Madrid trapper opp represjon i Catalonia etter PSOE-Podemos regjeringsavtale

Av Alejandro López
27 November 2019

Eskalerende represjon de siste ukene mot katalanske nasjonalistiske politikere og aktivister avslører raskt «forhåndsavtalen» mellom det spanske Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos for å danne en koalisjonsregjering, bredt promotert som et forsøk på å bygge en regjering av «det progressive venstre».

I henhold til deres avtale, undertegnet av Podemos’ generalsekretær Pablo Iglesias og den fungerende spanske statsministeren Pedro Sanchez fra PSOE, lovet de to partiene å «gjøre en prioritet av å garantere sosial fred i Catalonia og en normalisering av det politiske liv». Avtalen forplikter også Podemos til sosiale innstramminger, anslått til rundt € 10 milliarder i henhold til kravene fra EU, for å oppnå «skattemessig rettferdighet og balanserte budsjetter».

Som WSWS har advart for innebærer løftene fra PSOE og Podemos om å innføre «sosial fred» i Catalonia en intensivert represjon i Catalonia, som del av styringsklassens bredere kampanje for å bygge et autoritært regime.

Podemos’ partileder Pablo Iglesias taler mens Spanias vaktmesterminister Pedro Sanchez ser på, etter at de hadde signert en avtale i parlamentet i Madrid, Spania, tirsdag den 12. november 2019. [Foto: AP Photo/Paul White]

Quim Torra, Catalonias regionpremier, sto i forrige uke overfor anklager om «ulydighet» for ikke å ha etterfulgt en ordre fra Den sentrale valgkommisjonen om å fjerne et banner til støtte for fengslede katalanske ledere fra balkongen på det katalanske regjeringspalasset. Torra innrømmet at han nektet å adlyde ordren, og argumenterte med at valgstyret «ikke hadde noen rett til å gi en slik ordre», og la til at «å overholde en ulovlig ordre er umulig».

Rettsaken har blitt hurtigsporet, i et forsøk på å bannlyse Torra fra embetet. Med Torras egne ord: «Jeg utfordret [Den sentrale valg-] kommisjonens brev. Disse utfordringene pågår nå i Høyesterett. Det overrasker meg at vi nå holder denne rettssaken, enda før den andre rettsprosedyren er fullført. Men noen ganger fungerer rettsvesenet veldig raskt, og andre ganger, ikke i det hele tatt.»

Torra besvarte spørsmål bare via sin advokat, for å meddele at han ikke ville respondere på den offentlige påtaletjenesten eller det fascistiske partiet Vox, som har fremmet sine egne private anklager. Torra sa han ikke ville besvare et «frankist-parti». Dommeren avbrøt for å forsvare Vox, og fordømte «fremvisninger av krenkende eller diskvalifiserende formuleringer om partene» i rettssalen, og snerret: «Jeg vil ikke tillate slike diskvalifieringer». Vox er dokumentert for sin støtte for Francisco Francos fascistkupp i 1936, for hans handlinger under borgerkrigen fra 1936 til 1939 og for frankist-regimet fra 1939 til 1978.

Madrid prøver å få fjernet regionalpremieren fra embetet. Det ville gjøre Torra til den tredje regionpremieren som blir forbudt å inneha et offentlig verv, etter hans to forgjengere Artur Mas og Carles Puigdemont. Torra ville imidlertid være den første som ble bannlyst fra offentlige verv mens han fortsatt er ved makten.

Saken vil etter all sannsynlighet ende i høyesteretten, den samme domstolen som dømte ni katalanske aktivister og politikere til mellom 9 og 13 år i fengsel, for falske anklager om «oppvigleri». Høyesterett vil derfor i praksis ha muligheten til å avgjøre valgkalenderen i Catalonia, ettersom fjerningen av Torra ville utløse umiddelbare valg. Det ville i tilfelle være andre gang et valg blir avholdt i Catalonia uten å være innkalt av regionalpremieren, slik det lovmessig er fastlagt.

Anklagene mot Torra representerer et ytterligere skyv fra styringsklassen for å avvise de demokratiske konsesjonene innvilget etter general Francisco Francos død i 1975. Under Overgangen til parlamentarisk styre [‘la transición’] sa Madrid-etablissementet seg enig i å innvilge betydelige innrømmelser til de regionale borgerskapene, for å sikre deres lojalitet til det sentrale statsapparatet. De katalanske nasjonalistene ble innvilget et visst nivå av selvstyre, og det katalanske språket ble tillatt bred og offentlig anvendelse. Til gjengjeld sa det katalanske borgerskapet seg enig i at de ikke skulle søke en separasjon og at de ville støtte Madrids løp for å komme inn i EU, innføre euro som nasjonal valuta, bli medlem av NATO og gjennomføre massive programmer for restrukturering, som forødet arbeiderklassen.

