USA’s Høyesterett hører muntlige argumenter for Trumps beslutning om å avslutte DACA

Av Ed Hightower
15 November 2019

Mens flere hundre demonstranter samlet seg utenfor høyesterettsbygningen under den muntlige argumenteringen på tirsdag signaliserte US Supreme Courts høyreorienterte flertall av høyesterettsdommere sin godkjenning av Trump-administrasjonens 2017-beslutning om å avslutte DACA-programmet – Deferred Action for Childhood Arrivals [Utsatt handling for ankomst i barnealder]. En 5 mot 4 beslutning i Trumps favør synes sannsynlig, som vil overlate 800 000 ikke-dokumenterte immigrantungdommer til USAs fascistiske deporteringsmaskins nåde.

Kanskje bærer ingen annen sak som verserer for amerikansk Høyesteretts behandling mer politisk betydning enn DACA-sakene. Hva står på spill?

For de som er innvilget DACA-status, «Drømmerne» som de kalles [‘Dreamers’], henger friheten til å leve, arbeide, studere og kunne stifte en familie uten forfølgelse eller deportering, i en tynn tråd. Dessuten er det skjebnen til Drømmernes egne barn, anslagsvis en kvart-million-mennesker født i USA – og derfor amerikanske statsborgere – som ville miste én-eller-begge foreldre av deportering – essensielt sett bli etterlatt foreldreløse av den føderale regjeringen. Man trenger bare minnes de brutale immigrasjonsraidene i Mississippi [engelsk tekst] – som rev fra hverandre arbeiderklassefamilier – gjennomført i august, for å forstå de dystre konsekvensene Drømmerne og deres familier står overfor.

DACA-innvilgede og andre forlater Høyesterett etter tirsdagens muntlige argumentering i stevningen av president Trumps beslutning om å avslutte Obama-æraens DACA-program – Deferred Action for Childhood Arrivals [Foto: AP Photo/Jacquelyn Martin]

For den amerikanske styringsklassen reiser immigrasjonen spørsmålet: Med hvilke midler kan USA-fødte arbeidere og utenlandsfødte arbeidere best settes opp mot hverandre? Formulert på en annen måte, i hvilken grad skal immigrantarbeidere anses som mindreverdige enn andre i USA?

Den borgerlige fraksjonen som anser immigrasjon og immigranters semi-legale status som en viktig arbeidskraftskilde for amerikansk kapitalisme omfatter administrerende direktører i storselskaper som Apple og Microsoft, betydelige deler av militær-/etterretningsapparatet, visse fagforeninger, Det demokratiske partiet og privilegerte sjikt av den øvre middelklassen. Disse sektorene av samfunnet – de-som-har og de-som-har-mer [‘the haves and the have mores’] – anser mangfoldet av etnisk opphav som en sentral komponent for å opprettholde kapitalistsystemet.

Fraksjonen av finanseliten representert av Trump-administrasjonen følger fascismenes spillebok, og gjør åpenlyst syndebukker av immigranter for den sosiale krisen som alle deler av arbeiderklassen og store deler av middelklassen står overfor. Xenofobi [fremmedfrykt] har vært en hjørnestein i president Trumps administrasjon og for hans gjenvalgkampanje for 2020. I den anledning baktalte Trump i en tweet fra kl. 04:00 på tirsdag de som er innvilget DACA-status, der han omtalte noen av dem som «veldig tøffe, hardbarkede kriminelle».

Denne uttalelsen var ekko av Trumps demagogiske refreng fra 2016-valgkampen om at immigranter som krysset USAs grense med Mexico var gjengmedlemmer, narkotikahandlere, mordere og voldtektsmenn.

Hva angår Trumps påstand om at han ville komme til en avtale med demokratene om å la Drømmerne bli værende i landet, har vitterligen kynisme neppe kjent slike dybder. Bortsett fra å motsi seg selv – hvorfor skulle han ønske at de ble værende siden de er hardbarkede kriminelle!? – reality-tv-stjerna fengsler for tiden tusenvis av immigrantbarn adskilt fra deres foreldre. Hans håp er at de med DACA-status vil bli en belastning for demokratene i forhandlingene om immigrasjonsreform, og med dét få skjøvet hele «debatten» enda lenger til høyre.

Da president Barack Obama i 2012 vedtok DACA-programmet var hans administrasjon på ingen måte noe venn av ikke-dokumenterte immigranter, og deporterte flere enn noen tidligere administrasjon.

DACA besto av administrative endringer for Department of Homeland Security (DHS), den føderale etaten med ansvar for håndheving av immigrasjonsloven. Gjennom programmet kunne unge ikke-dokumenterte immigranter – deres gjennomsnittsalder ved innreisen til landet er tre år – registrere seg ved den føderale regjeringen, i bytte mot en semi-legal status som tillater dem å jobbe, gå på skole og kunne ta bilførerprøven, og nyte andre sosiale rettigheter. De med DACA-status må søke på nytt hvert-annet-år, samtidig som føderale myndigheter nøye overvåker dem for eventuelle kriminelle overtredelser.

Trump bestemte seg for å avslutte DACA i 2017, med hans daværende DHS-minister Elaine Duke som berettiget beslutningen på det tvilsomme grunnlaget av at programmet var grunnlovsstridig og at hun derfor ikke hadde noen autoritet til å opprettholde det.

