Hundrevis på London-møte med krav om frihet for Julian Assange

Av våre reportere
2 December 2019

Hundrevis fylte St Pancras New Church i Euston torsdag kveld for et møte med krav om frihet for den fengslede WikiLeaks-grunnleggeren og journalisten Julian Assange.

Det hittil største møtet avholdt i London gjenspeiler voksende motstand mot den amerikanske regjeringens planer om å få utlevert og fengslet Assange for å ha eksponert krigsforbrytelser, illegal masseovervåkning og statskorrupsjon.

Under headingen «Free the Truth» inkluderte talerlista FNs spesialrapportør om tortur Nils Melzer, Storbritannias tidligere ambassadør Craig Murray og veterangravejournalisten John Pilger.

Panelet for møtet

En tilhørende kunstutstilling presenterte malerier, tegninger og skulpturer, og møtet ble åpnet med en klaverversjon av «And the Band Played Waltzing Matilda» – en av Assanges mest kjære melodier. Møtet var arrangert av akademikerne Deepa Driver og Iain Munro, med støtte fra Julian Assange Defense Committee.

Rap-artisten Lowkey begynte med å sitere ordene fra den fengslede Chartist-lederen Ernest Jones: «Fordi jeg forsøkte å utvide deres friheter, ble mine innskrenket. Fordi jeg prøvde å reise frihetens tempel for dere alle, ble jeg kastet inn i cella i et fengsel for forbrytere… Fordi jeg prøvde å gi stemme til sannheten, ble jeg dømt til taushet.» Lowkey forklarte at disse ordene var hentet fra en artikkel skrevet av Karl Marx i 1852 for New York Herald Tribune. Marx var da en politisk flyktning i London.

«Julian Assange blir ikke straffet for noe galt han har gjort. Han blir straffet for alt det riktige han har gjort,» sa Lowkey, til publikums applaus. Den brutale behandlingen av Assange er en «korsfestelse i langsom kino ... det de prøver å få korsfestet er sannheten.»

Lowkey

Lowkey fordømte hovedstrømsmedienes demonisering av Assange, og sa at deres journalister bare er «stenografer».

«De som har meldt seg med på denne demoniseringen av Julian Assange er som kalkunene som stemmer for jul [o. anm.: tradisjonell britisk julemiddag er kalkun]. Hvor mye profitt genererte dere av Julians tre millioner diplomatmeldinger, som WikiLeaks avslørte? ... I dag Julian Assange, i morgen dere.»

Fidel Narvaez, tidligere ekvadoriansk ambassaderåd i London, sa at Assange var «sammen med Chelsea Manning, den viktigste politiske fangen i verden i dag».

Beskyldningene mot Assange i Sverige var aldri troverdige, og etterforskningen hadde blitt «åpnet og lukket flere ganger enn ei kjøleskapdør». Assange blir «nektet sjansen til å forberede sitt forsvar tilstrekkelig, mot den heftigste forfølgelsen av en journalist hittil i dette århundre, som er en kraftfull grunn til å kreve en rettferdig juridisk prosess for Julian Assange.»

Narvaez sa: «Julians sak er også en presedens for institusjonen politisk asyl, fordi han, sammen med Edward Snowden var den viktigste politiske asylanten i verden.» Behandlingen av ham var et angrep på et lite land, Ecuador, fra noen av de mektigste nasjonene i verden.

Fidel Narvaez

«Ecuador hadde all suveren rett til å avgjøre om Julian Assange ble politisk forfulgt i 2012. For å beskytte ham mot den ondsinnede forfølgelsen av en storjury [Grand Jury i USA] ... som kan åpne en hemmelig etterforskning mot deg og tiltale deg etter hemmelige anklager, som bare vil bli bekjentgjort når du allerede er arrestert. Det var dette som skjedde med Julian Assange nå i april.»

«Denne storjuryen ønsker å få dømt en journalist til 175 års fengsel for å ha offentliggjort sann informasjon om krigsforbrytelser,» sa han. I årevis hadde verdens medier angrepet Assanges advarsler om eksistensen av en Grand Jury «som paranoia ... en unnskyldning for å unndra seg svensk lov og rett».

Lisa Longstaff

De forente nasjoner (FN) hadde besluttet at Assange ble utsatt for vilkårlig forvaring og at Storbritannia måtte løslate ham, og gi ham erstatning og oppreisning. Lenin Morenos regjering hadde «begått forbrytelsen å overlevere en politisk flyktning til de som forfulgte ham». Dette brøt det «hellige prinsippet om asyl».

