Tidligere sjef for tysk hemmelig etterretning publiserer fascistmanifest

Av Sozialistische Gleichheitspartei (SGP)
9 December 2019

Hans-Georg Maaßen, fra 2012 til 2018 president for Tysklands hemmelige etterretningstjeneste BfV [Bundesamt für Verfassungsschutz], Forbundskontoret for beskyttelse av forfatningen, som er benevnelsen for innenlandsetterretning, har publisert en artikkel i det høyreorienterte sveitsiske magasinet Die Weltwoche som bare kan beskrives som et fascistmanifest. Die Weltwoche er det uoffisielle husorganet til det høyrepopulistiske antiimmigrantpartiet Sveitsisk folkeparti (SVP) [Schweitzerische Volkspartei]. Roger Köppel, som har ledet avisa siden 2001, er SVP-representant i det sveitsiske parlamentet.

Maaßen advarer i en tekst med tittelen «Tyskland trenger en kursendring» for at «Tysklands fremtid, og vårt demokratis stabilitet» er truet av «sosialisme». De vesttyske elitene undervurderte for tretti år siden «farene ved sosialistisk ideologi», skriver han. «I gjenforeningens eufori antok de at sosialismen var beseiret og at motstanderen strakk sine våpen. Det var etter mitt syn en naiv formening, som det ikke var noen berettigelse for.»

Maaßen rettferdiggjør sin advarsel med ei liste på ti punkter som er som den var tatt direkte fra programmet til det høyreorienterte ekstremistpartiet Alternative für Deutschland (AfD). Han nevner ikke faren fra høyresiden én eneste gang. For den tidligere sjefen for den hemmelige etterretningen representerer ikke styrkingen av ytrehøyrepartiet AfD, drapene begått av den høyreorienterte terroristgruppa Nasjonal-Sosialistisk Undergrunn (NSU), drapet på Kassels distriktspresident Walter Lübcke, angrepet på en synagoge i Halle, høyreorienterte nettverk i politiet og de væpnede styrker, og dødstruslene mot jøder, menneskerettighetsaktivister, advokater og politikere noen trussel eller fare for demokratiet.

I stedet avslutter han sin tekst med en knapt tilslørt oppfordring til dannelsen av en fascistbevegelse. «Vi må være modigere, og vi må mobilisere borgerne,» skriver han.

Verfassungsschutz’ angrep på SGP

Maaßen har forfattet en tekst som bekrefter alt vi sa om betydningen av Verfassungsschutz’ målretting av Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti]. Som BfV-president hadde Maaßen det direkte ansvar for klassifiseringen av SGP som et «venstreorientert ekstremistparti» og et «observasjonobjekt» i 2017-rapporten fra Verfassungsschutz.

Vi advarte den gangen for at dette angrepet på SGP var rettet mot «enhver sosialistisk kritikk av kapitalismen og dens konsekvenser», og at det hadde grunnlag i tradisjonen for undertrykking av sosialistbevegelser, fra Bismarcks antisosialistlover til Det tredje rikes ødeleggelse av Det tyske kommunistpartiet (KPD) og Det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD).

Verfassungsschutz uttalte eksplisitt at SGP forfølger sine aktiviteter med lovlige midler og anklaget ikke partiet for noen illegale eller voldelige handlinger. Den eneste begrunnelsen for å inkludere SGP i BfV-rapporten var partiets sosialistiske program. Verfassungsschutz erklærte «tale for et demokratisk, egalitært og sosialistisk samfunn», «agitasjonen mot såkalt ‘imperialisme’ og ‘militarisme’» og «tenkning i klassekategorier» og «troen på uforsonlig motsatte klasser», for å være forfatningsstridig.

I sin Weltwoche-tekst fordømmer nå Maaßen enhver som baserer seg på sosialisme, til-og-med på den mest tangentielle måte, og erklærer enhver som ikke feirer gjenforeningen og tysk imperialisme med flaggsvingende nasjonalisme, som en trussel og fare for Tysklands fremtid. Han utelater ikke engang SPD og Die Linke [Venstrepartiet] fra sin kritikk.

Han beskylder SPD for å ha gjort for lite for å oppnå tysk gjenforening for 30 år siden. «De vesttyske intellektuelle og venstresidens politikere skvatt tilbake i skrekk da tyskerne i DDR begynte å rope ‘Vi er ett folk’ i begynnelsen av 1990,» skriver han. «Det venstreorienterte etablissementet ga ikke bare opp på gjenforening, men var ikke lenger beredt til å slåss for Forbundsrepublikkens verdier. Etter mitt syn er dette et den tyske venstresidens mørkeste kapitler, og for sosialdemokratene spesielt.»

