Over $ 20 milliarder i militær og økonomisk bistant til Ukraina fra USA og EU siden 2014

Av Patrick Martin
23 November 2019

Vitnesbyrd fra to høytrangerte amerikanske funksjonærer for nasjonal sikkerhet under den siste dagen av de offentlige høringene i riksrettgranskingen av president Trump har kastet nytt lys over det sentrale anliggendet i riksrettkrisen: amerikansk og europeisk imperialismes massive innsats over lang tid for å anvende Ukraina som operasjonsbase mot Russland.

David Holmes, øverste politiske rådgiver ved den amerikanske ambassaden i Kiev, vitnet side-om-side med Fiona Hill, tidligere representant i det nasjonale sikkerhetsråd med hovedansvar for USAs politikk overfor Russland og Ukraina fra mars 2017 til juli 2019.

David Holmes, amerikansk diplomat i Ukraina, forlater etter å ha vitnet for Husets etterretningskomité på Capitol Hill i Washington [Foto: AP Photo/Julio Cortez]

Den viktigste passasjen i Holmes vitnesbyrd kom som svar på et spørsmål om det relative omfanget av amerikansk og europeisk militær og økonomisk bistand til Ukraina, og betydningen av de $ 391 millioner i militærhjelp Trump tilbakeholdt i 55 dager. Holmes forklarte at dette bare var en brøkdel av de $ 1,5 milliarder i amerikansk militærbistand til Ukraina siden 2014. Han fortsatte:

USA har besørget kombinert sivil og militær assistanse til Ukraina siden 2014 på rundt $ 3 milliarder pluss ... tre ganger $ 1 milliard i lånegarantier – de blir tilbakebetalt, stort sett ... europeerne, på nivå av EU sentralt pluss medlemslandene, har etter min forståelse samlet siden 2014 besørget $ 12 milliarder dollar til Ukraina.

Dette ville bringe den kombinerte imperialiststøtten til Ukraina siden det CIA-støttede ultra-høyre-kuppet i 2014 (i den offisielle terminologien absurd benevnt «Verdighetsrevolusjonen») til $ 18 milliarder [NOK 212 milliarder]. Andre rapporter antyder at Holmes i noen grad undervurderte EU-bidraget.

Ifølge Carl Bildt, tidligere statsminister i Sverige, medleder for Det europeiske råd for utenriksrelasjoner [European Council on Foreign Relations], har EU og unionens medlemsstater og relaterte finansinstitusjoner besørget over € 15 milliarder, eller rundt $ 16,4 milliarder. En talsperson for EU sa til pressen at dette totalt «dekker tilskudd og lån fra forskjellige kilder/instrumenter innen EUs budsjett og europeiske finansinstitusjoner».

De $ 16,4 milliarder fra EU, kombinert med $ 6 milliarder i lån og tilskudd fra Washington, ville utgjøre den samlede summen til rundt $ 22,4 milliarder de fem siste årene [NOK 263 milliarder], og et årlig gjennomsnitt på nesten $ 4,5 milliarder [NOK 53 milliarder] – sammenlignbart med USAs årlige støtte til Israel eller Afghanistan.

Ukraina deler ei 2 000 kilometer lang grense med Russland, som en gang var den indre grensa mellom de to konstituerende republikkene i Sovjetunionen. Bidrag på titalls milliarder for å bygge opp Ukraina som operasjonsbase mot Russland er en blatant provokasjon. Hvordan ville Washington reagert dersom Kina eller Russland pøste milliarder inn for å bevæpne en fiendtlig antiamerikansk regjering i Canada eller Mexico, og en som dessuten var installert av et politisk kupp med støtte fra Beijing eller Moskva?

Hva får så imperialistmaktene – USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia osv. - for disse pengene? Ukraina blir omdannet til en frontlinjestat mot Russland, spydspissen for planene for en eventuell NATO-krig mot landet, der førstelinjestyrker allerede er stasjonerte i de baltiske statene og Polen.

Ifølge Holmes’ vitnesbyrd har den ukrainske hæren gått fra å være en relativt frynsete militærstyrke i 2014 til å bli «uten tvil den mest kapable og kampherdede landstyrken i Europa». Ukrainas regulære væpnede styrker utgjør 250 000 menn og kvinner, pluss 80 000 i reservene: større enn Tyskland eller Frankrike, bare rangert etter Russland på det europeiske kontinentet.

Ukrainas regjering bruker 5,4 prosent av landets bruttonasjonalproduktet på militæret – en langt høyere andel enn Vest-Europas land – og det statseide våpenproduksjonsselskapet Ukroboronprom har gjort Ukraina til verdens 12. største våpeneksportør fra 2014 til 2018, foran NATO-land som Canada og Tyrkia.

