Ford-bilarbeidere fordømmer fremlagt avtale, mens korrupsjonsskandale omsvøper UAW-lederskapet

Av Marcus Day
5 November 2019

Femti-fem-tusen bilproduksjonsarbeidere ved Ford Motor Co. i USA innledet i går avstemming over ratifiseringen av en fire-årskontrakt fremlagt av fagforeningen United Auto Workers (UAW), med valgopptellingen planlagt avsluttet den 15. november.

Denne siste UAW-knefallavtalen ble kunngjort forrige onsdag, bare tre-dager-etter at forhandlinger om «store økonomiske spørsmål» visstnok ble påbegynte med Ford, og mindre enn-ei-uke etter at UAW la ned den 40-dager-lange streiken til anslagsvis 48 000 arbeidere ved General Motors.

UAW-Ford-avtalen er «mønstret» på de intensiverte utbyttingsbetingelsene som UAW godtok i GM-kontrakten. I likhet med GM, som fikk sikret nedleggelsen av sammenstillingsanlegget Lordstown Assembly og en utvidet bruk av midlertidig ansatte, ville Ford bli satt i-stand-til å spare milliarder over de-fire-neste årene ved nedstengning av fabrikkanlegget Romeo i Michigan, og ved å kjøpe-ut de bedre betalte «legacy»-arbeiderne, og øke anvendelsen av midlertidig ansatte.

Gary Jones, president for United Auto Workers, og William Clay Ford Jr., Fords konsernsjef og styreleder, rekker hverandre hånda på tvers av forhandlingsbordet, forrige mandag [Foto: Ford Motor Co.]

I motsetning til GM-avtalen, som begrenset tilbudet av «spesielle pensjonspakker» til 2 000 eldre, bedrebetalte arbeidere, ville Ford-kontrakten åpne muligheten for utkjøp av et ubegrenset antall «kvalifiserende produksjonsansatte», slik at konsernet får massivt redusert arbeidskraftkostnadene.

UAW er i grepet av en uforlignelig krise samtidig som avstemmingen ved Ford innledes. Korrupsjonsskandalen, som først kom for dagen ved midten av 2017, med avsløringer om Fiat Chrysler-direktørers bestikkelser av UAW-funksjonærer, har nå oppslukt fagforeningsapparatets høyeste sjikt.

På lørdag kunngjorde UAW-presidenten Gary Jones at han trer ut i permisjon, etter forrige ukes tiltale av Edward Robinson, den høytstående funksjonæren ved UAW-kontoret for Region 5 som Jones tidligere hadde ansvar for. Føderale påtalemyndigheter siktet Robinson for å ha konspirert med seks andre UAW-toppfunksjonærer for i årene fra 2010 til 2019 å ha underslått $ 1,5 millioner av fagforeningens midler. I tiltalen heter det at Robinson delte over $ 700 000 dollar av underslåtte fondsmidler med «UAW Representant A», identifisert av Detroit-pressen som Gary Jones. Ifølge rettsdokumenter referert av Detroit Free Press ble mer enn $ 32 000 i kontanter i september beslaglagt av FBI under et raid på Jones’ hjem.

Jones skal fortsatt få utbetalt sin lønn på $ 260 243 under permisjonen, og UAWs visepresident for Ford Rory Gamble trer inn som midlertidig president.

Det bygger seg et enormt raseri blant Ford-arbeidere over avtalebetingelsene, som er fremforhandlet av det diskrediterte og korrupte UAW-apparatet. Ingen av arbeidernes aspirasjoner har blitt imøtekommet – om konvertering av alle midlertidige til heltidsansatte, en slutt på nivå-systemet for avlønning og rettigheter, eller avskaffelsen av «Alternativ-arbeidsplanens» 10-timer-pluss dager.

