans tvitringer [tweets] har introdusert nye fascistiske politiske retningslinjer om immigrasjon, kunngjort de hyppige sparkingene av kabinettmedlemmer og personell i Det hvite hus, og har signalisert endringer i amerikansk utenrikspolitikk.

I forrige måned, samtidig med mønstringen av en riksrettsgranskning som det demokratiske lederskapet i Kongressen utelukkende har fokusert på anliggender av «nasjonal sikkerhet» som stammer fra Trumps 25. juli-telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskij, satte den amerikanske presidenten en ny personlig rekord, og tvitret 800 ganger.

Likevel har foretaksmediene valgt å ignorere Trumps tweet om den vedvarende amerikanske militærintervensjonen i Midtøsten.

Fra et standpunkt av den bitre innbyrdeskampen som utspiller seg innen den amerikanske kapitaliststaten uttrykker tweeten de skarpe splittelsene over amerikansk globalstrategi. Mens de som er rundt Trump ønsker å fokusere fullt og helt på forberedelser til konfrontasjon med Kina, ser sjikt innen det politiske etablissementet, militæret og etterretningsapparatet videreføringen av den amerikanske intervensjonen for å hevde sitt hegemoni over Midtøsten og motvirke Russland, som essensielt for amerikansk imperialismes pådriv for å få pålagt sin dominans over den eurasiske landmassen.

Men bortsett fra disse tvistene om geostrategiske politiske retningslinjer har det faktum at en sittende amerikansk presidents innrømmer at Washington lanserte en krig under et «falskt» og «motbevist» premiss, som endte med drap av «millioner», sine direkte politiske implikasjoner, uansett hva Trumps umiddelbare intensjoner var.

Det utgjør en offisiell innrømmelse fra den amerikanske regjeringen om at påfølgende amerikanske administrasjoner er ansvarlige for krigsforbrytelser som har resultert i massemord.

Trump erkjenner at Washington lanserte 2003-invasjonen av Irak på det «falske premisset» om «masseødeleggelsesvåpen». Med andre ord løy George W. Bush-administrasjonen til befolkningen i USA og på hele planeten, for å tilrettelegge for en aggresjonskrig.

I henhold til folkeretten var denne krigen en kriminell handling, og et soleklart uberettiget brudd på Iraks suverenitet. Nürnberg-domstolen, som ble nedsatt i kjølvannet av den andre verdenskrig, erklærte at nazistenes planlegging og iverksetting av en aggresjonskrig var den øverste og største forbrytelsen [‘the supreme crime’], hvorfra alle deres uhyrlige grusomheter strømmet, inkludert Holocaust. På basis av dette juridiske prinsippet burde Bush, visepresident Cheney og andre av de øverste amerikanske embetsrepresentantene, så vel som deres etterfølgere i Obama- og Trump-administrasjonene som videreførte den amerikanske intervensjonen i Midtøsten – der de utvidet den til Syria og Libya, samtidig som de har truet med en ny krig mot Iran – alle møte rettspåtale som krigsforbrytere.

Det virkelige grunnlaget for krigen var den lenge holdte rovgriske oppfatningen om at ved militær erobring av Irak kunne Washington gripe kontroll over de enorme energiressursene i Midtøsten – og med det få et kvelertak over oljelivslinjen til deres viktigste rivaler i Asia og Europa – og derved motvirke tilbakegangen av amerikansk imperialismes globale hegemoni.

World Socialist Web Site beskrev konsekvensene av USAs angrep mot Irak og landets befolkning som et «sosiocid», den bevisste ødeleggelsen av det som hadde vært blant de mest fremskredne samfunnene i Midtøsten, målt etter utdanning, helsetjenester og infrastruktur (se: «The US war and the occupation of Iraq – the murder of a society») [lenke til en artikkelserie i tre deler, på engelsk, skrevet av denne artikkelens forfatter, publisert i mai 2007 - «USAs krig og okkupasjon av Irak – drapet på et samfunn»].

Skadene påført landet av denne krigen var svimlende. Ifølge en omfattende studie fra 2006 utført av Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health som ble publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet, økte dødstallene som følge av den amerikanske invasjonen til over 655 000 bare i løpet av de første 40 månedene av den amerikanske krigen.

Den vedvarende nedslaktingen som følge av den amerikanske okkupasjonen og den blodige sekteriske borgerkrigen som ble fremprovosert av Washingtons splitt-og-hersk-taktikk, krevde mange flere direkte ofre, mens ødeleggelsen av grunnleggende infrastruktur for vann, elektrisitet, helsetjenester og sanitærinstallasjoner drepte enda flere. Masseslaktingen ble videreført under Obama-administrasjonen, med lanseringen av det som i 2014 ble solgt som en amerikansk krig mot ISIS. Denne krigen, som så den mest intense bombekampanjen siden Vietnam, reduserte Mosul, Ramadi, Fallujah og andre irakiske byer til ruiner, og krevde flere ti- om ikke hundretalls tusener av liv.