I forrige uke tok den ukrainske marinen besittelse av to tidligere kuttere fra USAs kystvakt, med flere skip som kommer, som førte til at marineoffiseren Andrii Ryzhenko kunne skryte av at «vi kan patruljere over hele Svartehavet».

Vitner i riksretthøringene fra utenriksdepartementet, Det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC) og Pentagon har kommet med gjentatte henvisninger til den pågående «varme krigen» i Øst-Ukraina, der ukrainske militærstyrker konfronterer russiskstøttede separatister i regionene Donetsk og Lugansk.

Denne konflikten har vært studert nøye av amerikanske militærplanleggere, strateger og taktikere, som en uvurderlig arena for observering av russiske taktikker, for å lære å bekjempe dem.

En ikke-klassifisert rapport fra U.S. Armys Asymmetric Warfare Group sier: «Amerikanske styrker må nå begynne å overveie hvordan våre formasjoner best bør forberede seg på truslene som de ukrainske væpnede styrker (UAF) står overfor, og identifisere hull i vår egen doktrine ... Amerika har ikke sett denne typen konflikt på nesten en generasjon, og trenger å transformeres for å slåss og vinne i kompleks manøvreringskrigføring.»

Med andre ord har den imperialiststøttede militæroppbyggingen kvalitativ så-vel-som kvantitativ betydning.

David Holmes er ikke noen liten figur. Hans tidligere posteringer inkluderer Moskva; New Delhi, India; Kabul, Afghanistan; Bogotá, Colombia; og Pristina, Kosovo. Han tjente i Washington som direktør for Afghanistan i Det nasjonale sikkerhetsråd (NSC), hvilket antyder at han er en svært innflytelsesrik embetsrepresentant. Hans stilling som politisk rådgiver ved den amerikanske ambassaden i Kiev er ofte den posten som anvendes som et dekke for CIA-stasjonssjefen i utenlandske hovedsteder.

Til tross for tittelen «politisk rådgiver» har Holmes personlig hatt tilsyn med Ukrainas militære operasjoner. Han uttalte til Husets etterretningskomité: «Jeg har hatt æren av å besøke hovedopplæringsanlegget i Vest-Ukraina sammen med medlemmer av Kongressen og nettopp denne komitéen, der vi var førstehåndsvitner til tropper fra Den amerikanske nasjonalgarden som, sammen med allierte, gjennomførte opplæring av ukrainske soldater. Siden 2014 har enheter fra Nasjonalgarden fra California, Oklahoma, New York, Tennessee og Wisconsin trent skulder-til-skulder med ukrainske motparter.»

Det er denne enorme imperialistiske militæroppbyggingen som er underliggende for den politiske krisen i Washington som har produsert riksrettutredningen. Det militære etterretningsapparatet og dets advokater fra Det demokratiske partiet har ikke målrettet Trump bare på grunn av hans forlangender om at Ukraina måtte etterforske en politisk rival.

De responderer fordi Trumps handlinger med tilbakeholding av militærhjelp forpurret en av de mest kritiske pågående imperialistoperasjonene. Det er dét som menes med det vedvarende refrenget fra demokratene og mediene om at Trump er skyldig for å sette USAs «nasjonale sikkerhet» i fare.

I Washingtons terminologi betyr «nasjonal sikkerhet» forfølgelsen av amerikansk imperialismes verdensomspennende mål. Det har ingenting å gjøre med å forsvare det amerikanske folket mot en eller annen trussel, eller for den saks skyld med å forsvare befolkningen i Ukraina. Snarere er denne operasjonen del av forberedelsene for fremtidige kriger som ville bringe de to største atomvåpenmaktene inn i direkte konflikt, med ukalkulerbare konsekvenser for menneskeheten.

Hvert et medlem av Huset etterretningskomité bøyer seg for dette politiske målet. Republikanske medlemmer forsøkte å forsvare Trump ved å peke på hans større vilje til å sende «dødelig bistand» til Ukraina, deriblant Javelin-antitanksmissiler, selv om han insisterte på å selge dem for profitt til ukrainerne.

Tilsvarende, under onsdagskveldens debatt mellom de demokratiske presidentkandidatene, støttet enhver av dem riksrettnarrativet, der Trump må fjernes ikke for hans faktiske forbrytelser mot immigranter og de demokratiske rettighetene, eller for hans bestrebelser på å bygge en rasistisk og fascistisk bevegelse, men fordi han har kommet i konflikt med mektige elementer i nasjonalsikkerhetsapparatet.