Maaßen hevder at Die Linke har blitt «uforklarlig trivialisert i den offentlig diskursen». I virkeligheten har «SED (DDR/Øst-Tysklands tidligere stalinistiske regjeringsparti), som i dag kaller seg Die Linke, nyter en forbløffende kontinuitet både i partiets ideologi og personell fra SED-diktaturet.»

Maaßen vet meget vel at ingenting av dette er sant. I løpet av sin 27-år-lange karriere i innenriksdepartementet jobbet han tett med SPD og Die Linke, og lærte å verdsette dem som bærebjelker for den borgerlige orden. Han angriper disse partiene som erstatninger for en langt mer alvorlig trussel. Den tidligere etterretningssjefen tyr til den kalde krigens antikommunistiske retorikk for å bane vei for en fascistbevegelse i stand til å intimidere og nådeløst undertrykke voksende opposisjon innenfra arbeiderklassen og fra ungdommen.

Med sin referanse til den «sosialistiske ideologis undervurderte trussel», mener han den voksende interessen for sosialistiske ideer blant arbeidere og unge mennesker, deres opposisjon mot kapitalisme, militarisme og høyreorientert ekstremisme, og deres villighet til å ta til gatene for å oppnå sine mål. Han frykter at SGP, den tyske seksjonen av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI), som har forsvart marxistisk sosialisme mot både kapitalisme og stalinisme, skal vinne gehør blant dem.

Maaßen og storkoalisjonen

Maaßen er på ingen måte en isolert figur som har gått fra konseptene. Han ble utnevnt til presidentskap for Verfassungsschutz i august 2012 fordi han var velkjent for sine høyreorienterte politiske synspunkter.

Juristen hadde siden 1991 hatt en høytflyvende karriere i innenriksdepartementet, etter å ha sikret seg forfremmelser under ministre fra Den kristelig-demokratiske union (CDU), Den kristelig-sosiale union (CSU) og fra SPD. Allerede i sin doktorgradsavhandling fra 1997, med tittelen «Asylsøkeres rettslige posisjon i folkeretten», argumenterte Maaßen for en ekstremt restriktiv flyktningepolitikk. Under SPDs innenriksminister Otto Schily sørget han for at Murat Kurnaz, som opprinnelig var fra Bremen, ikke fikk vende tilbake til Tyskland, og tvang ham derved til å forbli innesperret uten siktelse i den amerikanske fangeleiren Guantanamo Bay.

Han ble så utnevnt til president for Verfassungsschutz for å dekke over organisasjonens tette bånd til voldelige nynazistnettverk. Kort tid før Maaßens utnevnelse brøt nyheter om de ti rasistiske drapene og tallrike bombeangrep og bankran utført fra 2000 til 2007 av det høyreorienterte terroristiske NSU, rett under nesa på Verfassungsschutz. Minst 12 informanter for spionasjeagenturet hadde tette bånd til NSUs supportere, men alle hevdet at de ikke hadde lagt merke til noe som helst.

Maaßen påtok seg oppgaven med å forsvare og opprettholde dette vidtrekkende nettverket av spioner, som han også klarte å gjøre. Stephan E., som den 2. juni i år skjøt og drepte Kassels distriktspresident Walter Lübcke, var del av det samme høyreekstreme nettverket som NSU, og var i likhet med NSU i nær kontakt med Verfassungsschutz’ informanter.

Maaßens sympati for AfD og hans bånd til partiet var godt kjent før storkoalisjonens motvillige beslutning om å sende ham ut i førtidspensjonering i fjor. Rollen han og Verfassungsschutz spilte, og fortsetter å spille for fremveksten av AfD, understreker at dette høyreekstreme partiets vekst er et resultat av en konspirasjon innen styringseliten. «Det kan ikke tolkes og forstås uten å analysere regjeringen, statsapparatet, de politiske partiene, mediene og ideologene ved universitetene,» skrev SGPs nestleder Christoph Vandreier i boka «Hvorfor er de tilbake?»