Et tiår etter Wall Street-krasjet i 2008, disintegrerer nå dette post-Overgangsregimet, der styringseliten vender tilbake til den autoritære politikken til frankist-regimet som Overgangen oppsto fra. PSOE og Podemos spiller en fundamental rolle i å legitimere og aktivt støtte denne prosessen og åpner dørene for fascistpartiet Vox, nå det tredje-størte partiet i det spanske parlamentet – Kongressen i Madrid.

I forrige uke kunngjorde lederen for den katalanske partiavdelingen av PSOE, Sosialistpartiet i Catalonia (PSC) ledet av Miquel Iceta, at de ville legge frem et forslag for en ny språkpolitikk for utdanningen i Catalonia, som inkluderer språkfordypning i katalansk. Systemet ble designet på 1980-tallet, etter fire tiår med Francos forbud mot det katalanske språket, og gjort til offisiell politikk siden 1992, og er basert på forrang for katalansk.

Polikkens uttalte mål var å unngå å segregere barn i henhold til det språket de anvender hjemme, og for å invitere til økt anvendelse av katalansk. Det ble vurdert å være det eneste systemet som kunne garantere at katalanske barn lærer både katalansk og spansk til relevant nivå. Tallrike studier viste at katalanske barn har nøyaktig samme nivå av skriftlig og muntlig forståelse og skriftlig kompetanse på spansk som gjennomsnittet for de andre spansktalende regionene.

Innen Catalonia fikk systemet bred støtte i befolkningen da det ble utformet, og faktisk vesentlig i de spansktalende arbeiderklassenabolagene sammensatt av migranter fra andre regioner av Spania. Det ble i vesentlig grad ansett å være et system som sikret likhet i utdanningen. I løpet av årene oppsto det en minoritetsopposisjon da det ble tydeligere at de katalanske nasjonalistene hadde som mål å bruke politikken til støtte for å fremme katalansk nasjonalisme.

Det faktum at PSC, som i flere tiår har støttet fordypningssystemet og var hovedfaktor for å gi det et legitimitetsnivå i de hovedsakelig spansktalende arbeiderklasseområdene i Catalonia, nå reviderer denne politikken, er signifikant. Det viser at sosialdemokratene, støttet av Podemos, aktivt støtter kampanjen til de høyreekstreme kreftene som målretter katalanske institusjoner og språket, som del av en bredere respresjonspolitikk i Catalonia.

Undertrykkingen i Catalonia nyter ikke folkelig støtte. Ifølge de nylige meningsmålingene utført av Catalan Center d’Estudis d’Opinió (CEO), ønsker 68 prosent av spaniere dialog mellom den katalanske og den spanske regjeringen for å løse den katalanske krisen. Bare 23,4 prosent av spaniere forsvarer sentralregjeringens «harde linje».

Over to år etter utbruddet av den katalanske krisen, og som WSWS advarte, har den antikatalanske kampanjen vist seg å være et forsøk fra styringsklassen på å forflytte politikken til høyre, for å motvirke voksende sosial harme over ulikhet etter et tiår med EU-innstramminger. Kampanjen er, i siste instans, innrettet på å bygge et politi-stat-regime som har den tiltakende militansen i arbeiderklassen som sitt hovedmål.

Opposisjon kan imidlertid ikke mønstres under regjeringspartier som PSOE og Podemos, som støtter kampanjen, eller for den del under de katalanske nasjonalistene, som selv er dypt knyttet til PSOE og jobber politisk med partiet.

Det katalansk separatistpartiet ERC – Det republikanske Venstre i Catalonia – holder med sine 13 seter i det spanske parlamentet, makten for å by PSOE-Podemos-koalisjonen det nødvendige parlamentarisk flertall, og dermed innsette den ved makten. ERC er derfor i samtaler med PSOE. Det kravet de for tiden fremmer som en forutsetning for å støtte PSOE er et tåkete forslag om «å skape et forhandlingsbord mellom den spanske og den katalanske regjeringen, uten vilkår eller vetoer».

PSOE har ofte gjentatt at de ikke vil vurdere noe som helst forslag om endringer som er «utenfor den spanske konstitusjonenen», som en måte å rettferdiggjøre den fortsatt undertrykkende politikken i regionen. På mandag konsulterte ERC sine medlemmer om hvilken stilling partiet bør innta i parlamentet.