Prominent australsk paramentariker erklærer utlevering av Julian Assange til USA for «fullstendig urimelig»

Av James Cogan
15 October 2019

Den australske parlamentarikeren Barnaby Joyce, tidligere partileder for det ruralbaserte National Party og engang visestatsminister, opponerte det-siste-døgnet i kommentarer til journalister mot utleveringen av den australske statsborgeren og WikiLeaks-utgiveren Julian Assange til USA, for å møte anklager om spionasje.

Joyce uttalte: «Dersom en person er bosatt i Australia og begår en forbrytelse i et annet land, mener jeg det ikke er en posisjon for utlevering. Dersom de [lovovertredelsene] faktisk ikke var der, så er det et spørsmål for australsk lov. Vi må følge prinsippet, selv om vi ikke har noen aktelse for vedkommende person.»

«Det ville for eksempel være helt urimelig dersom Kina skulle si at en australsk statsborgers handlinger mens vedkommende var i Australia, gjorde dem [handlingene] utleveringspliktige til Kina for at vedkommende skulle svare for deres anklager, etter deres lover i Kina.»

Joyces uttalelser om Julian Assanges sak har en betydning som går langt utover hans tidligere, eller nåværende status i det australske etablissementet. De gjenspeiler engstelsen innen både det politiske etablissementet og i mediekretser for at den utbredte uroen over deres kollaborering med den USA-ledede forfølgelsen av en australsk statsborger skulle kunne vokse til offentlig raseri de kommende ukene og månedene.

Assange, en internasjonalt anerkjent og belønnet journalist og forlegger, blir holdt i isolert forvaring under tøffe betingelser i London-fengselet Belmarsh Prison, Storbritannias høysikkerhetsanstalt. Hans familiemedlemmer og høyprofilerte supportere, som har vært i stand til å få besøkt ham, har kommet med gjentagne strenge varsler om at hans psykiske og fysiske tilstand forverres. Hans far John Shipton uttalte denne måneden: «Hans helsetilstand har forfalt og har nådd et punkt hvor han kan dø.»

Millioner av mennesker i Australia og rundt om i verden vet at den eneste grunnen til at Julian Assange blir forfulgt er fordi WikiLeaks publiserte informasjon som avslørte krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, så vel som simple diplomatiske intriger og skamløs politisk korrupsjon.

Etter planen skal Assange den 25. februar neste år trekkes inn for en britisk domstol som skal avgjøre hvorvidt den vil imøtekomme forespørselen innmeldt fra Trump-administrasjonens justisdepartement om hans utlevering til USA.

Han vil ikke få en rettferdig rettshøring. Dommeren som er blitt tildelt saken er Emma Arbuthnot. Hennes ektemann, House of Lords-medlemmet James Norwich Arbuthnot, er nært tilknyttet de britiske væpnede styrker og sikkerhetstjenestene, som fikk sine kriminelle operasjoner eksponert av WikiLeaks. Hennes fiendtlighet overfor Assange og WikiLeaks er velkjent.

Skulle Assange bli utlevert er det ingen mulighet for at han ville få en rettferdig rettssak i USA. Han ble i årevis demonisert og trakassert av Obama-administrasjonen og i hele den amerikanske medieverden. Trump-administrasjonen karakteriserte i februar 2017 WikiLeaks som en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste», etter at organisasjonen publiserte «Vault 7» – en enorm mengde lekket informasjon som avslører hvordan CIA har programvare de bruker for å hacke inn i telefoner, datamaskiner, smart-TV-apparater, og til-og-med kjøretøyers operativsystemer.

Det amerikanske statsapparatet er fast bestemt på å fordømme Assange til livsvarig fengsel eller verre, for å true utgivere og journalister, overalt i verden, til ikke engang å tenke tanken å eksponere amerikansk imperialismes forbrytelser.

Det vil bli eskalerende protester og annen politisk handling til forsvar for Assange i Storbritannia, USA og internasjonalt, og spesielt i Australia.

Saksanliggender som Barnaby Joyce har reist går til hjertet av Canberra-regjeringens ubestridelige ansvar for å anvende alle mulige diplomatiske og juridiske midler for å beskytte Assange fra den amerikanske vendettaen, for å sikre hans umiddelbare løslatelse fra fengsel i Storbritannia og besørge hans retur til hjemlandet.

Assange var ikke i USA i 2010 da WikiLeaks, i partnerskap med store aviser over hele verden, publiserte lekkede opplysninger som eksponerte amerikansk kriminalitet og intriger – handlingene som USA har siktet ham for, og nå legger til grunn for deres ansøkning om å få ham utlevert fra Storbritannia.