Maaßen møtte ledende medlemmer av AfD gjentatte ganger for hemmelige samtaler, mens han var Verfassungsschutz-president. Men dette forhindret ikke hans karriere. Da han forsvarte de høyreekstreme opptøyene i Chemnitz høsten 2018, ønsket innenriksminister Horst Seehofer (CSU) og den gangen SPD-leder Andrea Nahles, til-og-med å forfremme ham til en høyere stilling innen innenriksdepartementet. Først etter at han fordømte sin egen regjering på et møte mellom europeiske etterretningsagenturer i Warszawa, ble han sendt ut i førtidspensjonering.

Dette forandret imidlertid ikke Verfassungsschutz-rollen det aller minste. Tildekkingen av de nære forbindelsene mellom høyreekstreme krefter og sikkerhetsagenturene videreføres under Maaßens etterfølger Thomas Haldenwang fra CDU. Den siste utgaven av Verfassungsschutz-rapporten omtaler nok en gang SGP som et venstreorientert ekstremistparti, mens AfD og partiets ytrehøyreperiferi, deriblant Pegida, Björn Höckes fraksjon «Vingen» innen AfD, og magasinene Kompakt og Junge Freiheit, blir sympatisk refererte til som angivelige mål for såkalte «venstreorienterte ekstremister».

Maaßen som en høyreekstrem agitator

Siden han ble sendt ut i førtidspensjonering med en betydelig statspensjon, har Maaßen gjentatte ganger dukket opp i offentligheten som en ytrehøyreagitator. Han opprettholder sitt medlemskap i CDU, der han representerer hardt-høyre «Verdi-unionen». Men hans politiske perspektiver skiller seg lite fra AfDs, som han bestreber seg på å få kollaborert med. Under valgkampanjene for delstatsvalgene i Sachsen og Thüringen ble han hyllet av AfD- og Pegida-medlemmer under sine opptredener.

De ti punktene han lister opp i Die Weltwoche for å berettige sin advarsel om sosialismetrusselen er også rein AfD-propaganda. Maaßen hevder for eksempel at «ytringsfrihet ikke lenger er garantert i Tyskland», fordi man «ikke kan si noe vondt om utlendinger uten umiddelbart å bli fordømt som en rasist». Han klager over angivelige venstre-lenende medier, «Et stort flertall av tyske journalister sympatiserer med venstreorienterte partier, mens fordelingen blant vanlige borgere ser veldig annerledes ut.»

Den tidligere presidenten for den hemmelige etterretningstjenesten fordømmer dreiningen i retning av fornybare energikilder som å miste grepet på virkeligheten og som en «religiøs spiritisme». Maaßen fordømmer som en «moralisering av politikken» enhver politikk basert på moralske kategorier som «filantropi, humanisme, å stå opp mot hat, ondskap, og så videre». «Samfunnet må nok-en-gang vende tilbake til politikkens og lovens styre, og begrense moraliteten til en privat affære, der den hører hjemme,» legger han til.

Maaßen angriper også den tyske regjeringens «asyl- og sikkerhetspolitiske retningslinjer» for å spre frykt, fordi de får folk til å føle «at de ikke er herre i sitt eget hus». Integreringen av 2 millioner asylsøkere har «stort sett isolert Tyskland i Europa», «bidratt til splittelsen av Europa», og har resultert i «kriminalitet og terrorisme».

Maaßen klager over at «politiske opponenter» blir «behandlet som fiender som ikke får lov til å ytre seg, som man ikke har lov til å ha kontakt med, som kan ekskluderes, stigmatiseres, isoleres og diskrediteres». Hans ide om «politiske opponenter» omfatter bare høyreorienterte ekstremister. Han ønsker derimot å sensurere venstreorienterte eller liberale synspunkter. Videre uttrykker han «den berettigede bekymringen for at ideologi undervises på skoler, enten angående klima eller flyktningepolitikk».

Artikkelen understreker nok en gang hvorfor Verfassungsschutz inkluderte SGP på si liste over antikonstitusjonelle organisasjoner. Maaßen synes det er «skremmende og skammelig at universitetsprofessoratet lar kolleger med synspunkter utenfor den venstreorienterte politiske hovedstrømmen knebles av venstreorienterte ekstremiststudenter, og at universitetsledelsen slår i uskyld ut med armene, mens de som er målrettet må stå igjen alene å konfrontere en venstreorientert mobb.»