Nyere anslag over dødstall som følge av 16 år med amerikansk militærintervensjon i Irak går så høyt som til 2,4 millioner menneskeliv.

Irak-krigen har også hatt sine egne katastrofale konsekvenser for det amerikanske samfunnet. I tillegg til å kreve livene til mer enn 4 500 amerikanske tropper og nesten 4 000 amerikanske kontraktører, etterlot krigen titusenvis av amerikanske tropper såret og hundretusener lidende av posttraumatisk stress-syndrom (PTSD) og traumatiske hjerneskader.

Og hva med alle familiene i USA som mistet barn, søsken eller foreldre i en krig som Trump nå vedgår var basert på løgner? Sammen med veteranene som lider av denne krigens sår, burde de ha retten til å saksøke den amerikanske regjeringen for resultatene av dens kriminelle fremferd.

Kostnadene for de amerikanske krigene lansert siden 2001 har steget til nesten $ 6 billioner [NOK 55 billioner], der hoveddelen av det stammer fra Irak, mens rentekostnadene for pengene lånt for å betale for disse krigene til slutt vil utgjøre $ 8 billioner [NOK 73 billioner].

Disse skadelige kostnadene for det amerikanske samfunnet blir forsterket av den sosiale og politiske innvirkningen av å føre en illegal krig, som har resultert i makulering av demokratiske rettigheter og en storskala korrupsjon av et politisk system som blir stadig mer dominert av militæret og etterretningsapparatet.

Medienes taushet om Trumps innrømmelse av krigsforbrytelser utført av amerikansk imperialisme i Irak, Syria og andre steder i Midtøsten, er selvinkriminerende. Det gjenspeiler foretaksmedienes medvirkning til disse forbrytelsene, med deres salg av løgnene brukt for å fremme aggresjonen mot Irak, og deres bestrebelser for å undertrykke den amerikanske befolkningens antikrigsentiment.

Ingen steder ble denne krigspropagandaen utviklet mer bevisst enn i New York Times, som oversvømte den amerikanske offentligheten med Judith Millers løgnaktige rapporter om «masseødeleggelsesvåpen» og med de gifige kronikk- og opinionsartiklene fra utenrikskommentatoren Thomas «jeg har ingen problemer med en krig for olje» Friedman.

Etter alle rettsprinsipper fortjener medieredaktørene og kommentatorene som er ansvarlige for å ha promotert en kriminell aggresjonskrig å sitte på tiltalebenken sammen med krigsforbryterne som iverksatte den.

Foretaksmediene har også ignorert Trumps populistiske retorikk om å få slutt på amerikanske kriger i Midtøsten, fordi de taler for de delene av det amerikanske styringsetablisementet som ønsker at de skal videreføres.

Trumps kyniske nasjonalistiske og populistiske retorikk om å få avsluttet amerikanske kriger i Midtøsten er rettet inn mot å skaffe seg støtte fra en amerikansk befolkning som er overveldende fiendtlig innstilt til disse krigene, samtidig som hans administrasjon – støttet av demokratene – har sikret det rekordstore militærbudsjettet på $ 738 milliarder [NOK 6,76 billioner] i forberedelse til langt mer katastrofale kriger, inkludert mot atomvåpenbestykkede Kina og Russland.

Dersom den fascistiske innehaveren av Det hvite hus er i stand til å innta den farseaktige holdningen av å være en motstander av imperialistkrig, da er det helt og holdent takket være demokratene, som har sin opposisjon mot Trump bundet opp med de amerikanske etterretningsorganenes og Pentagons bekymringer over hans føring av utenrikspolitikken.

Da det var massemotstand mot invasjonen av Irak jobbet pseudo-venstre i USA, sammen med mediene, med all sin kraft og alle sine muligheter for å få kanalisert denne opposisjonen inn bak Det demokratiske partiet, som så besørget uavbrutt støtte og finansiering av krigen. I dag er partiet desidert det som er mest pro-krig, og helt på linje med opposisjonen mot Trump fra sånne som John Bolton, Lindsey Graham og Bush.

Trumps innrømmelse av Irak-krigens kriminelle karakter bekrefter bare det World Socialist Web Site uttalte fra første stund. Kampen WSWS har ført for å bygge en antikrigmassebevegelse basert på arbeiderklassen, bevæpnet med et sosialistisk og internasjonalistisk program for å forene arbeiderne i USA, Midtøsten og over hele planeten mot det kapitalistiske systemet, er den eneste veien fremover i kampen mot krig.

Bill Van Auken