Brevene fra fabrikkanleggene Flat Rock og Buffalo Stamping som mangler i kontraktens hvitbook

«Jeg mener det er søppel. Dette er en BS-kontrakt [amerikansk sjargong; kortform for Bull Sh*t]», sa en arbeider ved fabrikken Dearborn Truck Plant til WSWS Autoworker Newsletter i helgen. «Jeg kommer til å stemme nei. Jeg skulle ønske jeg kunne stemme nei på Gary Jones også.»

Arbeideren støttet en bransjedekkende arbeidsnedleggelse, men sa at han ikke trodde det ville skje under UAW. «Vi burde streike alle tre konsernene samtidig. Med UAW vil en nasjonalstreik aldri skje, spesielt med disse gansterne. Hele UAW får kickbacks [betaling under bordet] for alt de gjør.»

Terrence, en arbeider ved stålpresseriet Ford Chicago Stamping, sa han opponerte mot avtalen fordi den ikke ga midlertidige noen garanti for heltidsstillinger.

«Det hele er et spill,» sa han. «I denne kontrakten, hvis du er midlertidig [‘temp’], de kan de permittere deg i 31 dager og siden ringe deg opp igjen, men da du må starte tjenesten på nytt. Dét er den avtaledelen de ikke forteller deg om.»

Demetrius, en heltidsarbeider ved sammenstillingsanlegget Ford Chicago Assembly, sa det var en utbredt holdning for en «nei»-stemme på hans fabrikk. «Det ble gitt løfter for åtte-år-siden om at midlertidige skulle bli heltidstilsatte, og nå skyver de det ut igjen. Det er mange brutte løfter, og de [UAW] gjentar det samme som de gjorde i de siste kontraktene.»

I løpet av helgen ga UAW ut en 769-siders «hvit-bok» om kontrakten [engelsk originaltekst], som er sidene angivelig endret fra forrige argbeidskontrakt. Hva som finnes i den såkalte hvitboka – og hva som er utelatt – gjør det klart at UAW forsøker å tvinge gjennom konsernets forlangender.

Faretruende utelatt fra hvitboka er MoU-avtaler [Memorandum of Understanding; ikke-forbindtlige intensjonsavtaler] om fremtiden for sammenstillingsanlegget Flat Rock Assembly, rett sør for Detroit, og stålpressinganlegget Buffalo Stamping Plant, som det refereres til i kontraktssammendraget. Sammendraget refererer Admin. Brev 26U og Admin. Brev 16U om henholdsvis «levedyktighetsstrategi» og «konkurranseevne», for anleggene i henholdsvis Flat Rock og Buffalo.

Fraværet av de sideordnede MoU-avtalene betyr så-godt-som sikkert at UAW har sagt ja til en slags «konkurransedyktig lønnsstruktur» for anleggene Flat Rock og Buffalo, som fagforeningen gjorde for angivelig å «berge» fabrikkene Sterling Axle, Rawsonville og Woodhaven i Michigan i 2015-kontrakten. På disse fabrikkene topper lønningene ut $ 10 timen under lønningene for «legacy»-arbeidere ved andre fabrikker, og UAW har forpliktet seg til å bistå Ford med å tømme arbeidsstyrken for alle høyere-betalte veteranarbeidere, enten gjennom forflytning eller tvungen pensjonering.

Ifølge en Bloomberg-rapport planlegger Ford å flytte produksjonen av et planlagt elektrodrevet kjøretøy fra Flat Rock til konsernets Avon Lake-anlegg i Ohio, som reiser et spørsmålstegn over fremtidsutsiktene for fabrikken i Detroit-forstadsområdet.

Sammen med den falske «veien» til heltidsansettelse for midlertidige og utallige unntak fra lønnsøkninger, har Ford-arbeidere tatt-til-Facebook for å fordømme inkluderingen av en enda mer straffende fremmøtepolitikk. Arbeidere ville i den nye avtalen bare innvilges sju årlige ikke-innvilgede AWOL-fravær (Absent Without Official Leave), ned fra ni i forrige kontrakt, og de ville bli forbudt fra å anvende betalte «familiedager» etter å ha anvendt fem AWOL-er.