Lisa Longstaff fra Women Against Rape talte til møtet. «Forfølgelsen av Julian Assange handler ikke om voldtekt. Det er den amerikanske regjeringen som gjør våpen av, og forvrenger voldtekt, for å straffe ham for WikiLeaks’ eksponeringer av krigsforbrytelser, voldtekt og tortur.»

«I 2010 og 2012 påpekte vi den uvanlige iveren lagt for dagen i måten Julian Assange ble forfulgt. Dette er ulikt enhver annen voldtektsetterforskning vi har sett noe sted ... I hans tilfelle var rettsprosessen korrumpert fra starten av.»

«Det fremkom bevis for at Storbritannia beordret Sverige til ikke å henlegge saken tildligere,» forklarte Longstaff, «så den er helt tydelig politisk motivert».

Longstaff sa: «Voldtekt og seksualbeskyldninger har blitt brukt til å forfølge en politisk agenda fra starten av, med den hensikt faktisk å skjule voldtekt, skjule tortur og skjule drap begått av staten. De er voldtektsutøverne, de er rasistene, de er morderne.»

Nils Melzer

Professor Nils Melzer fikk en langvarig stående applaus. Han forklarte at hans mandat som FNs spesialrapportør om tortur var å rapportere til stater når deres handlinger stred mot folkeretten. Han hadde antatt at undertegnerne for internasjonale rettigheter ville «handle i god tro».

«I min etterforskning fant jeg at dette ikke dreier seg om loven ... fordi hvis det dreide seg om loven, da ville ikke Julian Assange nå sitte i varetektsfengsel, anklaget for spionasje for å ha eksponert alvorlige misgjerninger fra staters side, inkludert krigsforbrytelser.»

Han forklarte at Assange ikke ville ha blitt dømt til 50 ukers fengsel for kausjonskrenkelse for å ha søkt og blitt innvilget politisk asyl, eller fått sitt asyl terminert og sitt statsborgerskap trukket tilbake av Ecuador uten forklaring, eller blitt fremstilt som en mistenkt voldtektsforbryter av Sverige gjennom mer enn ni år, uten at noen anklage noen gang ble fremmet.

Han ville ha vært innvilget retten til å forberede sitt forsvar og ville ikke vært varetektsfengslet i et høysikkerhetsfengsel, «under undertrykkende forhold med isolasjon og overvåkning», der han nå står overfor utlevering for en politisk overtredelse, som er i strid med britisk lov, «til et land der han vil bli utsatt for en politisert rettssak, med hemmelige bevis, bak lukkede dører, og står overfor en drakonisk straffedom som er ulovlig etter amerikansk lov og Det første endringstillegget, og overfor idømmelse til et supermax-fengsel for resten av livet».

Han understreket at Assanges forfølgelse «handler om å sette et eksempel, om å skremme andre journalister vekk, om å fremskaffe frykt, forhindre andre fra å følge eksemplet fra Julian Assange og WikiLeaks, og for å vise verden hva som skjer når du eksponerer misgjerninger fra statsmaktens side.»

Under sitt besøk hos Assange i Belmarsh Prison den 9. mai hadde han «funnet typiske bevis på en som har blitt utsatt for en lang periode med psykisk tortur,» forklarte Melzer. «Psykologisk tortur er ikke ‘lettere tortur’ [‘torture lite’]. «Psykologisk tortur tar sikte på å vrake og ødelegge personens personlighet og identitet ... for å få dem til å knekke.»

«Under vår medisinske vurdering var vi i stand til å bekrefte at denne mishandlingen allerede hadde hatt nevrologiske konsekvenser. Hvis den ikke blir brakt til opphør kan det ende med å få irreversible konsekvenser for det kardiovaskulære systemet og det nevrologiske systemet. Dette er ekstremt alvorlig ... I dag er jeg ekstremt bekymret for hans liv.»

Melzer hadde skrevet til Storbritannia, Sverige, USA og Ecuador for å presentere sine konklusjoner og bedt dem om å treffe presserende nødvendige tiltak for å lindre presset på Julian Assange og beskytte hans menneskerettigheter. Alle nektet å gjøre det: «Dersom de ikke lenger samarbeider med institusjonene som de har opprettet for å rapportere om deres samsvar med menneskerettighetene, da ser jeg bare en veldig dyster fremtid for oss og våre menneskerettigheter, og for våre barns rettigheter.»

Lissa Johnson

Den kliniske psykologen Lissa Johnson talte på vegne av de mer enn 60 leger og medisinere som har publisert et åpent brev der de oppfordrer om Assanges presserende overføring fra Belmarsh Prison til et sykehus med tertiæromsorg: «Dersom den britiske regjeringen ikke overholder disse legers råd vil det få svært alvorlige konsekvenser, inkludert at Julian Assange kan dø i fengsel.»