I henhold til australsk lov har Assange ikke begått noen forbrytelse. I 2010 beordret den daværende Greens-støttede Labor-regjeringen ledet av statsminister Julia Gillard en toppnivå etterforskning om hvorvidt Assange kunne siktes. Etterforksningen avklarte at han ikke kunne anklages. WikiLeaks og organisasjonens internasjonale mediepartnere «stjal ikke», og hverken «hacket» eller «konspirerte» for å innhente informasjonen.

Assange og WikiLeaks insisterte helt fra 2010 på at den eneste agendaen bak et forsøk på å få ham utlevert til Sverige – angivelig for å besvare «spørsmål» om påstander om seksualovergrep, som han ikke engang var tiltalt for – var for å tilrettelegge for hans overføring til USA. De argumenterte for denne saken helt opp til den høyeste domstolen i Storbritannia, som ved grov misforvaltning av retten i juni 2012 opprettholdt den svenske utleveringsordren.

Den australske regjeringen intervenerte ikke én-eneste-gang. Gillards Labor-regjering, som ikke var i stand til å straffeforfølge Assange, avviste i stedet sitt ansvar for å forsvare en australsk statsborger mot blatant politisk bakvaskelse og forfølgelse.

Den 17. juni 2012 søkte Assange nødhavn i Ecuadors London-ambassade, og landets regjering anerkjente hans rett til politisk asyl. Dette gjorde han fordi han fryktet for sitt liv, og hadde blitt nektet enhver beskyttelse eller støtte fra den australske regjeringen.

Den ekvadorianske regjeringen forrådte Assange og overrakte ham den 11. april i år til Storbritannia. Han ble dømt etter siktelsen i 2012 å ha stukket av fra sine kausjonsbetingelser, og han ble idømt en hevngjerrig dom på 50 ukers fengsling.

Forvaringsperioden for denne dommen utløp den 22. september. Den eneste grunnen til at Assange nå blir fastholdt i Belmarsh Prison er fordi en britisk dommer erklærte at han utgjør en «fluktrisiko», før utleveringshøringen i februar 2020. Det betyr at Assange er en politisk fange som blir varetektsfengslet slik at et juridisk narrespill skal kunne skje, før han blir overlevert til personlig ødeleggelse av det amerikanske statsapparatet.

I årevis har det australske etablissementet forsøkt å undertrykke og sensurere enhver diskusjon om Assange og de enorme spørsmålene om demokratiske rettigheter som den innebærer. Hans sak har generelt sett bare blitt rapportert i mediene for å bakvaske ham, og for undergraving av hans folkelige støtte.

Den grunnleggende sannheten er at den australske styringsklassen ikke ønsker å komme med ett ord om Assange, fordi det å opponere mot hans forfølgelse ville føre til friksjon og spenninger med Washington.

Som Joyce antydet, hadde det vært den kinesiske regjeringen som behandlet en australsk journalist på den måten Assange blir behandlet, da ville Canberra vært under press fra alle kanter for å komme med de mest standhaftige diplomatiske protester. Hver eneste mediepublikasjon, og hvert et parlamentarisk parti – fra Labor-opposisjonen og Liberal-National Coalition-regjeringen, til De Grønne og de selvutnevnte «uavhengige» – har imidlertid alle kastet den australske statsborgeren til ulvene, for å unngå «problemer» for den strategiske og militære alliansen med USA.

Fagforeningene, borgerrettighetsorganisasjoner og pseudo-venstre-grupperingene falt alle inn på linje med den pro-amerikanske holdningen til etablissementet, og de snudde alle ryggen til sine poseringer om at de forsvarte Assange og ytringsfriheten.

Barnaby Joyce innrømmet på mandag morgen det som har vært situasjonen siden 2010. Forsøket på å få Julian Assange utlevert er et flagrant angrep på hans rettigheter som australsk statsborger.

Den eneste sosiale kraften som det kan stoles på for å forsvare Assange og de demokratiske rettighetene er arbeiderklassen.

Morrisons regjering må bli tvunget av politisk protest og av arbeidslivsaksjoner til å opphøre sin kollaborering med Washington. Canberra må tvinges til å utøve sine diplomatiske fullmakter og sitt juridiske skjønn, for å sikre Assanges umiddelbare og ubetingede løslatelse fra britisk fengsel.

For å rydde veien for Assanges retur til Australia, dersom det er dét han velger, må han bli gitt en offentlig garanti, av både statsminister Morrison og av Labor Party-leder Anthony Albanese, om at enhver ansøkning fra amerikanske myndigheter om å få ham utlevert vil bli blankt avvist.