Maaßen nevner ikke navn men han refererer åpenbart til den høyreorienterte ekstremisten og Berlin-baserte historikeren Jörg Baberowski. SGP og partiets ungdomsorganisasjon IYSSE [International Youth and Students for Social Equality], fordømte Baberowski offentlig i 2014 fordi han støttet nazi-apologeten Ernst Nolte i Der Spiegel, og hevdet at Hitler «ikke var ondskapsfull». Vi advarte for at denne berettigelsen for nazistenes forbrytelser var nært knyttet til regjeringens bestrebelser på å få avsluttet det den kalte tiår med tysk militær tilbakeholdenhet. Vi skrev: «Gjenopplivingen av tysk militarisme krever en ny historiefortolkning som bagatelliserer nazi-æraens forbrytelser.»

Forsvar for Baberowski har siden den gang blitt et sentralelement for alle som tar til orde for gjenopplivingen av tysk militarisme. Administrasjonsledelsen ved Humboldt Universitet, ei rekke professorer og praktisk talt alle mediene har støttet den høyreorienterte ekstremisten Baberowski og de slapp løs en aggressiv kampanje målrettet mot SGP. I mellomtiden fortsatte Baberowski å agitere mot flyktninger gjennom alle mediekanaler, og en domstol slo fast at det var legitimt å beskrive ham som en høyreorientert ekstremist.

SGP og IYSSE vant imidlertid bred støtte blant studenter. Mange organer for studentrepresentasjon vedtok resolusjoner mot den høyreorienterte ekstremistprofessoren. Studentene opplever nå også selv hvordan enhver kritikk av høyreorientert ekstremisme undertrykkes ved universitetene. Studenter i Hamburg erfarte nylig dette da de protesterte mot gjenkomsten til universitetet av AfD-grunnleggeren Berndt Lucke.

Støtt SGPs søksmål mot Verfassungsschutz

Maaßens fascistmanifest setter nytt lys på ytrehøyre-konspirasjonen innen den tyske staten og sikkerhetsapparatet. Som vi har sett er ikke de reaksjonære synspunktene han nå brer ut i husorganet til et av Europas største høyreorienterte populistpartier bare en ny utvikling. Ikke desto mindre ble han forfremmet av CDU, CSU og SPD, og betrodd å lede det sentrale innenlandske etterretningsagenturet.

Årsaken til dette er å finne i grunnleggende endringer i kapitalistsamfunnet. Den dramatiske polariseringen av samfunnet mellom rike og fattige, og fremveksten av handelskriger og konflikter mellom stormaktene, har ødelagt grunnlaget for de sosiale og politiske kompromissene som preget Europa i etterkrigstiden. Styringselitene rundt om i verden responderer ved å forflytte seg stadig lenger til høyre. De forbereder nye kriger og utvikler nye former for autoritært styre. Fremveksten av Donald Trump i USA, Jair Bolsonaro i Brasil, og Viktor Orban i Ungarn er bare de mest tydelige uttrykk for denne trenden.

I Tyskland har den tredje storkoalisjonen under kansler Angela Merkel vedtatt det mest høyreorienterte programmet siden grunnleggingen av Den tyske forbundsrepublikken (BRD). Militærbudsjettet blir hevet til minst € 70 milliarder innen 2024, flyktningepolitikken følger linja til AfD, og politiets overvåkningsapparat har blitt utvidet og styrket. Dette er måten regjeringen forbereder seg på å undertrykke opposisjon mot militarisme og en voksende klassekamp, som utvikler seg som et resultat av immanente masseoppsigelser i bilindustrien, forferdelige arbeidsbetingelser i privat og offentlig sektor, heving av husleier og veksten av fattigdom.

Kampen mot ytrehøyrefaren må videreføres på grunnlag av denne forståelsen. Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) og de internasjonale søsterpartiene (Socialist Euality Parties) er den eneste politiske tendensen som standhaftig motsetter seg denne forflytningen til høyre. SGPs søksmål mot Verfassungsschutz er et viktig skritt i å motsette seg den høyreorienterte konspirasjonen i statsapparatet. Vi oppfordrer WSWS-lesere til å støtte oss i denne kampen.

Vi baserer vår kamp mot fascisme, sosial ulikhet og krig på mobiliseringen av arbeiderklassen på et sosialistisk program. Kapitalistkrisen produserer ikke bare styringselitens forflytning til høyre, men bringer også arbeiderklassen tilbake på verdenshistoriens scene som en mektig sosial kraft, som det tiltakende antallet streiker og masseprotester over hele kloden har vist. Men disse bevegelsene trenger et sosialistisk perspektiv og politisk lederskap.