Kontraktene med General Motors og Ford er utformet for at bilkonsernene kan opprettholde arbeidskrafts-«fleksibiliteten» og kaste ut tusenvis av arbeidere, og stenge ned fabrikkanlegg når de måtte anse det for nødvendig.

En Wall Street Journal-artikkel på fredag, med tittelen «På lang sikt var streiken verdt det for GM», byr ytterligere bekreftelse på at selskapene hensynsløst forfølger langsiktige strukturendringer på bekostning av arbeidernes levebrød. Artikkelen fastslår at konsernet var fast bestemt på å unngå å returnere til «gamle dager» med arbeidernes «gullbelagte rettigheter», som inkluderte inntektsbeskyttelse under permittering, og «der selskapet nå pøser milliarder inn i elbiler og autonome kjøretøy, og trenger maksimal fleksibilitet for å minimalisere risikoen».

Med svekkede bilsalg over hele verden og lønninger som fortsetter å stagnere, søker alle bilprodusentene å makulere det som er igjen av jobbsikkerhet og beskyttelse i arbeidslivet, i håp om å forvandle deres egne arbeidsstyrker til arbeidere i-vesentlig-grad betinget av «gig»-økonomien. Artikkelforfatteren konkluderte med å hovere over den hule karakteren av garantien for investeringer og produksjon ved anleggene Lake Orion og Detroit-Hamtramck, der GM sier de for tiden, eller angivelig i fremtiden, vil produsere elektrodrevne kjøretøy. «GM har de siste årene vist vilje til å kutte tapene når prosjekter går fra drøm til hodepine. Den siste kontrakten sikrer at GM kan slutte å stange hodet mot veggen, når de selv måtte velge det.»

Ford og de andre bilgigantene blir drevet på av Wall Street, for en utdypet utbytting av arbeiderne, for å sikre den fortsatte flyten av milliarder til finanseliten. Siden 2009-restruktureringen av bilindustrien har Ford innkassert over $ 70 milliarder i profitter, gjennomsnittlig $ 7 milliarder i året.

Ford har dusjet sine storaksjonærer med penger pumpet ut av arbeiderne, og har siden 2015 anvendt $ 711 millioner for tilbakekjøp av egne aksjer, inkludert $ 237 millioner bare i september 2019. I løpet av denne perioden utbetalte konsernet også over $ 11 milliarder i utbytte.

Arbeidere må avvise UAW-Ford-kontrakten med den forakt den fortjener. Den stadig mer tilspissende korrupsjonsskandalen rundt UAW-lederskapet viser at hele «forhandlings»-prosessen for kontrakten har vært bedragersk og fundamentalt kriminell.

Men en «nei»-stemme alene vil ikke være tilstrekkelig for å vinne arbeidernes krav, og det ville være en fatal illusjon å tro at den korporatistiske UAW-institusjonen kan reformeres og tvinges til å slåss for arbeiderne.

Den presserende og ikke-utsettbare oppgaven er at arbeiderne danner nye organisasjoner, i et opprør mot UAW. Arbeiderne må ta initiativ og danne fabrikk-komitéer på grunnplanet ved alle fabrikkanlegg og arbeidsplasser. Arbeiderkontroll må gjøres gjeldende for avstemmingen over det fremlagte kontraktsforslaget, for å forhindre en gjentagelse av UAWs 2015-stemmerigging ved Ford, og forberedelser for en samlet fullskalastreik mot hele bilindustrien, ved Ford, GM og Fiat Chrysler. Dette må bli del av en politisk motoffensiv fra hele arbeidslivet, for å sikre arbeiderklassens sosiale rettigheter, som må baseres på en internasjonal sosialistisk strategi, som inkluderer transformasjonen av den globale bilindustrien og gigantbankene til offentlige virksomheter kollektivt eid og demokratisk kontrollert av arbeiderklassen.