USA forbereder utplassering av tusenvis flere tropper mot Iran

Av Bill Van Auken
7 December 2019

Pentagon meldte på torsdag en serie motstridende responser til en rapport i Wall Street Journal som refererte til ikke-navngitte amerikanske embetsrepresentanter om at Trump-administrasjonen vurderer utplassering av ytterligere 14 000 tropper til Persiabukta, i tillegg til flere titalls krigsskip. Det ville effektivt sett doble antallet ekstrapersonell sendt inn i regionen siden Washington i mai startet en stor militæroppbygging mot Iran.

Ei talskvinne fra Pentagon sendt først ut en tweet hvor hun erklærte at «rapporteringen er feil. USA vurderer ikke å sende 14 000 ekstra tropper til Midtøsten.»

På torsdag fortalte imidlertid John Rood, en sivil tredjenivå embetsfunksjonær i forsvarsdepartementet, til et panel i Senatet at administrasjonen faktisk diskuterer en større ny utplassering av tropper til regionen, men han avsto fra å oppgi noe antall.

Amerikanske tropper utplasserte i Midtøsten [Foto: US Army fra 1.st Lt. Jesse Glenn]

«Vi har ikke truffet noen avgjørelse enda,» sa Rood til senatskomitéen for de væpnede tjenester. «Basert på det vi ser ... er det mulig vi ville trenge å justere vår styrkefremtoning. Jeg tror det ville være et forsvarlig skritt, avhengig av hva vi observerer, for vårt mål er å avskrekke iransk aggresjon.»

Samtidig som han sa det ikke er tatt noen beslutning om å utplassere ytterligere 14 000 tropper til regionen, erkjente han at en økning var oppe til vurdering men som ville omfatte færre enn 14 000. «Vi vurderer trusselsituasjonene,» sa han. «Vi må gjøre dynamiske justeringer av vår holdning.»

Diskusjonen om en vesentlig amerikansk militæropptrapping i Persiabukta har blitt ledsaget av en jevn trommevirvel av rapporter lekket av ikke-navngitte amerikanske militær- og etterretningsfunksjonærer til de store mediene, som hevder iranske «trusler» mot USA og landets allierte i regionen: den høyreorienterte israelske regjeringen, Saudi-Arabias despotiske monarki og de andre olje-sjeikdømmene i Persiagulfen.

Dette inkluderer påstander om at Iran har lagret et arsenal av skjulte kortdistanse ballistiske missiler i Irak, som noen rapporter har understreket kan nå frem til Jerusalem fra utkantene av Bagdad. Påstanden er også fremsatt at disse missilene kunne være målrettet mot amerikanske militærbaser i regionen.

Som en understrekning av den tverrpartipolitiske karakteren av det amerikanske krigspådrivet mot Iran var Elissa Slotkin [engelsk tekst] en av de vesentlige kildene for en New York Times-artikkel på onsdag som promoterte denne uberettigede påstanden. Hun er førsteperioderepresentant fra Michigan i Kongressen for demokratene, og avtjente tre runder som CIA-operatør i Bagdad, både under administrasjonene til George W. Bush og Obama. «Folk legger ikke nok vekt på at Iran det siste året har lagret ballistiske missiler i Irak, med evnen til å projisere vold mot regionen,» sa hun til Times.

Dette etterfulgte en CNN-beretning på tirsdag, som refererte ikke-navngitte funksjonærer fra Pentagon og Trump-administrasjonen, og som hevdet at det eksisterte «fersk etterretning om en potensiell iransk trussel mot amerikanske styrker og interesser i Midtøsten,» mens de ikke ga noen detaljer om denne angivelige etterretningsinformasjonen.

Fjernsynsnyhetsnettverket rapporterte at «embetsrepresentantene ikke ville si i hvilket format etterretningsinformasjonen eksisterer ... Men i løpet av de siste ukene har det vært forflytninger av iranske styrker og våpen, som USA er bekymret for at settes på plass for et potensielt angrep, dersom det blir beordret av det iranske regimet.»

Dette er kombinert med påstander om at den amerikanske marinen avskjærte et skip som førte deler for ballistiske missiler til huthi-opprørerne som slåss mot USA-støttede saudi-styrker i Jemen, sammen med gjentatte uttalelser fra general Kenneth McKenzie, sjefen for CENTCOM – den amerikanske sentralkommandoen – om at et iransk angrep er nært forestående, og at USA trenger flere styrker i regionen.

Denne samordnede propagandakampanjen, som er godt hjulpet og tilrettelagt av foretaksmediene, peker på en økende fare for at Washington forbereder seg på å iverksette en angrepskrig mot Iran under forhold der den mener regjeringen har blitt svekket av en serie voldelige protester som rystet landet i forrige måned, utløst av hevingen av bensinpriser.