I fokus for DACA-sakene som ble muntlig argumentert på tirsdag er hvorvidt Duke tok tilstrekkelig, om i det hele tatt noe hensyn til det som er kjent som «tiltro-interesser» [‘reliance interests’]. Kort sagt, tiltro-interesser oppstår når en person eller juridisk entitet inngår et handlingsforløp i den tro at gitte tings tilstand – i dette tilfellet immigrasjonsloven – ville forbli uendret over en tidsperiode. En plutselig omvelting av disse tingenes tillstand sies å være forpurrende for de implisertes tiltro-interesser. Dette kunne omfatte livsvalg om utdanning eller det å få barn, eller forretningsavgjørelser om sysselsetting eller investering.

Flere av høyesterettsdommerne utenfor den høyreorienterte blokka – det å henvise til Ginsburg, Kagan, Breyer og Sotomayor som «liberale» er tortur av språket – opponerte mot Trump-administrasjonens omgjøring av DACA, ikke på grunn av beslutningens rasistiske motiveringer, men fordi Duke ikke tok i betraktning Drømmernes tiltro-interesser, så vel som tiltro-interessene til vesentlige arbeidsgivere som tech-giganten Microsoft og det amerikanske militæret. I sin helhet, potensialet for økonomiske forstyrrelser burde ha gitt minister Duke grunnlag for tilbakeholdenhet; hun burde ha forklart sin beslutning grundigere, eller «tatt eierskap» for administrasjonens beslutning.

Høyesterettsdommer Sonya Sotomayor tok opp saken i tirsdagens muntlige argumentering og spurte Trumps representant, statsadvokaten [Solicitor General Noel Francisco]: «Hvor – hvor er alt dette egentlig vurdert og veid? Og hvor blir den politiske beslutningen tatt, klart og tydelig? At dette ikke handler om loven; dette handler om vårt valg om å ødelegge liv.»

Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg legitimerte hele immigrasjonslovens antidemokratiske rammeverk og forsvarte DACA som en klok lovhåndhevingspolitikk, å sammeligne med påtalemyndighetens skjønn [‘prosecutorial discretion’]. Hun spurte Solicitor General Noel Francisco: «Men må du ikke – trenger du ikke å sette opp noen slags kategorier? Jeg mener, alle er enige om, hva angår det, hvor mange, 11 millioner mennesker – de [DHS] har ikke ressursene, så du må prioritere [deporteringene]. Alle er enige om at du må prioritere.»

Høyesterettsdommer Stephen Breyer reiste tvil om hvordan en seier for innklagerne engang ville se ut, gitt at Trump-administrasjonen ganske enkelt kunne utstede en annen, lengre begrunnelse for å få avsluttet DACA. De høyreorienterte høyesterettsdommerne Neil Gorsuch og Samuel Alito ga lyd for samme oppfatning.

En av advokatene som forsvarer DACA, statsadvokaten for staten California, bekreftet i hovedsak det disse høyesterettsdommerne spekulerte på.

Han sa om muligheten for å vinne DACA-sakene: «Jeg tror den store verdien av en remand [en seier for DACA-supporterne] er at de [Trump-administrasjonen] til-dags-dato ikke har truffet en beslutning som faktisk tar eierskap til et skjønnsvurdering [‘discretionary choice’] om å få avsluttet denne politikken. Og hvis de hadde en remand, dersom dét er deres hensikt, kunne de innmelde en ny beslutning som faktisk gjør det, slik at offentligheten kan holde dem ansvarlige for valget de har truffet.»

De muntlige argumentene i DACA-sakene understreker den amerikanske styringsklassens og dens institusjoners fremskredne forvitring, medregnet USAs Høyesterett [US Supreme Court].

På en måte vil ikke-dokumenterte immigranter, uansett hvem som «vinner» saken, helt klart tape. Trump-administrasjonen har allerede mottatt Høyesteretts forhåndsgodkjenning i de muntlige argumentene for å få avsluttet DACA på et nytt grunnlag, så lenge det er veloverveid, støttet av en-eller-annen begrunnelse. «Innvandrere under DACA er en risiko for amerikansk kultur» eller «de tar amerikanske jobber», eller til-og-med «de erstatter hvite amerikanere» ville alle passere for det høyreorienterte dommerflertallet og, må man ikke glemme, for høyesterettsdommer Stephen Breyer.

Sosialister avviser hele det reaksjonære rammeverket for den nåværende «immigrasjonsdebatten», fra det fascistiske komplottmakeriet til Trump, Stephen Miller og deres like, og helt til de halvhjertede anmodningene fra det som går for å være venstresiden om at Det hvite hus må «ta eierskap» for sin rasistiske agenda.

Arbeidere har rett til å leve, arbeide, stemme og mer, i ethvert land de selv måtte velge. Denne rettigheten er dobbelt viktig hva angår de som flykter fra USA-støttede diktaturer på tvers av hele Latin-Amerika, slik så mange ikke-dokumenterte immigranter har. Denne rettigheten skiller seg ikke fra arbeiderklassens andre demokratiske og sosiale rettigheter; snarere danner den et et sentralt strategisk element av en arbeiderklassens kontraoffensiv mot global kapital, som opererer uten noen respekt for nasjonale grenser.

Drømmernes tærende juridiske status, der deres demokratiske og sosiale rettigheter avhenger av presidentiell fiat [presidentens dekret], undergraver hele arbeiderklassens sosiale posisjon. Uten den politiske kampen for å mobilisere arbeiderklassen på et internasjonalt sosialistisk grunnlag henfaller enhver kamp til forsvar av demokratiske rettigheter til en farse.

Forfatteren anbefaler også:

The Mississippi raid: Trump’s attack on immigrants and his Democratic enablers
[9. august 2019]

Lærdommer fra Nashville: Arbeiderklassen og forsvaret av immigranter

[26. juli 2019]