Kroatia: Høyreorientert sosialdemokrat vant førsterunden i presidentvalget

Av Markus Salzmann
30 December 2019

Førsterunden av presidentvalget i det seneste EU-medlemslandet Kroatia ble vunnet av Zoran Milanović, den sosialdemokratiske kandidaten (SDP). Det er nå duket for en valgduell den 5. januar, med Milanović som utfordrer den sittende høyreorienterte presidenten Kolinda Grabar-Kitarović fra regjeringspartiet HDZ.

Milanović fikk rundt regnet 30 prosent av stemmene, mens Grabar-Kitarović fikk rundt 27 prosent oppslutning. Den partiuavhengige høyreekstremisten Miroslav Škoro fikk 24 prosent av stemmene og ble støttet av forskjellige nasjonalistiske og åpent fascistiske partier. Alle de andre kandidatene, som stort sett representerte regionalpartier eller andre småpartier, lå langt etter og spilte ingen rolle.

Selv om presidentens oppgaver i det vesentlige er seremonielle, vil et valgnederlag for regjeringspartiet HDZ svekke det betydelig under oppkjøringen til neste års parlamentsvalg. Forøvrig skal Kroatia overta presidentskapet i Den europeiske union (EU) fra den 1. januar 2020, og har også som siktemål å bli medlem av eurosonen.

Alle presidentkandidatene er dypt foraktet og diskrediterte blant brede lag av befolkningen. Følgelig var også valgdeltakelsen på knappe 39 prosent.

Sittende Grabar-Kitarovićs parti HDZ danner regjeringen i Zagreb, som under statsminister Andrej Plenković står for en hensynsløs høyreorientert kurs. Brutale «tilbakeskyvninger», dvs. ulovlige deportasjoner over grensa til Bosnia-Herzegovina, er uoffisielt beordret av regjeringen. På hjemmebane trakasserer regjeringen vedvarende flyktninger og utlendinger. De siste månedene har spenningene med Serbia igjen tiltatt.

For å kunne oppfylle kravene fra EU og IMF implementerer HDZ antisosiale reformer. Inneværende år ble en «reform» av pensjonene vedtatt, arbeidslovene ble innstrammet og ytterligere sosiale nedskjæringer iverksatt. Samtidig øker regjeringen militærutleggene massivt. For tiden anvendes 6,7 milliarder kuna (NOK 8,872 milliarder) på militæret; og budsjettet skal økes med 40 prosent innen 2024. Andre NATO-krav inkluderer moderniseringen av militærutstyr.

Senest angrep regjeringen i samarbeid med domstolene arbeideres grunnleggende demokratiske rettigheter. Eksempelvis ble en streik av vegarbeidere forbudt. I fjor ble en streik ved Croatia Airlines forbudt med begrunnelsen at den ville skade foretaket.

Grabar-Kitarović er nå for sluttrunden på jakt etter Škoros og det ekstreme høyres stemmer. Folkemusikeren og forretningsmannen Škoro var selv lenge parlamentsmedlem for HDZ. Som andre forhenværende HDZ-politikere kom han i konflikt med partiledelsen over tiltaket med EU-medlemskap. I mellomtiden er han aktiv i fascistiske kretser som har støttet hans kandidatur. Škoro har blant annet oppfordret til at det utplasseres soldater ved grensa for å holde immigranter ute, og for en ytterligere intensivering av den allerede umenneskelige grensepolitikken. Han uttalte seg også til fordel for å benåde domfelte krigsforbrytere.

Den sittende presidenten valgt bevisst å avholde sitt siste politiske stevne før valget i byen Vukovar, øst i landet. Hun blir forherliget av kroatiske nasjonalister som symbol på serbiske grusomheter og for serbiske soldaters beleiring, under kampene i Jugoslavia-krigene på 1990-tallet. Bare dette var et tydelig signal til det ekstreme høyre rundt Škoro.