Betingelsene for disse urolighetene har i hovedsak blitt skapt av de uopphørlige bestrebelsene fra amerikansk imperialisme på å få drevet iranske oljeeksporter ned til null, og med det få fratatt landet den desidert største kilden til dets inntekter. Det er heller ingen tvil om at agenter for amerikansk imperialisme og deres allierte har vært aktive i oppildningen til voldshandlinger. Disse betingelsene har imidlertid blitt forverret av politikken ført av Irans kapitalistregjering, som har forsøkt å forskyve byrden av krisen over på arbeiderklassens rygg, mens de bestreber seg på å manøvrere for en slags innordning med de vesentlige stormaktene.

USA har allerede utplassert mellom 60 000 og 80 000 tropper i regionen, og har omringer Iran med militærbaser. Senest i forrige måned sendte Pentagon hangarskipet USS Abraham Lincoln med tilhørende gruppe krigskip fra Det arabiske hav og inn i Persiabukta, der krigsskipene gikk til havn i Bahrain, tvers overfor det sentrale Iran.

En måned tidligere kunngjorde Trump-administrasjonen utplasseringen av ytterligere 3 000 amerikanske tropper til Saudi-Arabia – som Det hvite hus hevdet det saudiske monarkiet betalte for – i tillegg til to kampflyskvadroner og ekstra missilforsvarsbatterier. Påskuddet for utplasseringen var missilødeleggelsen av saudisk oljeinfrastruktur som Jemens huthi-opprørere hevdet å ha avfyrt.

For alt av Trumps demagogi om å avslutte Washingtons «uendelige kriger», er det nå flere tropper utplassert i Midtøsten og Afghanistan enn før han tiltrådte, og faren for en langt større forbrytelse tiltar stadig.

Mark Esper, USAs forsvarsminister, avklarte onsdag at den permanente amerikanske tilstedeværelsen i Syria er satt til å være 600 – bare 40 prosent færre enn de 1 000 som var utplassert der da Trump kunngjorde at han trakk alle amerikanske styrker ut av landet. Esper fortalte nyhetsbyrået Reuters at han hadde myndighet til å «skru opp litt» når det gjelder antallet tropper. Mens Trump har hevdet at han har etterlatt troppene der for å «ta oljen», er deres strategiske formål å motvirke både iransk og russisk innflytelse i landet.

Samtidig har også de europeiske stormaktene meldt seg med, som har hevdet å opponere mot Trump-administrasjonens ensidige oppheving av atomtraktaten fra 2015 mellom Iran og verdens stormakter, etterfulgt av innføringen av «maksimaltrykk»-sanksjoner, som er ensbetydende med en krigstilstand.

Frankrikes, Tysklands og Storbritannias ambassadører til FN sendte onsdag et felles brev til FNs generalsekretær hvor de anklager Iran for å utvikle «kjernefysiske ballistiske missiler», som de hevder er «inkonsistent» med FN-resolusjonen som støtter atomtraktaten fra 2015, som er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA).

JCOA-avtalen nevnte ikke Irans ballistiske program, mens FNs sikkerhetsråds resolusjon som støttet JCPOA-avtalen bare advarte mot at Iran skulle utvikle missiler designet for å kunne levere atomvåpen. Iran har alltid benektet enhver intensjon om å skaffe seg et atomvåpen.

Trump-administrasjonen har siden den skrotet JCPOA-avtalen i mai i fjor krevd at Iran må oppgi sitt ballistiske missilprogram, sammen med alle sine atomanlegg, som ledd i en generell underkastelse for USAs herredømme over landet, og hele den energirike og strategisk viktige regionen.

Irans utenriksminister Javad Zarif meldte en skarp respons til de tre europeiske stormaktene, og erklærte at deres fokus på landets ballistiske missilprogram representerte et «desperat bedrageri» utformet for å «dekke over deres elendige inkompetanse til å oppfylle bare et minimum av deres egne #JCPOA-forpliktelser.»

De europeiske stormaktene har ikke oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen, som er å normalisere økonomiske relasjoner og handelsforbindelser med Iran, og var det viktigste insentivet for at Teheran inngikk avtalen. I stedet har de bøyd seg for det amerikanske sanksjonsregimet som nå kveler landet og driver stadig større deler av befolkningen ut i desperat fattigdom. Systemet de har satt opp som et instrument til støtte for handelsutveksling (Instex), angivelig for å omgå amerikanske sanksjoner mot Irans salg av olje og innkjøp av produkter, ved å unngå en veksling i dollar, har enda ikke besørget noen transaksjoner.

Ikke mindre rovdyrakige enn Washington lukter også de europeiske stormaktene blod i-og-med den utdypende økonomiske krisen og den sosiale uroen som Irans borgerlig-geistlige regime står overfor, og de prøver å posisjonere seg for å delta i enhver imperialistisk oppdeling av Iran og hele den oljeproduserende regionen Midtøsten. En slik nyomfordeling av krigsbytte utgjør imidlertid en fare for en regionsdekkende krig, og til-og-med en verdenskrig.