Johnson refererte funnene fra de medisinske ekspertene ledet av Nils Melzer, som undersøkte Assange inne i Belmarsh den 9. mai: «Julian viser tegn som er typiske for en som er utsatt for en forlenget periode med psykologisk tortur… legene vet at det er veldig fysisk alvorlig for Julians liv og overlevelse.»

Der hun påpekte offentlighetens respons på den verdensomspennende mediedekningen av legenes åpne brev, observerte hun: «Det er mye mer offentlig støtte for Julian enn det medienes sensur og antagonisme mot ham antyder.»

«Mens institusjoner svikter oss, mens myndigheter svikter oss, mens domstolene svikter oss, er det her ei gruppe mennesker som i løpet av noen uker fikk dette brevet sammen. Jeg tror det er her presset og endringen vil komme fra.»

Craig Murray

Craig Murray, Storbritannias tidligere ambassadør til Usbekistan, innledet sine bemerkninger med å påpeke møtestedets fantastiske innredning. Bak i kirka var monumenter reist for å hedre disse familiene – Burnleys of Barbados, Beale-familien av Canton, Page-familien av Bombay – som donerte midler til å bygge kirka, og som utvilsomt var involvert i slave- og opiumshandelen.

«Denne bygningen er som Det britiske etablissement selv – på overflaten vakkert, solid og harmonisk, men på innsiden forvorpent og korrupt til kjernen.»

«Vi er vitner til ulovligheter i behandlingen av Julian Assange. Misaktelsen av rettferdig prosess fra det britiske rettssystemets side i løpet av det siste tiåret har vært absolutt utrolig,» fortalte Murray. «Det er ingen lovlighet, det er ingen rettferdighet.»

«Det er ikke bare at han er offeret for tortur. Det er ikke bare at hans liv står på spill. Det er ikke bare at vi trenger å redde ham fra denne fryktelige urettferdigheten. Vi ønsker også å redde ham fordi verden trenger en Julian Assange, som sitt symbol på motstand!»

Mark Curtis

Historiker, forfatter og journalist Mark Curtis sa til publikum: «Julian har støtte over hele verden.» Han foreslo aksjoner som folk kunne utføre for å slåss for Assanges frihet, med utgangspunkt i informasjon tilgjengelig på nettstedet defend.wikileaks.org. «Det er klart at det ikke er noe poeng i å stole på etablissementsmediene, ikke med mindre du vil hjernevaske deg selv.»

Curtis angrep «propaganda-tropene» som blir anvendt av mediene mot Assange – at han er en «voldtektsutøver», en «russisk eiendel», en «tilhenger av Trump» – og hentet som eksempel frem Guardians fabrikasjon fra november 2018 om at Trumps advokat Paul Manafort hadde møter med Assange i den ekvadorianske ambassaden.

Han oppfordret til massivt trykk på menneskerettighetsorganisasjoner for aktivt å forsvare Assange, og pekte på Amnesty Internationals avvisning av å utpeke Assange som en «samvittighetsfange». Han oppfordret britiske parlamentsmedlemmer om å følge eksempelet satt av den tidligere Labour-MP Chris Williamson som har ført offentlig kampanje for Assanges forsvar.

Publikum ga høylytt ovasjon for den to-ganger-suspenderte Labour-MP-en, som var til stede, og som meldte seg ut av partiet denne måneden etter at partiet nektet å støtte ham som kandidat for valgkretsen Derby North. Curtis forklarte at bare fire MP-er hadde undertegnet et tidligere forslag fremmet av Williamson til forsvar for Assange. (Hverken Labour-leder Jeremy Corbyn eller skyggeinnenriksminister Diane Abbott signerte dette forslaget).

«Dette er de menneskene som er ment å representere oss, og holde regjeringsmyndighetene til ansvar. Jeg vet at jeg forveksler Storbritannia med et demokrati ... I vårt system, som vi ser tydelig og klart i dette tilfellet, har loven blitt satt opp-ned, mediene er en plattform for eliten og den politiske klassen er et vedheng av den utøvende myndigheten. Det er derfor vi som vanlige mennesker trenger å gå til handling i disse saksanliggendene.»

Han formante publikum til å bli involvert i gressrotorganisasjoner som Julian Assange Defense Committee, og til å delta på eventer som blir arrangert i ukene fremover, «som kulminerer med en global protestdag i februar, når utleveringshøringen skal holdes».

Den siste taleren, den australske journalisten John Pilger, fortalte publikum at han hadde besøkt Assange i Belmarsh Prison tidligere på dagen. Han beskrev sitt besøk med Julian og det drakoniske sikkerhetsregimet inne i fengselet, for besøkende og innsatte. En transkripsjon av Pilgers rapport er publisert separat.