Partiet HDZ er selv et produkt av aggressiv kroatisk nasjonalisme. Partiet ble grunnlagt i 1989 av Franjo Tudjmann, som bare noen år senere førte landet inn i en blodig borgerkrig, og som president og hærens øverstekommanderende var personlig ansvarlig for fordrivingen av 400 000 serbere fra Kroatia. Selv om HDZ antok en EU-vennlig kurs, for å betjene den smale overklassens interesser, satte de nasjonalistiske kreftene alltid tonen.

Det faktum at Milanović fikk flest stemmer har ingenting med noen bred folkelig støtte å gjøre. Fra 2011 til 2016 ledet den tidligere diplomaten en sosialdemokratisk regjering, som i 2013 førte landet inn i EU. Før det hadde sosialdemokratene og HDZ presset gjennom brutale nedskjæringer og privatiseringstiltak som fyrte opp under arbeidsledighet og sosial elendighet.

I denne perioden foretok regjeringen harde tiltak mot flyktninger langs den såkalt Balkan-ruten. Milanović fikk grensa forseglet og deporterte flyktninger til Ungarn, vel vitende om at den høyreorienterte Orban-regjeringen hadde opprettet konsentrasjonsleirer i grenseområdet. Etter valgnederlaget i 2016 førte Milanović blant annet kampanje for den albanske nasjonalistiske statsministeren Edi Rama.

Under presidentvalgkampen lovet Milanović «normalisering», og prøvde å presentere seg som en moderat kandidat som stod imot nasjonalisme. Kroatia måtte endelig legge krigen mot Serbia bak seg, som brakte død og ødeleggelser til landet fra 1991 til 1995, men også uavhengighet, sa han.

Faktisk står Milanović for den samme reaksjonære nasjonalistiske politikken som HDZ. I 2015 beskrev han serbere som «barbarer» og erklærte Kroatia som «eldre og klokere». Før det siste parlamentsvalget holdt han en stor militærparade i Zagreb for å markere jubileet for gjenerobringen av serbiske Krajina.

Uansett hvilken kandidat som måtte vinne andrerunden i begynnelsen av januar, vil vedkommende tale for de reaksjonære sosiale og politiske interessene til en styringselite som reagerer på veksten av klassekamp, som i andre land, med en skarp forflytning til høyre.

Befolkningen har i lang tid gitt uttrykk for en tiltakende avvisning av alle etablissementets partier, som er ansvarlige for landets sosiale og politiske katastrofe. Frem til begynnelsen av desember hadde lærere vært i streik i 36 dager med 20 000 som demonstrerte i Zagreb. Nesten alle skoler var stengt, og mange elever meldte seg med i protestene. Det var den største streiken siden landets uavhengighet for snart 30 år siden. Lærere brukte streiken til å protestere mot lave lønninger og uholdbare arbeidsbetingelser.

Først etter omfattende regjeringstiltak, med bistand fra fagforeningene, ble streiken kvalt. Avtalen som ble oppnådd gir en lønnsøkning på rundt 6 prosent over to år. Dette vil bare ytterligere konsolidere de lave lønningene, og vil ikke endre de dårlige arbeidsbetingelsene og den elendige forsyningen av nødvendig utstyr for skolene.

Fagforeningene, som jobber tett med forskjellige partiklikker, presenterte dette sviket som en seier. «Vi har inngått et godt kompromiss, som gjorde det mulig for oss å oppnå det vi fra begynnelsen av ønsket,» sa Branimir Mihalinec, lederen for lærerforbundet NSZSSH.

Statsminister Plenković var også fornøyd med resultatet. Han uttalte at under ingen omstendigheter kunne streiken fortsette eller utvides, siden protester og arbeidsnedleggelser blir stadig hyppigere i andre selskaper og sektorer. Siden oktober har det eksempelvis også vært streiker ved industriselskapet Djuro Djakovic, som produserer lokomotiver, godsvogner, stridsvogner og andre militær- og anleggsmaskiner, og som i noen tid har vært i økonomiske vanskeligheter.